«Jeg tenker, altså er jeg», hva betyr dette Descartes-sitatet?
Betydningen av dette berømte Descartes-sitatet kan virke åpenbart, sammen med det faktum at vi er rasjonelle vesener med evnen til å tenke på verden rundt oss. Imidlertid sier vi det med all den kulturelle bagasjen som går foran oss. Det var en tid da dette ikke var tilfelle, før Descartes ankom åstedet. Han er kreditert med en bemerkelsesverdig oppdagelse oppsummert i setningen: «Jeg tenker, altså er jeg.»
I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av denne oppdagelsen og doktrinen bak denne intellektuelle, som regnes som en av de viktigste filosofene på 1600-tallet. La oss komme i gang!
Konteksten for filosofien til René Descartes
René Descartes var en anerkjent filosof og fysiker av stor betydning for utviklingen av rasjonalismen. Denne strømmen antar at mennesker har kapasitet til å vite gjennom vår fornuft. Relevansen av arbeidet hans ligger i det faktum at han var en av de første som bygde baser og regler for å oppnå sikker og sann kunnskap.
For det første forsøkte Descartes å frigjøre emnet fra båndene til dogmatisk kunnskap. Det betyr at kunnskapskildene må komme fra oss selv og ikke fra religion eller en filosofi bygget på spinkelt grunnlag.
Samtidig søkte han å finne den sikre veien for utviklingen av filosofi spesielt og vitenskap generelt. Derfor foreslo han i sine forskjellige bøker å bygge grunnlaget for en ny rasjonalistisk filosofi. Vi kan nevne følgende mest bemerkelsesverdige verker av denne filosofen:
- Regler for sinnets retning (1626-1628)
- Diskurs om metoden (1637)
- Tanker om den første filosofi (1641)
- Filosofiens prinsipper (1644)
- Sjelens lidenskaper (1649)
I denne artikkelen vil vi fokusere på Diskurs om metoden og Tanker om den første filosofi. Dette er fordi det berømte Descartes-sitatet, «Jeg tenker, altså er jeg», dukker opp i dem begge.
[/atomik-read- too]
Betydningen av Descartes-sitatet, «Jeg tenker, altså er jeg»
Den opprinnelige formuleringen av Descartes-sitatet, «Jeg tenker, altså er jeg», er skrevet på latin som Cogito, ergo sum. Det betyr at ved å tenke, kan en person forestille seg sin egen eksistens. Det vil si at denne refleksjonen vurderer at det å være og å eksistere er gjensidig identifisert, og det ene kan ikke være uten det andre.
For å tolke uttrykket som en helhet, er det lurt å demontere det i deler. På denne måten er ordet cogito tankehandlingen. For sin del betyr ergo senere, selv om det ikke er tolket med et adverb av tid, snarere er det en samtidig opplevelse. Til slutt betyr sum å være.
Og etter å ha lagt merke til at det ikke er noe som helst i dette, jeg tenker, derfor er jeg, som forsikrer meg om at jeg snakker sant, bortsett fra at jeg ser veldig tydelig at for å tenke må man eksistere.
Som en artikkel i tidsskriftet Studium hevder, intuiterer Descartes en konkret eksistens knyttet til tankehandlingen. Med andre ord, det er en indre opplevelse som er et produkt av en streng filosofisk metode kjent som metodisk tvil.
Det er verdt å nevne at uttrykket dukker opp for første gang i Descartes’ verk Diskurs om metoden, nærmere bestemt i fjerde del. I den fortsetter filosofen med å lage en oppsummering av det som senere vil bli forklart med større presisjon i Tanker om den første filosofi.
Metodisk tvil som utgangspunkt for å nå cogito, ergo sum
Descartes kommer til cogito, ergo sum gjennom metodisk tvil. Men hva består dette av? Dette er en foreløpig og nødvendig tvil for å gjennomføre det filosofiske målet han satte for seg selv. Den består i å oppdage den sikre veien for utviklingen av filosofi og vitenskap.
Denne tvilen er karakterisert ved å betrakte alle våre tidligere meninger som falske, spesielt de som kommer fra våre sanser. Videre representerer tvilshandlingen frihet fra fortidens bånd som begrenset vår bevissthet.
Det er viktig å understreke at Descartes anser tvil som en tankehandling. I denne forbindelse er tvil en kilde til å oppdage cogito, ergo sum, ettersom vi ved å tvile bruker vår tenkning, og bekrefter ikke bare vår tenkning, men også vår egen eksistens. La oss huske på dette punktet at tenkning og eksistens henger sammen.
På denne måten sikrer cogito, ergo sum et tvilende selv. Det oppstår fra selve det å tvile.
«Jeg tenker, altså er jeg»: Klarhet og distinksjon
En av de viktigste tankereglene for Descartes er klarhet og distinksjon. Videre er det den første filosofen avslører i Diskurs om metoden. Det grunnleggende med det er at det representerer et sannhetskriterium. Dette betyr at alt jeg oppfatter som klart og tydelig, nødvendigvis er sant.
På denne måten er nevnte klarhet og distinksjon en umiddelbar intuisjon som vår fornuft fanger spontant. I dette aspektet anser Descartes intuisjon for å være en absolutt sannhet.
Den første intuisjonen han oppdager er: «Jeg tenker, altså er jeg.» Derfor representerer han den første absolutte sannheten som fungerer som en modell for å finne de andre.
Den filosofiske antropologien til Descartes
Allerede på dette tidspunktet kan vi si at Descartes definerer mennesket som en tenkende virkelighet. På latin er dette kjent som res cogitans. Derfor er Descartes-sitatet «Jeg tenker, altså er jeg» en umiddelbar intuisjon som tydelig ser at for å tenke, må man eksistere. På denne måten oppfatter vi vår eksistens i selve tankehandlingen.
Så, ifølge denne filosofen, er tanken ikke bare en essensiell egenskap ved mennesket, den er den viktigste. Det mest bemerkelsesverdige med dette er at det ikke bare definerer mennesket, men dessuten er bevisene slik at det ikke kan tviles på.
Viktigheten av Descartes’ filosofi
René Descartes regnes som modernitetens far, men innflytelsen fra tankene hans er ikke begrenset til dette. I denne forbindelse gjennomgår en artikkel publisert av tidsskriftet CIENCIA ergo-sum noen relevante problemstillinger å vurdere i kartesisk filosofi.
For det første er det ingen tvil om revolusjonen til den kartesiske teorien om autonom fornuft. Det er representert gjennom uttrykket cogito ergo sum. På denne måten anses Descartes å ha gitt opphav til forestillingen om jeg, det vil si en subjektivitet kastet inn i verden.
Videre introduserer han en ny oppfatning av mennesket, definert gjennom hans tankeaktivitet. Denne ideen vil vare ikke bare i utviklingen av senere filosofi, men også i vitenskapen selv. Dette er fordi forskere begynte å henvende seg til verden med et så rent syn som mulig.
For å lære mer: Descartes og drømmer
[/atomik-read-too ]
Descartes: En revolusjonær filosof
Filosofien til René Descartes representerte en radikal endring i måten å tenke på mennesker og vitenskap generelt. Født 31. mars 1596 i La Haye i Touraine, Frankrike, var hans filosofiske mål å legge grunnlaget for vitenskap generelt og filosofi spesielt. Dette ga ham berømmelsen som en av de viktigste tenkerne på 1600-tallet.
Med formuleringen av cogito, ergo sum åpnet han en ny tankehorisont som satte menneskelig fornuft i sentrum. Ikke nok med det, Descartes utviklet også systematisk en metode som man kunne håpe på å finne sannheten uten feil.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Damasio, A. (2020). El error de Descartes. Crítica. Daturi, D. E. (2011). El sentido de la obra de Descartes a la luz de la tradición y su valor prospectivo. CIENCIA ergo-sum, Revista Científica Multidisciplinaria de Prospectiva, 18(3), 275-282. https://cienciaergosum.uaemex.mx/article/view/7061
- Descartes, R. (2020). Discurso del Método. AMA.
- Descartes, R. (1649). Las pasiones del alma. Tecnos.
- Descartes, R. (2020). Meditaciones metafísicas. Editorial Verbum.
- Encyclopedia Britannica. (8 de septiembre de 2023). Cogito, ergo sum. https://www.britannica.com/topic/cogito-ergo-sum
- Marcélus, G. D. (2004). El pensamiento como modo de descubrir nuestro verdadero ser según el planteamiento del cogito ergo sum. Studium. Filosofía y Teología, 7(14), 281–306. https://revistas.unsta.edu.ar/index.php/Studium/article/view/885
- Marcélus, G. D. (2006). Estudio hermenéutico y análisis interpretativo de nociones fundamentales al planteamiento cartesiano del “cogito ergo sum”. Studium. Filosofía y Teología, 9(17), 79–111. https://revistas.unsta.edu.ar/index.php/Studium/article/view/713
- Shorto, R. (2020). Descartes’ Bones: A Skeletal History of the Conflict between Faith and Reason. Vintage.
- Sorell, T. (2020). Descartes: A Very Short Introduction. Oxford University Press.
