Kognitiv psykologi: Hva er det og hvem var det som grunnla det?

Tidlig på 1960-tallet ble det stilt store spørsmålstegn ved atferdspsykologiens relevans for forståelsen av mentale prosesser. Det er på dette tidspunktet den kognitive psykologien blir født.

Skrevet og verifisert av psykologen Alicia Escaño Hidalgo.

Siste oppdatering: 15 april, 2024

Kognitiv psykologi er for tiden en av de mest innflytelsesrike og effektive terapiene som brukes i gjenoppretting fra psykiske lidelser. Selv om “kognitiv” ikke er et veldig vanlig begrep, er det svært vanlig i atferdsvitenskapens verden.

For alle som ikke er særlig kjent med psykologi, la oss si at “kognitiv” er et synonym for kunnskap eller tanke.

Kognitiv psykologi er derfor studiet av menneskelig atferd fokusert på ikke-observerbare, mentale aspekter. De er aspekter et sted mellom stimulansen og den observerbare responsen.

I mer forståelige termer søker kognitiv psykologi å vite hvilke ideer som blomstrer i pasientens sinn og hvordan disse påvirker deres følelsesmessige respons og atferdsrespons. Hvordan påvirker disse ideene hvordan de føler seg og hva gjør de med det det?

I disse dager er kognitiv terapi ofte brukt til å løse alle slags psykologiske problemer. Dette skyldes at det handler om å observere hvordan disse kognisjonene eller tankene påvirker pasientens oppførsel. I mange tilfeller bestemmer disse kognisjonene selv deres oppførsel.

Derfor fokuserer behandling fra dette perspektivet på å identifisere disse tankene, troen og mentale ordninger, som ikke samsvarer med virkeligheten og, i noen tilfeller, som er overdrevne. Det virker gjennom en debatt som består av å stille spørsmål som skaper tvil over disse kognisjonene.

For det første skal personen eller pasienten identifisere og stille spørsmål om sin egen tro. Da vil de være forberedt på å reformulere dem og skape nye kognisjoner. Forhåpentligvis vil de være kognisjoner og tanker mer i tråd med objektiv virkelighet.

Den kognitive revolusjonen

På 50-tallet var det rådende paradigmet atferdspsykologi eller læringspsykologi. Gitt, det klarte å forklare et mangfold av psykologiske fenomener.

Men det var fortsatt ganske begrenset, siden det bare kunne forklare det observerbare. Alt mellom stimuli og respons ble ansett som en epifenomen. Det var den såkalte atferdsmessige “svarte boksen” og var merket som irrelevant til observerbar oppførsel.

Når atferdsmessig tilnærming kom til en blindgate, begynte det å bli gitt betydning til andre fenomener. For eksempel, fenomenene som skjedde i våre sinn mellom øyeblikket vi fikk en stimulans og øyeblikket vi ga et svar. Det var da forskerne begynte å studere prosessene med resonnement, språk, hukommelse og fantasi.

Det samme skjedde med Sigmund Freuds psykoanalyse, en trend som også styrte på den tiden. Den var heller ikke i stand til å gi svar på mange psykiske lidelser, til tross for hvor revolusjonerende den var.

Grovt sett er det noen undersøkelser som førte til fremveksten av kognitiv psykologi, slik som:

• Fremskrittene innen datavitenskap og beregning (Turing, Von Neumann …), noe som gjorde det mulig å lage maskiner som er programmerbare og i stand til å ta avgjørelser. De gjorde det ved å skape noe som er sammenlignbart med menneskets sinn og hvordan det kan behandle informasjon.
• Fremskritt i cybernetikk, i hendene på Wiener.
• Teorier om informasjon med Shannon, som oppfattet informasjon som et valg og reduksjon av alternativer.

Hvilke forfattere formulerte kognitiv psykologi?

Som vi forklarte tidligere, kom kognitiv psykologi ut av begrensningene av behaviorisme, som ikke kan forklare, for eksempel, hvorfor det er mennesker som reagerer annerledes selv etter å ha fått samme kondisjonering. De mest kjente representantene som ga kognitiv psykologi et sete i atferdsvitenskapens verden var:

F.C. Bartlett

Han var den første professoren i eksperimentell psykologi ved University of Cambridge. Hans hovedpostulat var teorien om ordningen i sinnet, der han opprettholdte at tanker, som minner, er prosesser som kan rekonstrueres.

Ved å lese fabler til deltakerne i studiene, fant han at de ikke kunne huske dem bokstavelig talt, selv om historiene ble lest flere ganger. Men det han fant var at disse menneskene hadde større sannsynlighet for å huske hva som passet inn i deres tidligere mentale mønstre.

Jerome Bruner

For denne forfatteren er det tre former for læring: den enaktive, det ikoniske og det symbolske. Han etablerte at en teori for undervisning må fokusere på fire hovedaspekter.

• Predisposisjon til læring
• Måtene som en kunnskapsdel ​​kan struktureres på
• Sekvensene for å presentere materialet
• Naturen og rytmen av belønning og straff

Den viktigste delen av hans teori var dette: en student ville lære mer og raskere om han var involvert i den kunnskapen han prøvde å skaffe seg og anvendte den.

Gardner

Han formulerte den berømte teorien om flere intelligenser, der intelligenser ville være evnen til å organisere tanker og koordinere dem med handlinger. Hver person vil ha minst åtte typer intelligenser eller kognitive evner.

Disse intelligensene er semi-autonome, men de fungerer som et team (integrert) i individets sinn. Hver person vil også utvikle en type intelligens i større grad enn de andre på grunn av kulturell vekt.

Jeffrey Sternberg

Sternberg er best kjent for sin triangulære teori om kjærlighet. Ifølge den, består fullkommen kjærlighet av tre elementer: intimitet, lidenskap og engasjement.

I sin tur postulerte han også den triarkiske intelligensteorien, som sier at intelligens er en mental aktivitet rettet mot å tilpasse seg, velge, og forme relevante miljøer i det aktuelle emnet. Intelligens, ifølge denne forskeren, ville bli demonstrert i hvordan hver og en av oss konfronterer eller fremmer endringer.

David Rumelhart

Han er en veldig innflytelsesrik forfatter av teorien om mentale ordninger. Ifølge denne forskeren er mentale ordninger representasjoner av generelle begreper som er lagret i hukommelsen, som hjelper oss med å organisere verden. Hans teori forklarer hvordan verden er representert i vårt sinn, og hvordan vi bruker den informasjonen til å samhandle med verden.

Jean Piaget

Han er en av de viktigste forfatterne for kognitiv psykologi. Han formulerte teorien om kognitiv utvikling i faser. Disse stadiene er preget av besittelse av kvalitativt forskjellige logiske strukturer. Strukturer som står for visse kapasiteter og pålegger visse barns begrensninger.

Det er mange andre representanter for kognitiv psykologi, som Vygotsky, Erikson eller Ausubel som fortjener et sted på denne listen. I hvert fall forårsaket deres bidrag en revolusjon i psykologi.

På grunn av hva disse mennene gjorde, har psykologi tatt gigantiske fremskritt fremover. Behaviorisme er fortsatt relevant og til og med kombinert med kognitivisme. Men sistnevnte har vært et stort fremskritt over det vi visste for flere tiår siden. Det har forbedret behandlingen av ulike psykiske lidelser. Depresjon for eksempel, kan nå behandles mye mer effektivt.

Men kognitiv psykologi er heller ikke fritatt for begrensninger. Grunnen er kritikk som omhandler antakelsen om at mentale prosesser og atferd er adskilte. Eller, faktisk, at den førstnevnte foregår sistnevnte.