Koblingen mellom ensomhet og det psykotiske spekteret

Ensomhet kan ha en ødeleggende effekt på gjennomsnittsmennesket. Så hvordan påvirker det mennesker med psykose? Finn det ut her.
Koblingen mellom ensomhet og det psykotiske spekteret
Gorka Jiménez Pajares

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 21 mai, 2023

Uønsket ensomhet kan etterlate oss uten håp. De på det psykotiske spekteret er enda mer utsatt for å oppleve det. For disse personene, kan effektene være hjerteskjærende.

Ensomhet betyr vanligvis isolasjon. Det er som en grusom saks som klipper trådene som forbinder oss med andre mennesker, og fratar oss alt som en solid sirkel av støtte rundt oss kan gi.

«Påtvunget ensomhet er sinnets fengsel.»

– Stephen King –

Uønsket ensomhet

Gabriel García Márquez sa at «ensomhet forgifter hjertet når den er uønsket». Dette kan godt være sant. Ensomhet er faktisk et folkehelseproblem i en god del av verden, spesielt i de mer utviklede landene. Dessuten, til tross for alvoret, blir det ofte ignorert.

Effektene av ensomhet på kropp og sinn er katastrofale (Luo et al., 2012). For eksempel er det mer sannsynlig at pasienter lider av depresjon, dør for tidlig eller utvikler symptomer på det psykotiske spekteret.

Som vi nevnte tidligere, opplever personer med psykotiske lidelser ensomhet mer alvorlig. Dette er fordi de ofte viser fattige sosiale strukturer fordi deres sosiale nettverk er flyktige og knappe eller til og med ikke-eksisterende.

Dette er det dystre landskapet som de på det psykotiske spekteret (minst én prosent av verdens befolkning) møter på daglig basis. Bevis tyder på at åtte av ti pasienter rapporterer denne følelsen (Lim et al., 2017). Det er en kvelende og øde opplevelse.

«Uønsket ensomhet er en endeløs ørken.»

– Pearl S. Buck –

Kvinne på huske under solnedgang
Å ha en psykotisk lidelse øker effekten av ensomhet.

Sosialt nederlag

Den sosiale nederlagshypotesen antyder at sosiale vansker er en risikofaktor for psykotiske spektrumforstyrrelser (Hawkley et al., 2010). Eksperter har også funnet assosiasjoner mellom denne følelsen og følgende elementer (Lim et al., 2018):

  • Paranoia
  • Negative symptomer
  • Negativ tro om verden

«Den største ensomheten – å ikke finnes i noens tanker.»

– Stig Johansson –

I denne spesielle sammenhengen er det å føle seg ensom ofte relatert til positive symptomer. Dette er hallusinasjoner og vrangforestillinger. I tillegg har sosiale medier-kontakter (hovedsakelig familie og venner) til disse personene blitt studert. Resultatene er ganske triste.

Det ser ut til at personer med psykose som vanemessig og brutalt opplever ensomhet, sannsynligvis har venner som også er ensomme. Dette antyder at ensomhet er en «klebrig» følelse som tiltrekker seg, som en magnet, andre mennesker som er dens fanger.

Ifølge induksjonsteorien fungerer ensomhet som et «svart hull» som påvirker nivået av ensomhet til individene som den lidende samhandler med, og gir tilbake denne følelsen og øker den (Cacciopo et al., 2009).

«Ensomhet har vært knyttet til utviklingen av psykotiske opplevelser.»

– Anson K.C. Chau –

Effekten av ensomhet på det psykotiske spekteret

I den psykotiske konteksten blir konsekvensene av denne ødeleggende følelsen reprodusert eksponentielt. Det er mange studier som undersøker denne koblingen. I dag skal vi fokusere på en studie utført av Dr. Michelle H. Lim (2018). Hun uttaler at:

  • Ensomhet er nært knyttet til auditive hallusinasjoner.
  • Det produserer stigma. Pasienter rapporterer at de føler seg mindre sosialt støttet. Derfor blir de ofte oppfattet som inkompetente.
  • De føler seg ekstremt misfornøyd med livet. Dette skyldes det faktum at de lider av psykotiske symptomer samt håpløsheten til ensomhet.
  • De er ofte på sykehus. Hvis de har lite eller ikke noe sosialt nettverk, tror de kanskje at det eneste som er igjen for dem er å bli tatt vare på av helsepersonell.
  • Ensomhet multipliserer risikoen for å lide av en cocktail av kliniske entiteter. For eksempel depresjon og selvmordsatferd.
  • Når de oppfatter og vet at de har støtte og omfattende nettverk av venner, øker deres trivsel. Derfor ville det vært interessant om intervensjoner var fokusert på å fremme deres sosiale univers.
  • Så lenge pasienter fortsetter å oppleve høye nivåer av ensomhet, er det usannsynlig at de blir bedre. Bedring er knyttet til store støttenettverk. De har potensial til å redusere oppfatningen av ensomhet.

«Ubedt ensomhet er den største av alle grusomheter.»

– Ellen Glasgow –

Bekymret mann som sitter på gulvet ved siden av et stort vindu med hvite gardiner
Å fremme omfattende nettverk av venner er en gunstig ressurs mot ensomhet, spesielt hos de som er rammet av en lidelse.

Ensomhet, angst og det psykotiske spekteret

I tillegg til de nevnte depressive symptomene er det flere koblinger. Faktisk kan ensomhet være middelet som får den som lider av psykose til å oppleve høye nivåer av angst. I sin tur er dette knyttet til paranoide vrangforestillinger.

Som vi nevnte tidligere, kan effektene av ensomhet være hjerteskjærende. De kan til og med være det hos individer som ikke er på spekteret. Imidlertid multipliseres dens skadelige virkning raskt hos dem som er det.

Fra samfunnets perspektiv må vi gjennomgå stigmaet som gis til lidende. Psykisk helsepersonell kan hjelpe dem via intervensjoner som fremmer genereringen av brede, rike og funksjonelle sosiale nettverk. Disse kan sette bremsene på og stoppe den lidendes ensomhet fra å forsterke og plage dem.

«Ensomhet er det grusomste selskapet når du ikke vil ha det.»

– Lord Byron –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Anson K. C. Chau, Chen Zhu & Suzanne Ho-Wai So (2019) Loneliness and the psychosis continuum: a meta-analysis on positive psychotic experiences and a meta-analysis on negative psychotic experiences, International Review of Psychiatry, 31:5-6, 471-490, DOI: 10.1080/09540261.2019.1636005 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31331209/
  • Cacioppo JT, Fowler JH, Christakis NA (2009) Solo en la multitud: la estructura y propagación de la soledad en una gran red social. J Pers Soc Psychol 97:977–991. https://doi.org/10.1037/a0016076
  • Hawkley, L. C., & Cacioppo, J. T. (2010). Loneliness matters: A theoretical and empirical review of consequences and mechanisms. Annals of behavioral medicine, 40(2), 218-227. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3874845/
  • Lim, M. H., Gleeson, J. F., Alvarez-Jimenez, M., & Penn, D. L. (2018). Loneliness in psychosis: a systematic review. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 53, 221-238. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29327166/
  • Luo, Y., Hawkley, L. C., Waite, L. J., & Cacioppo, J. T. (2012). Loneliness, health, and mortality in old age: a national longitudinal study. Social science & medicine (1982)74(6), 907–914. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2011.11.028
  • Michalska da Rocha, B., Rhodes, S., Vasilopoulou, E., & Hutton, P. (2018). Loneliness in psychosis: a meta-analytical review. Schizophrenia bulletin, 44(1), 114-125. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28369646/

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.