Kjennetegn på personer med lav selvfølelse
Selvfølelse, som en dimensjon som er følsom for hendelser – både indre og ytre – varierer gjennom livet ditt. Dette skjer fordi oppfatningen av din personlige verdi er nært knyttet til de positive og negative milepælene i historien din. I denne artikkelen utforsker vi hovedkarakteristikkene til personer med lav selvfølelse og inkluderer noen tips for å jobbe med det.
Selvfølelse kan forstås som måten du gjør vurderinger om deg selv. De kan være positive eller negative.
Mange av de negative vurderingene du gjør om deg selv er et resultat av sammenligningen mellom ditt “virkelige selv” og et “ideelt jeg”. Noen ganger er dette idealet bygget fra ambisiøse modeller for skjønnhet, berømmelse og rikdom. Men hvis det ikke er basert på dine virkelige egenskaper, kan det påvirke hva du føler om deg selv negativt.
Disse vurderingene du gjør om deg selv er subjektive og er ofte lastet med høy emosjonalitet. Med andre ord, de er nært knyttet til følelsene du opplever overfor deg selv.
En av hovedkarakteristikkene til personer med lav selvfølelse er negativt selvsnakk. Faktisk etablerer de en indre dialog der deres prestasjoner, vekst eller innsats – elementene som snakker godt om dem – utelates. På denne måten nærer dialogen deres følelser som usikkerhet og selvtvil.
Andre karakteristiske trekk er som følger.
1. Usikkerhet og mangel på selvsikkerhet
Personer med lav selvfølelse har en tendens til å være usikre og ubesluttsomme. Det kan være vanskelig for dem å ta avgjørelser eller ta risiko, da de frykter å ta feil og gjøre feil. Dermed opplever de kontinuerlig skyldfølelse og anger, både for feilene de har gjort og mulighetene de har gått glipp av.
2. Frykt for negative vurderinger
Knyttet til ovenstående viser personer med selvfølelseproblemer overdreven bekymring for det de sier. Med andre ord, de har en tendens til å ta hensyn til det de forstår som andres mening, og gir det for stor betydning.
I tillegg er de redde for å bli vurdert negativt. Dette fører ofte til at de blir inaktive. Det er fordi frykten for negativ dømming og feiltakelse lammer dem, og de er ikke i stand til å fullføre noen oppgave. Dessuten kan denne formen for usikkerhet ofte projisere seg inn i deres yrkesliv og skade det betydelig.
3. Unngåelsesatferd
Det er også mulig at denne frykten oppmuntrer til unngåelsesatferd mot nye utfordringer på grunn av frykt for å mislykkes og gjøre feil. Det kan også være en tendens til å ønske å holde seg i bakgrunnen, være usynlig, og dermed unngå å trekke oppmerksomhet til seg selv.
Noen mennesker med lav selvfølelse er også sjenerte og opplever vanskeligheter med å dele følelsene sine.
4. Mangel på selvhevdelse
Et trekk ved lav selvfølelse er ofte mangel på selvhevdelse. Med andre ord en redusert evne til tydelig å uttrykke sine ønsker og behov.
I tillegg kan det være en tendens til at de ikke klarer å si ‘nei’, og ender opp med å gjøre uønskede forpliktelser eller gjøre handlinger mot sin vilje.
5. Emosjonell avhengighet
Emosjonell avhengighet og idealisering av andre er også kjennetegn på lav selvfølelse. Faktisk kan disse menneskene bygge ideelt perfekte versjoner av de som står dem nær, spesielt de som de er følelsesmessig avhengige av.
6. Forvrengt selvoppfatning
En annen viktig egenskap forbundet med lav selvfølelse betyr at den lidende nekter å akseptere sine egne prestasjoner og potensiale.
Lav selvfølelse kan også føre til at de er for kritiske, lite fleksible og krevende overfor seg selv. Denne holdningen øker forekomsten av følelsesmessig avhengighet vi nevnte ovenfor.
7. Tendens til selvsabotasje
Til slutt, tendensen til å tenke ting som “jeg er ikke heldig” eller “det vil jeg aldri klare” er også et kjennetegn på personer med lav selvfølelse. De kan også utvise negative holdninger og vise liten vilje til å endre seg.
Hvordan styrke selvfølelsen?
Hvis du føler at du kanskje lider av lav selvfølelse, er det heldigvis tiltak du kan gjøre for å føle deg bedre med deg selv. Du har faktisk muligheten til å jobbe bevisst med måten du evaluerer deg selv på og oppnå resultater som vil være til nytte for deg.
Strategier, for eksempel dagbokskriving og registrering av hvordan disse prestasjonene får deg til å føle deg, kan bidra langt mot å styrke selvfølelsen din. Dette er fordi det vil hjelpe deg å gjenkjenne triumfene dine og vil drive deg til å forfølge nye mål dag for dag.
Det er også viktig å ta en titt på hvordan du uttrykker tankene dine. Er du for eksempel selvhevdende? Hvordan setter du grenser for andre på de områdene som angår deg?
Til slutt kan du søke profesjonell hjelp for å prøve å identifisere opprinnelsen til disse negative følelsene overfor deg selv. Så, når du har gjenkjent dem, kan du begynne å endre dem.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Behar, R., Gramegna, G., & Arancibia, M. (2014). Perfeccionismo e insatisfacción corporal en los trastornos de la conducta alimentaria. Revista chilena de neuro-psiquiatría, 52(2), 103-114. https://www.scielo.cl/scielo.php?pid=S0717-92272014000200006&script=sci_arttext
- Don, B. P., Girme, Y. U., & Hammond, M. D. (2019). Low self-esteem predicts indirect support seeking and its relationship consequences in intimate relationships. Personality and Social Psychology Bulletin, 45(7), 1028-1041. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0146167218802837
- Du, H., King, R. B., & Chi, P. (2017). Self-esteem and subjective well-being revisited: The roles of personal, relational, and collective self-esteem. PloS one, 12(8), e0183958. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5571946/
- Gabriel, A. S., Erickson, R. J., Diefendorff, J. M., & Krantz, D. (2020). When does feeling in control benefit well-being? The boundary conditions of identity commitment and self-esteem. Journal of Vocational Behavior, 119, 103415. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0001879120300403?via%3Dihub
- Giraldo, K. P., & Holguín, M. J. A. (2017). La autoestima, proceso humano. Revista Electrónica Psyconex, 9(14), 1-9. https://revistas.udea.edu.co/index.php/Psyconex/article/view/328507
- Helguera, G. P., & Oros, L. B. (2018). Perfeccionismo y autoestima en estudiantes universitarios argentinos. https://ri.conicet.gov.ar/handle/11336/85584
- Herrera Hernández, J. M., Barranco Expósito, M. D. C., & Melián Medina, C. (2004). La autoestima como predictor de la calidad de vida en los mayores. https://rabida.uhu.es/dspace/handle/10272/172
- Kille, D. R., Eibach, R. P., Wood, J. V., & Holmes, J. G. (2017). Who can’t take a compliment? The role of construal level and self-esteem in accepting positive feedback from close others. Journal of Experimental Social Psychology, 68, 40-49. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0022103116302943?via%3Dihub
- López, A. D. C. M. (2018). Autoestima y toma de decisiones en el campo profesional. Revista Vinculando. https://vinculando.org/wp-content/uploads/kalins-pdf/singles/autoestima-y-toma-de-decisiones-en-el-campo-profesional.pdf
- Márquez, M. D. M. S., Jurado, M. D. M. M., Fuentes, M. D. C. P., Linares, J. J. G., Martín, A. B. B., & Martínez, Á. M. (2017). Análisis de la relación existente entre el apoyo social percibido, la autoestima global y la autoeficacia general. European Journal of Health Research:(EJHR), 3(2), 137-149. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=6219433
- Marín-Ocmin, A. (2019). Dependencia emocional y autoestima: relación y características en una población de jóvenes limeños. CASUS. Revista de Investigación y Casos en Salud, 4(2), 85-91. https://casus.ucss.edu.pe/index.php/casus/article/view/176
- Paz, V. (2014). Investigación del efecto de la autoestima en las interacciones sociales. https://www.colibri.udelar.edu.uy/jspui/handle/20.500.12008/20490
- Peel, R., & Caltabiano, N. (2021). The relationship sabotage scale: an evaluation of factor analyses and constructive validity. BMC psychology, 9(1), 146. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8449894/
- Rogers, C. R. (1952). ” Client-Centered” Psychotherapy. Scientific American, 187(5), 66-75. https://www.jstor.org/stable/24944053
- Tamez Osollo, A. I. (2016). Integración de modelo cognitivo-conductual y terapia centrada en soluciones en un caso de falta de asertividad y baja autoestima (Doctoral dissertation, Universidad Autónoma de Nuevo León). http://eprints.uanl.mx/13816/
- van den Berg, P. A., Mond, J., Eisenberg, M., Ackard, D., & Neumark-Sztainer, D. (2010). The link between body dissatisfaction and self-esteem in adolescents: similarities across gender, age, weight status, race/ethnicity, and socioeconomic status. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine, 47(3), 290–296. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2923488/
- Vázquez-Morejón Jiménez, R. (2018). La evitación experiencial y la autoestima como factores de vulnerabilidad psicosocial en los trastornos emocionales:¿ variables independientes o relacionadas?. https://idus.us.es/handle/11441/70231