Kan tarmbakterier påvirke følelsene dine?
I århundrer har vi brukt uttrykket «Mens sana in corpore sano» (et sunt sinn i en sunn kropp.) Og selv om meningen som vi gir det nå, skiller seg betydelig fra originalen, viser studier at en sunn kropp er hjemmet til et sunt sinn, på mange forskjellige nivåer. Blant bevisene som støtter opp om denne teorien er viktig forskning fra de siste årene. Denne forskningen ser på forholdet mellom tarmbakterier, hjernen og følelser.
For relativt kort tid siden fant forskere et overraskende forhold mellom følelser og våre tarmbakterier. Faktisk har tarmbakterier blitt et populært emne for forskere de siste årene.
Det nære forholdet mellom tarm og hjerne
Vi er alle kjent med følelsen av å ha sommerfugler i magen. Nylig forskning har funnet ut at det finnes en viss sannhet i den metaforen. Siden begynnelsen av det 21. århundre har forskere sett på forholdet mellom bakteriene som lever i tarmen og mental helse.
Dette er imidlertid ikke akkurat et nytt forskningsfelt. I begynnelsen av det 20. århundre skrev leger og forskere mye om denne forbindelsen. De diskuterte hvordan innholdet i tykktarmen, spesielt de skadelige bakteriene som bor der, kan bidra til utmattelse, depresjon og nevrose.
Forskere avviste i utgangspunktet de første studiene og hypotesene om påvirkning av tarmbakterier i hjernen som pseudovitenskap. For ca. 15 år siden begynte de imidlertid å gjenopprette forbindelsen mellom tarm og hjerne. Etterhvert som forskere fortsetter å undersøke dette emnet, oppdager de at kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen faktisk er en toveiskanal.
Hjernen påvirker immun- og fordøyelsessystemfunksjoner. Disse funksjonene kan faktisk endre sammensetningen av tarmens mikrober. Også bakterier i tarmen produserer nevroaktive forbindelser, nevrotransmittere og andre metabolitter som virker på hjernen.
I studier på mus har forskere oppdaget at noen av disse forbindelsene kan påvirke gjennomtrengeligheten til blod-hjernebarrieren. Denne barrieren er det som forhindrer at skadelige stoffer i blodet kommer inn i hjernen.
Tarmbakterier og humør
For noen år siden begynte det vitenskapelige samfunn å studere den konkrete effekten som tarmbakterier kan ha på følelser. De oppdaget at mikroorganismer i magen skiller ut et stort antall kjemiske stoffer.
Blant disse er de samme stoffene som våre nevroner bruker til å kommunisere og regulere humøret vårt. Disse inkluderer dopamin, serotonin og gamma-aminobutyrsyre (GABA.) Disse stoffene ser ut til å spille en rolle i tarmlidelser som sammenfaller med høye nivåer av alvorlig depresjon og angst.
I tillegg har vi en stund vært klar over at en stor del av vår nevrokjemiske forsyning stammer fra tarmen. Det er her disse kjemiske signalene regulerer appetitten, følelse av metthet og fordøyelse. Det var imidlertid ikke før for noen år siden at forskning begynte å ta hensyn til mikrobenens rolle i utskillelsen av disse spesielle kjemiske stoffene.
Hjerne-mage-mikrobiota-interaksjoners rolle
Nylig identifiserte forskere ved UCLA tarmmikrobiota som interagerer med hjerneområdene som er forbundet med humør og atferd. Dette kan være første gang forskere har identifisert adferdsmessige og nevrobiologiske forskjeller knyttet til den mikrobielle sammensetningen hos friske mennesker. Tidligere har forskere utført all forskning på dette feltet på dyr.
Denne studien bekrefter at hjernen-mage-mikrobiota-interaksjonene kan spille en viktig rolle i vår helse og atferd. Tidligere studier tyder på at mikrobiota (samfunnet av mikroorganismer i tarmen) kan påvirke atferd og følelser.
Men har tarmene innflytelse på hjernen eller hjernen på tarmen? Det er ikke klart om tarmen påvirker hjernen og dens utvikling, eller omvendt. Forskere advarer om at det er vanskelig å se årsakssammenheng fordi dette er et nytt forskningsfelt. De fleste av de store studiene angående dette emnet er fortsatt pågående.
Betydningen av tarmbakterier
Forskning på tarmbakteriers innflytelse på hjernen pågår fortsatt. Vi har mye å oppdage og avklare. Hittil sier de forskjellige undersøkelsene følgende:
- Tarmens mikrobiota er en stor populasjon som er viktig for sunn fordøyelse og hjernefunksjon.
- Tarm-hjernekommunikasjonslinjene inkluderer nevronforbindelser.
- Tarmmikrobiota er viktig ved tidlig utvikling og kan påvirke dannelsen av stresskretser i hjernen.
- Probiotika, eller “gode bakterier” kan ha en gunstig innvirkning på humørrelaterte symptomer.
Det er ingen tvil om at mikrobiota spiller en viktig rolle i vår helse og vårt humør. Vi bør tenke på det som en del av et komplekst og mangesidig kommunikasjonssystem. Det er nødvendig for å vedlikeholde en sunn balanse i hjernen. Så, mens vi venter på at videre forskning blir publisert, bør vi ta vare på kroppene våre og lytte til beskjedene de sender til oss.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Foster, J. A., & McVey Neufeld, K. A. (2013). Gut-brain axis: How the microbiome influences anxiety and depression. Trends in Neurosciences. https://doi.org/10.1016/j.tins.2013.01.005
- Cryan, J. F., & Dinan, T. G. (2012). Mind-altering microorganisms: The impact of the gut microbiota on brain and behaviour. Nature Reviews Neuroscience. https://doi.org/10.1038/nrn3346
- Sommer, F., & Bäckhed, F. (2013). The gut microbiota-masters of host development and physiology. Nature Reviews Microbiology. https://doi.org/10.1038/nrmicro2974
