Klüver-Bucys syndrom: Tapet av frykt

22 juli, 2020
Klüver-Bucys syndrom er et godt eksempel på rollen amygdala og tinninglappen spiller i atferden vår. Les videre for å lære mer!

Klüver-Bucys syndrom er et av de mest ekstreme eksemplene på hvordan forandringer i nervesystemet kan vende opp og ned på en persons liv.

Tenk deg at det finnes en liten del av din hjerne som er ansvarlig for følelsene av frykt og avvisning. Tenk deg nå at denne lille delen blir skadet og du ikke lenger frykter noe. Du tenker kanskje, “Wow, det må være fantastisk”, men virkeligheten ser annerledes ut. Selv om ingen liker å oppleve frykt, så er det en følelse som er essensiell for vår overlevelse.

Denne fundamentale lille delen av hjernen kalles for “amygdala”. Endringer i, eller elimineringen av, amygdala kan lede til Klüver-Bucys syndrom. Dette syndromet karakteriseres av tap av frykt og hemninger. Syndromet leder blant annet til en risikofylt adferd, forstyrret kosthold og dysfunksjonell seksuell aktivitet.

Klüver-Bucys syndrom

Heinrich Klüver and Paul Bucy var de som identifiserte dette syndromet og det har derfor fått sitt navn etter dem. De to doktorene fjernet tinninglappe hos Rhesus-aper for å utforske dens funksjoner. Det de oppdaget var bekymringsfullt. Ved å endre på denne strukturen fremkalte de følgende symptomer:

  • Oral adferd: Apene hadde impulsen til å utforske alle objekt med munnen, som om det var den eneste måten å gjøre det på.
  • Hyperseksualitet. Man observerte en kraftig økning i deres seksuelle aktivitet.
  • Visuel agnosi: Apene hadde vansker for å kjenne igjen objekt eller mennesker med synet.
  • Emosjonelle forandringer. Apene manglet motivasjon og forandret sjelden ansiktsuttrykk. Den viktigste emosjonelle forandringen var uten tvil fraværet av frykt. Stimuli som vanligvis ville generert skrekk hos disse apene trigget nå ingen reaksjon.

Klüver-Bucys syndrom hos mennesker

Selv om symptomatologien hos mennesker er ganske lik den hos aper er det allikevel noen viktige forskjeller. Den tvangsmessige og vilkårlige atferden er spesielt framtredende. Man kan også se en betydelig endring i evnen til sosialt samvær. Blant de vanligste symptomene finner vi:

  • Fravær av frykt. Vedkommende har impulsen til å interagere med potensielt farlig stimuli, noe vi vanligvis lærer oss å unngå.
  • Vilkårlig kosthold. Ikke bare har de et tvangsmessig forhold til mat, men de kan også forsøke å nære seg på farlige substanser som plast eller avføring.
  • Seksuell adferd. Deres seksualitet virker grenseløs. Individet viser en økning i alle former for seksuell aktivitet og nivåene når det gjelder sperrer og hemninger er lave.
  • Tvangsmessig oral adferd. Personer med dette syndromet tenderer til å utforske alt via munnen på en tvangsmessig måte.
  • Fravær av sperrer. Dette tapet påvirker alle områdene av en persons personlighet, men også det visuelle. Vedkommende overreagerer på all visuell stimuli som om det ikke fantes noe filter mellom dem selv og det de ser.
  • Manglende evne til gjenkjenning. Personen mister evnen til å kjenne igjen familie og venner. Derfor har de også en holdning overfor disse personene som de aldri ville hatt om de hadde klart å gjenkjenne dem.
Bildet av hjernen der tinningslappen er fremhevet

Fravær av hemninger

Frykt og avvisning beskrives ofte som negative, uønskede følelser. Denne beskrivelsen er i tillegg til å være overfladisk, også meningsløs på et biologisk og evolusjonært nivå. Frykt, avvisning og hemning er følelser som hjelper oss å interagere med våre omgivelser på en funksjonell måte.

Endret adferd

Den manglende evnen til å samhandle med andre kan ha svært alvorlige konsekvenser. Klüver-Bucys syndrom er et tydelig eksempel på det. Det er individets manglende evne til å skille mellom impulser og handlinger som ser ut til å produsere disse symptomene. Denne tilstanden forverres av at vedkommende ikke klarer å kjenne igjen menneskene de har rundt seg. Noe som gjør det umulig for dem å gjenvinne minner av emosjonelle bånd til sine nære og kjære.

De organiske forandringene

Forandringene vi nettopp har nevnt har sin etiologi i den strukturelle endringen av visse organer i nervesystemet:

  • Tinninglappen: Denne lappen er ansvarlig for bearbeidelsen av språk. I tillegg etablerer den et bånd mellom visuell stimuli og dets emosjonelle innehold i hukommelsen. Visuel agnosi manifesteres hovedsakelig på grunn av en endring i denne strukturen.
  • Amygdala. Amygdala er en subkortikal struktur ansvarlig for emosjonell prosessering. Når en stimuli oppleves som truende aktiveres denne delen av hjernen og tar dermed føringen for hvordan vi responderer på denne trusselen, om vi velger å flykte eller å kjempe. Det er en fundamental mekanisme for alle pattedyrs overlevelse.
  • Bunter av hvit substans. Dette er hovedsakelig en konsentrasjon av aksoner hvis mål er å knytte sammen flere deler av nervesystemet på et subkortikalt nivå.
Amygdale fremheves som en liten rosa prikk i hjernen.

Årsaker til Klüver-Bucys syndrom

De strukturelle forandringene vi her har snakket om kan ha en rekke ulike forklaringer og uttrykk. Blant de vanligste kan vi nevne:

  • Infeksjoner og virussykdommer. Hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse er blant de vanligste. Infeksjonen eller betennelsen ødelegger nervevevet.
  • Skader. Et vanlig eksempel her er traumatiske hjerneskader, som regel et resultat av ulykker. Skaden må være alvorlig for at den skal kunne påvirke subkortikale strukturer som amygdala. Kirurgiske skader kan være en annen årsak.
  • Demens. Klüver-Bucys syndrom er ofte relatert til Alzheimer eller Picks sykdom. I disse to sykdommene er det en degenerasjon av nervevevet på det subkortikale nivået som kan påvirke tinninglappen. I dette tilfellet utarmes de fleste mentale evner.
  • Svulst. Trykket og den metabolske ubalansen som kommer fra en svulst kan lede til flere av symptomene ved Klüver-Bucys syndrom. Svulster oppdages som regel i området rundt panne- og tinninglappen.
  • Epilepsi. En endring i tinninglappen på et elektrisk nivå kan produsere en hyperaktivitet som påvirker nevervevet, hovedsakelig ved baner for hvit substans.
  • Hjerneslag. Blødninger årsaket av blodtap eller okklusjon er andre viktige bestanddeler i etiologien til dette syndromet.

Behandlinger

Behandlinger for dette syndromet er like vanskelige som de er begrensede. Dette fordi det ikke er mulig å gjenopprette nevervevet. De fleste former for behandling krever legemidler for å lindre symptomene på mistilpasset adferd.

Målet for de første intervensjonene er å redusere skadens påvirkning på hjernen. Et eksempel på dette kan være å reversere en blødning som skjer under et slag. Det er ofte vanskelig å forutse dette syndromet ettersom konsekvensene av en slik skade på en persons adferd ofte er subtile til å begynne med.

Et positivt tegn er hvordan utviklingen innen nevrovitenskapen og rehabiliteringsteknikker har ført til forbedringer i pasienters livskvalitet. Klüver-Bucys syndrom er et tydelig eksempel på hvordan forandringer i nervesystemet vårt har viktige konsekvenser for vårt daglige liv. Familie og venner til en person med Klüver-Bucys syndrom lider da vedkommende ikke lenger kjenner dem igjen. Derfor er også terapeutisk arbeid med og for familie og venner svært viktig.

  • Klüver, H. & Bucy, P. (1997). Preliminary analysis of functions of the temporal lobes in monkeys. 1939. J. Neuropsychiatry Clin. Neurosci. 9 (4):606-620