Kropp, sinn og meditasjon: Hva er forholdet mellom dem?

november 14, 2019
Les alt om forholdet mellom kropp, sinn og meditasjon i denne artikkelen!

Det finnes mye litteratur om meditasjon og fordelene med denne praksisen. Selv om meditasjon en gang var en kuriositet fra Østen, er det nå en innøvd vane for mange i den vestlige verden også. Det noen av dere kanskje ikke vet, er at det er et dypt forhold mellom kropp, sinn og meditasjon.

Fordelene som denne vanen gir de som praktiserer den på daglig basis, er mange. Imidlertid skal vi i dag heller snakke om hvordan og hvorfor det fungerer. Med andre ord vil vi se på de endringene som skjer i hjernen og kroppen gjennom rutinemessig meditasjon.

På en måte, former meditasjon hjernen. Som en konsekvens påvirker dette igjen kroppen og emisjonene våre. For å forstå hvordan kroppen, sinnet og meditasjon påvirker hverandre, er det noen tekniske forhold vi må se nærmere på. La oss ta en titt på dem.

«Bare i dyp meditasjon, får jeg kunnskap om hvem jeg virkelig er.»

-Sri Chimnoy-

Velkommen til hjernens fascinerende verden

Her vil vi se på hjerneområdene som deltar i meditasjon og hvordan de fungerer:

  • Prefrontal cortex er hjernestrukturen som lar oss få et mer rasjonelt perspektiv på ting. Den laterale prefrontale cortex (en del av prefrontal cortex) deltar i reguleringen av emosjonelle opplevelser og begrenser tendensen vår til å ta ting personlig. Dette området er også ofte kjent som evalueringssenteret.
  • Mediale prefrontale cortex er det området av hjernen din som stadig snakker til deg om deg selv; opplevelsene dine, ideene dine og målene dine. Denne delen behandler all informasjonen som gjelder deg og forholdene dine til de rundt deg. Denne delen består av to seksjoner. En av dem deltar i grubling og bekymring. Den andre spiller en veldig viktig rolle i empati.
  • Insula er den delen av hjernen som kontrollerer kroppslige sensasjoner og opplever følelser på tarmnivå. Insula er en del av et system som hjelper til med å modulere responsnivået avhengig av følelsene i kroppen din.
  • Amygdala er vårt organiske alarmsystem, også kjent som fryktens senter. Det er direkte relatert til «fight or flight»-responsen i situasjoner vi oppfatter som farlige.
Forholdet mellom kropp, sinn og meditasjon er interessant.

Slik fungerer en hjerne som ikke mediterer

En hjerne som ikke mediterer, kan ofte føle at den «sitter fast i seg selv», gitt at den er sterkt avhengig av mediale prefrontale cortex, som kan kalles senteret for selvreferanse. På toppen av dette er dette senteret knyttet til de kroppslige senterne for følelsen av frykt, noe som forårsaker sterke nevrale forbindelser mellom de to. I dette tilfellet er det senteret for selvreferanse som behandler den største delen av mottatt informasjon.

Denne avhengigheten forklarer hvorfor noen mennesker blir «hekta» på negative tanker. Dette skjer fordi forbindelsen mellom senteret for selvreferanse og evalueringssenteret er svak.

Når vi øker evalueringssenterets arbeidskapasitet, er det en betydelig nedgang i aktiviteten til senteret for selvreferanse, den delen som har en tendens til å ta ting personlig. Dette forbedrer også aktiviteten til den delen av hjernen som er involvert i å forstå andres følelser. Dette er i utgangspunktet slik den assimilerer all mottatt informasjon; den forkaster feilaktig data og reduserer overdreven tenkning og bekymring.

Hjernen og meditasjon

Det er flere ting som foregår i en hjerne som mediterer regelmessig, For eksempel begynner forbindelsen mellom senteret for selvreferanse og senteret for frykt å oppløses. Dette reduserer styrken til et individs fryktrespons. Faktisk kan dette forklare hvorfor angst delvis avtar når man praktiserer meditasjon med jevne mellomrom.

I motsetning, opprettes det også en sterkere nevral forbindelse mellom evalueringssenteret og senteret for frykt. Dette betyr at når en kroppslig følelse av frykt for noe potensielt farlig når hjernen, er den i stand til å evaluere situasjonen mer rasjonelt i stedet for å automatisk gå mot en fryktrespons. I tillegg hjelper dette den enkelte med å unngå å bygge uendelige hypoteser om hva som kan skje i livet (grubling).

«Meditasjon er et must før du virkelig kan elske. Man skal være i stand til å være alene, helt alene og allikevel være lykkelig. Da kan du elske.»

-Osho-

Empati: En ekstra fordel

I en hjerne som mediterer regelmessig, er det en stor økning i forbindelsene mellom senteret for selvreferanse og senteret for kroppslige sensasjoner relatert til empati. Gjennom meditasjon aktiverer vi den delen av hjernen som er involvert i å oppleve empati: insula. På denne måten blir vi i bedre stand til å utlede andre menneskers mentale tilstander, deres ønsker, drømmer og motivasjoner.

Empati og meditasjon.

Kropp, sinn og meditasjon

Nedgangen i negative emosjoner ser ut til å ha en direkte innflytelse på immunforsvaret. I tillegg senker du hjerteraten din og utvider blodkarene ved å meditere jevnlig.

Enkelte studier har funnet en sammenheng mellom transcendental meditasjon og en reduksjon i blodtrykket. På toppen av det kommer denne praksisen også med fordeler for det endokrine systemet. Når du mediterer, skiller du ut endorfiner, det såkalte lykkehormonet. Dermed klarer du å opprettholde nivåene av stresshormoner på et tilstrekkelig nivå.

Som du kan se, går kropp, sinn og meditasjon hånd i hånd. Nå, for de som ønsker å starte på veien mot meditasjon, er rådet vårt å gjøre det sammen med en profesjonell, samt å være konsekvent. Vi snakker om å dra nytte av nevroplastisiteten vår gjennom vaner og daglig praksis.

«Gjør sinnet rolig, og sjelen vil tale.»

-Tracy Kennedy-

  • Ponte, P., Castella, M., Filella, D., Feliu, A., Matas, L., Soler, J., Ruiz, M., Sole, M.J., Ferrero, M., Aguilera, M., Roca-Cusachs, A., Arroyo, J.A. (2018). Benefits of mindfulness meditation in reducing blood pressure and stress in patients with arterial hypertension. Journal of Hypertension: June 2018 – Volume 36 – Issue – p e294–e295
  • Gladding, R. (2013). This Is Your Brain on Meditation, The science explaining why you should meditate every day. Psychology Today. Recuperado de https://www.psychologytoday.com/intl/blog/use-your-mind-change-your-brain/201305/is-your-brain-meditation
  • Do-Hyung Kang  Hang Joon Jo  Wi Hoon Jung  Sun Hyung Kim  Ye-Ha Jung Chi-Hoon Choi  Ul Soon Lee  Seung Chan An  Joon Hwan Jang  Jun Soo Kwon (2013). The effect of meditation on brain structure: cortical thickness mapping and diffusion tensor imaging. Social Cognitive and Affective Neuroscience, Volume 8, Issue 1, January 2013, Pages 27–33