Jiddu Krishnamurti: Sannheten er et land uten veier

I denne artikkelen kan du lese om en av de viktigste åndelige lederne i det 20. århundret. Læren hans er like relevant i det 21. århundre som den var i fortiden.

Jiddu Krishnamurti var en av de dyktigste åndelige lederne i det 20. århundret. Selv før han ble 18 år, valgte Theosophical Society ham til å tilby samfunnets visdom til verden. Han ble trent opp av Order of the Eastern Star.

Han trente her i mer enn 20 år, men takket nei da han ble tilbudt rollen som leder. Deretter begynte han reisen sin rundt verden for å forkynne læren sin, der han oppfordret folk til å gjøre en forandring på globalt nivå.

Han deltok aldri i noen religiøse grupper. Han fokuserte på å prøve å forstå hvorfor menneskeheten burde prøve å kvitte seg med sin frykt, angst, sjalusi, smerte og sinne. Alt i alt, lever arven hans fremdeles i taler, litteratur, intervjuer, brev og artikler.

Tidlig liv

Jiddu ble født inn i en hinduistisk familie i en liten by sør i India. Han var et sykelig barn og det ble trodd at han var psykisk utviklingshemmet. Noen kilder hevder at han ble mishandlet av faren og noen av lærerne sine.

Da han var 10 år, gikk både moren og søsteren hans bort. Dette var veldig vanskelig for ham. Han fant imidlertid fred i naturen. I 1909 møtte han Charles Webster Leadbeater, en såkalt spåmann som sa at han var imponert over guttens aura. Deretter ble han utropt som menneskehetens fremtidige veileder.

Webster tilhørte Theosofical Society, og mens Krishnamurti ble fulgt nøye med på, ble han utdannet i Adyar og senere i utlandet. Han ble adoptert av et annet medlem av Theosofical Society, Dr. Annie Besant. Hun ble morsfigur for Krishnamurti.

Theosofical Society og Jiddu Krishnamurti

I 1911 grunnla Theosofical Society faktisk Order of the Eastern Star for deres nye lærer: Jiddu Krishnamurti. Samme år flyttet han til London. Han holdt sin første tale der og publiserte også sine første skrifter. De neste tre årene reiste han rundt i Europa, tett etterfulgt av sine teosofiske støttespillere. Etter andre verdenskrig dro Krishnamurti på verdensturné.

I 1922 reiste han til California, der han møtte en av de personene som hadde mest innflytelse på livet hans: Rosalind Williams. Sammen grunnla de Happy Valley School, men deres romantiske forhold gikk det ikke så bra med.

I løpet av det samme året gjennomgikk Krishnamurti det han senere beskrev som en “intens åndelig oppvåkning”, der han opplevde en mystisk forening. Broren hans, som hadde ledsaget ham i alle disse årene, døde av tuberkulose like etterpå.

Etter at broren hans gikk bort, trodde ikke Krishnamurti på teosofi lenger. Han klarte til og med å oppløse Theosofical Society. Dette ble imidlertid ikke så godt mottatt av organisasjonens medlemmer.

Solo-turneer og andre bekymringer

I de neste 14 årene reiste Jiddu Krishnamurti rundt om i verden, der han ga taler og skrev artikler. Etterpå dro han tilbake til India i 1947 for å gi en konferanse-turne til tusenvis av unge intellektuelle mennesker.

Krishnamurti utelukket religion og politiske ideologier fra livet sitt, da han mente at dette var faktorene som skapte skiller i menneskeheten.

Læren hans gikk utover trossystemene som ble etablert av mennesket. Da han gikk bort fra guru-imaget, diskuterte han ikke tradisjoner eller tankeskoler på konferansene sine. I stedet snakket han om sin kunnskap om det menneskelige sinn og det han mente at var hellig. Han tok på seg utfordringene til forskere og psykologer.

Jiddu Krishnamurtis arv

Jiddu Krishnamurti døde av bukspyttkjertelkreft da han var 90 år gammel. Kroppen hans ble kremert og asken hans spredt i India, England og USA, de tre landene han hadde påvirket mest.

Han grunnla flere skoler rundt om i verden og grunnla også Krishnamurti Foundation, som fortsatt driver flere skoler. Tilhengere hans fortsetter driften av de ideelle organisasjonene hans og sprer læren hans.

Sannheten er et land uten veier

Den store kjernen i Krishnamurtis lære er hans sannhetserklæring fra 1929, om sannhet som et land uten veier. Han lærte oss at mennesket ikke kan komme seg dit gjennom organisasjoner, tro, dogmer, prester, ritualer og filosofi.

Ifølge ham, kan sannheten kun finnes gjennom at vi forstår og observerer hva som er i våre sinn. Mennesket har omgitt seg selv med symboler, ideer og tro. Dette dominerer tankene deres, og dominerer derfor både livet og forholdene deres. Navnet og formen på kulturene våre definerer oss ikke, de er overfladiske fra tradisjon. I stedet må vi frigjøre vårt sinn.