Konstant frykt for å bli forlatt: hva er årsakene?
Noen mennesker lider av en konstant frykt for forlatelse. Denne frykten gjør at de er urolige fordi de alltid frykter at menneskene de bryr seg om skal forlate dem. Faktisk legger de merke til alle små detaljer. De analyserer hvert ord for å bekrefte frykten de føler. De tenker ting som for eksempel “Han vil ikke være med meg. Jeg betyr ingenting for han. Han elsker meg ikke.”
Når vi starter et nytt forhold og frykter at partneren vår vil forlate oss, kan det være nettopp det som skjer. Det er fordi frykten er så stor at det blir en usunn tilknytning. Denne frykten fører til at man kontrollerer, trakasserer og viser mistillit til partneren sin. Dette vil være ekstremt skadelig for forholdet og kan føre til at det ender.
Forhold endres over tid. Vennene våre kan kanskje bestemme seg for at de ikke vil være venner med oss lenger. Liv og relasjoner endres. Dessverre lar ikke konstant frykt for forlatelse oss akseptere det faktumet. Frykt for forlatelse gjør faktisk at du tror at alle endringer i forholdet er negative.
Tilknytningen som utvikles i barndommen
For å forstå konstant frykt for forlatelse, må vi gå helt tilbake til barndommen. Vi kan knapt huske noen ting fra de tidlige årene i livet vårt. Imidlertid er dette perioden for en svært viktig prosess som vil definere hva slags forhold du vil utvikle som voksen, nemlig tilknytning.
“For å bli en uavhengig og selvsikker voksen må man ha vært et avhengig, tilknyttet og støttet barn. Med færre ord, elsket.”
-Sue Gerhardt-
Tilknytning er et emosjonelt bånd som alle barn utvikler med sine omsorgspersoner. De er menneskene som tar hånd om deres behov og sørger for at de føler seg trygge. Flere studier viser at når de utvikler frykt for forlatelse i voksen alder, er det fordi tilknytningen ikke ble utviklet på en sunn måte. Derfor antar man at disse menneskene manglet noe i barndommen. La oss diskutere dette videre.
Faktorer som fører til konstant frykt for forlatelse
- Mangel på kjærlighet. Dersom et barns omsorgspersoner ikke klemmer dem, eller viser andre fysiske tegn på hengivenhet, vil de vokse opp med en manglende følelse av kjærlighet. Dette kan også skje dersom foreldre ikke sier gode ting eller gir komplimenter til barna.
- Fraværende omsorgspersoner. De med frykt for forlatelse føler at foreldrene ikke ga dem nok oppmerksomhet under oppveksten. Kanskje de var for fokuserte på sine egne liv, bare var fraværende eller var opptatte hele tiden. Uansett hva årsaken er, påvirker dette fraværet barna dypt.
- Våre foreldres forhold. Våre foreldres forhold vil hjelpe til med å innplante troen på at de ikke vil forlate oss. Utroskap, for eksempel, er svært ødeleggende for et barns følelse av sikkerhet. Dette vil få dem til å tro at alle er utro og at alle deres partnere alltid vil forlate dem.
Konstant frykt for forlatelse er veldig anstrengende, men det er en forsvarsmekanisme folk utvikler som barn. I stedet for å utvikle en sikker tilknytning, utviklet disse menneskene en usikker tilknytning. På grunn av dette vil ikke personen være i stand til å stole på partneren sin og derfor være svært forsiktig. Men de vil også være avhengige av partneren for å tilfredsstille behovet deres for kjærlighet og hengivenhet.
Gjentagelse av de samme mønstrene
Hvis du har en konstant frykt for forlatelse, har du mest sannsynlig vært i forhold der partneren din har vært utro, har vært for knyttet til foreldrene sine eller ikke har gitt deg nok oppmerksomhet av ulike grunner. Ubevisst, gjentar du de samme mønstrene av forlatelse du opplevde gjennom barndommen. Forskjellen er at nå skjer det i andre sammenhenger og med andre mennesker.
Når vi endelig innser at vårt forhold til foreldrene våre har en innvirkning på vårt liv som voksne, kan vi ofte føle sinne mot dem eller klandre dem. Vi må imidlertid huske at de gjorde det beste de kunne. Nå som du er voksen, er du ene og alene ansvarlig for de avgjørelsene du tar. Å klandre andre vil ikke hjelpe i det hele tatt. Du må bare fortsette å jobbe med deg selv, ikke imot.
Det beste du kan gjøre for å helbrede den usunne typen tilknytning du lærte i barndommen, er å jobbe med selvtilliten din. Dette vil hjelpe deg med å slutte å være avhengig av andre for å dekke behovene dine. Å forbedre selvtilliten din vil hjelpe deg med å stole på deg selv og andre. På denne måten kan du utvikle sunne relasjoner.
Husk at du ikke kan endre det som skjedde med deg i barndommen. Du kan imidlertid bestemme deg for å jobbe med deg selv og løse problemene dine. Ta kontroll over dine egne følelser. Veien til sunne relasjoner er ikke lett å gå, men når du har kommet deg på vei er det absolutt verdt det.
