Karakteristikkene til bortskjemte barn og hvordan man setter grenser for dem

Bortskjemte barn verdsetter ikke det de har, fordi de alltid får det de vil ha. Derfor må du pålegge dem grenser.

I denne artikkelen skal vi snakke om bortskjemte barn, eller rettere sagt, barn som viser bortskjemt oppførsel. Det er to variabler som spiller en viktig rolle her. På den ene siden har vi temperamentet til hvert barn som påvirkes av genene deres. På den annen side har vi oppdragelsen deres. Når oppdragelsen skiller seg ut på grunn av mangel på grenser eller koherens, er det lett for barn å begynne å utvikle bortskjemt oppførsel.

Nøkkelen ligger i å lære å sette grenser og fremfor alt å forsterke passende oppførsel. Dette vil bevege barnet bort fra å få uberettigede raserianfall for å få det de vil ha. Her snakker vi om fire spesifikke karakteristikker på bortskjemte barn, mulige årsaker til deres oppførsel og hvordan man lærer å sette grenser for dem.

Karakteristikkene til bortskjemte barn

1. De prøver å slippe unna med det

En av karakteristikkene til bortskjemte barn er at de er i stand til å gjøre praktisk talt alt de kan tenke seg for å få det de vil. Faktisk er det ingenting de ikke vil vurdere, forbudt eller ikke. Hvorfor er det sånn? Det er fordi de ikke tåler frustrasjon eller grenser. De vil at ting skal gjøres på deres måte, følge deres regler, og de forventer å få de resultatene de ønsker.

Dette er en atferdsprosess. Med andre ord, deres måte å opptre på er ikke et produkt av reflekterende tanke, spesielt når de er unge. Men med deres oppførsel manifesterer de faktisk en idé i stil med “Jeg får ikke forsterkning, så jeg slutter å oppføre meg bra.”

2. De har en lav toleranse for frustrasjon

Som vi har sagt, har bortskjemte barn en lav toleranse for frustrasjon. Faktisk er de vant til at virkeligheten er i samsvar med deres ønsker, uavhengig av prisen andre måtte betale for den.

De er barn som ikke har klart å utvikle strategier for å tolerere frustrasjon, fordi de har hatt for få muligheter til å takle det.

3. De er ulydige

En annen av de mest fremragende karakteristikkene til disse barna er ulydighet. De ignorerer kravene til foreldrene og overholder bare sine egne. Dette er nært knyttet til fraværet av grenser.

Hvis grenser ikke blir markert i tide, er det en risiko for at barna vil være ulydige mot foreldrenes pålegg eller krav, fordi de aldri har måttet oppføre seg godt eller følge visse retningslinjer.

4. De bruker raserianfall for å få det de vil ha

Bortskjemte barn bruker temperament, raseri og sinne for å få det de vil ha. Dette kan være oppmerksomhet, eller for å få foreldrene til å gi etter for sine ønsker, etc.

I sin tur betyr dette at de ikke utvikler forhandlingsevner eller empati. Av denne grunn er det ekstremt vanskelig for dem å dele og forstå andre. Hvorfor er det sånn? Fordi de alltid bare har fokusert på sin egen oppførsel og på det de trenger.

Når vi går tilbake til raserianfallene, er det viktig å vite at det å gi etter for dem er et tveegget sverd. Det er fordi de i begynnelsen vil dempe barnets raserianfall. Men over tid fortsetter barnet å bruke denne strategien for å få det de vil ha.

Årsaker til at barn blir bortskjemte

Som vi nevnte tidligere, spiller både genetikk (temperament) og miljø en rolle i opprinnelsen til bortskjemt oppførsel. Innenfor denne andre variabelen finner vi foreldres oppdragelsestiler.

Disse påvirker i stor grad utviklingen av måten et barn fungerer på. Faktisk, utover deres temperament og karakter, vet vi at bortskjemte barn ofte “oppstår” på grunn av visse overbeskyttende atferder fra foreldrene, eller fraværet av grenser. Blant disse og andre atferder finner vi at denne typen foreldre:

• ikke setter grenser
• gir etter for raserianfall eller dårlig oppførsel
• ikke setter regler hjemme
• forsterker upassende oppførsel
• ikke forsterker passende oppførsel
• handler inkonsekvent (spesielt med tanke på grenser)

Hvordan sette grenser

Hvordan setter man grenser for barn? Hvilke strategier finnes til hjelp? Her er noen:

Bli enige om grensene

Det er viktig at grenser blir forklart for barn på en klar, enkel og alderspassende måte. De kan også tjene på at de selv kan komme med innspill. Med andre ord, å uttrykke sin mening, og si hva de føler med tanke på grensene, og så videre.

Her er det ikke så mye et spørsmål om å gi etter for det de “krever” eller sier, men om å gi dem en stemme og, når det er mulig, oppnå en felles enighet, spesielt hvis de er eldre barn. På denne måten føler de at de også er en del av prosessen.

Det betyr faktisk å forhandle med dem. Imidlertid vil det logisk sett alltid være noen grenser som ikke kan forhandles. Som foreldre må dere få dem til å forstå at de må respektere disse grensene og at det ikke er noen sjanse for å endre dem.

Tilby alternativer

Hvis du “forbyr” et barn fra å utføre en bestemt oppførsel, det vil si at hvis du setter en viss grense, bør du også tilby en alternativ oppførsel. For eksempel, “Du kan ikke leke på kjøkkengulvet, men du kan leke i spisestua/stua/.”

Barn trenger handlingsrom, slik at de kan utvikle seg som autonome vesener. Derfor må de vite hva de ikke skal gjøre. Men fremfor alt må de vite hva de kan gjøre.

Forsterk passende oppførsel

Når det gjelder å sette grenser, kan det også være en god strategi å forsterke passende atferd. Hvorfor er det sånn?

Det er fordi det er en måte å øke sannsynligheten for at denne oppførselen vil dukke opp igjen i fremtiden, og i sin tur lærer du barna dine hva de kan gjøre.

La oss ikke glemme at barn stadig utvikler seg. Videre, under denne utviklingen, påvirker praktisk talt alt dem. I denne forstand er oppdragelsen deres av største betydning.

Derfor, hvis du vil forhindre at barna dine viser bortskjemt oppførsel, er det viktig å begynne med å sette grenser mens du respekterer deres egne rytmer og utvikling.