Hypatia av Alexandria: Vitenskap og religion
Hypatia av Alexandria var både en filosof, matematiker og fysiker. Hun ble født i Egypt på slutten av det 4. århundre e.Kr. Hun var lærer og leder for en av de nyplatoniske skolene i Alexandria på begynnelsen av det 5. århundre. Hypatia var meget kunnskapsrik i fag som geometri og logikk. Når det er sagt, ledet hun et asketisk liv som ble etablert av de neoplatoniske forskriftene.
Som vi allerede har nevnt, var hun en lærer og pedagog på en skole av topp kvalitet for aristokrater, kristne og hedninger, som endte opp med å ta høye stillinger i det Alexandriske samfunnet. Slik ble hun en innflytelsesrik skikkelse i samfunnet, noe som kan ha fått andre til å føle sjalusi og misunnelse.
Blant hennes vitenskapelige prestasjoner er det primitive astrolabiet som tjente til å bestemme stjernenes status i himmelhvelvet. Bortsett fra det, oppfant hun hydrometeret, et instrument som ble brukt for å bestemme en væskes relative tetthet uten behov for komplekse matematiske beregninger.
Kristne og hedninger: Vitenskap og religion
Alexandria var kjernen til en blodig borgerkrig mellom kristne og hedninger. På denne tiden var patriarken Theophilus den største representanten for kristendommen i området. Han hadde som hensikt å avslutte enhver ikke-kristen religiøs tilbedelse (hedendom i noen av dens former). På den andre siden var mange av Alexandrias intellektuelle elite-forsvarere av det hedenske tempelet. Hver eneste filosof som forsvarte hedonisme, måtte ifølge visse kilder forlate Alexandria for å beholde livet.
Imidlertid mente Hypatia av Alexandria at filosofi, vitenskap og matematikk ikke hadde noe å gjøre med maktkampene som fant sted i politikken og innenfor kirken. På grunn av denne overbevisningen fortsatte hun å undervise som om all denne interne krigføringen ikke hadde noe med henne å gjøre. Faktisk hadde hun hatt lite å gjøre med noe av dette, noe som kan skyldes at hun alltid hadde hatt en nøytral stilling i samfunnet.
Hypatia av Alexandria, Kyrill og Orestes
Nå, når Kyrill av Alexandria kom inn i bildet, var det en betydelig økning i nivået av forfølgelse mot alt og alle som ikke var tilhengere av den kristne tro. Dette var også trolig første gang Hypatia var involvert i de maktkampene hun ellers tok avstand fra. Hun ble oppsøkt av Orestes, en keiserlig delegat hvis plikt var fasthet og statelig orden. Hun valgte å støtte denne mannen da det antas at alt tradisjonelt på en eller annen måte representerte henne, gitt at religionen i den greske aristoteliske polisen bare var en del av politikken og ikke omvendt. Tanken hennes var at politikk og borgernes velferd alltid ville komme foran religiøs autoritet.
Inntil da hadde Hypatia fortsatt å undervise den Alexandriske eliten hvor både kristne og hedninger møttes. Hun var et levende bevis på at kristendommen var forenelig med andre filosofiske og religiøse ideer. Det er visse kilder som refererer til at mange mennesker, fra alle sektorer og samfunnsklasser beundret henne. Det var imidlertid også en kristen sekt full av religiøse fanatister som mente at hun ikke hadde noe i byen deres å gjøre. Det er her verdt å nevne at hennes innflytelse også nådde de nedre lagene i samfunnet, men ikke med samme styrke som religion.
Den hedenske heksen, Hypatia av Alexandria
Senere kilder mener å kunne legge politiske begrunnelser bak Hypatias død. Ifølge disse kildene var det ikke vanskelig for de kristne sektene å spre rykter om hennes “heksekunst”. For de som aldri hadde lært å skrive, kunne nok mange av de matematiske tegnene se unaturlige ut, og kunne se ut som tegn ment for å påkalle djevelen. Samtidig ville det vært vanskelig for dem å se et klart skille mellom astronomi og astrologi. Plutselig hadde Hypatia av Alexanria blitt en heks som drev med svart magi.
Det er selvfølgelig vanskelig å få en fullstendig sannhet og klarhet i begivenheter som fant sted for så mange år siden, og det er variasjoner i kildenes fortellinger. Dette gjelder spesielt ettersom det også har oppstått mange myter om Hypatia i ettertid. Hennes død er intet unntak. Men det nevnes at en gruppe monker fra kirken i Alexandria overfalt vognen hennes, da hun var på vei hjem en dag i 415. Det påstås at hun ble offer for ekstrem brutalitet, og at de flådde henne levende. Liket hennes ble videre brent på bålet.
Dermed kan det påstås at mordet hennes kan forklares av politiske, religiøse og filosofiske motiver. Filosofisk fordi Hypatia alltid forsvarte en åpen dialog og fornuft over fanatisk tro. Politisk fordi hun mente at religion og stat skulle ha en viss adskillelse, og at staten hadde større autoritet. Og til sist, religiøse fordi Hypatia var en sentral figur i denne kulturelle kampen som kunne bevise at vitenskap, andre religioner og kristendom kunne være forenelig.
