Hvorfor er statistikk nyttig i psykologi?
Statistikk fanger vanligvis oppmerksomheten til de som starter en karriere innen psykologi. De tror at tall er en ting de har lagt bak seg, men plutselig dukker dette bekymrende emnet opp. Hva bruker forskere statistikk til? Hvorfor er statistikk nyttig i psykologi, både for psykologer og personer interessert i psykologi?
Når vi studerer psykologi, finner vi emner som: “forskningsmetode”, “dataanalyse”, “studiedesign”, “psykometri”, etc. De er direkte basert på statistikk. Men disse emnene motiverer egentlig ikke psykologistudenter. Derfor er de ikke de mest verdsatt emnene i karrieren.
I denne artikkelen vil vi prøve å svare på spørsmålene som mange studenter og nysgjerrige mennesker stiller seg selv når de kommer over disse emnene. For å utvikle disse svarene, snakker vi om psykologi som vitenskap og bruken av statistikk i psykologi.
Forskning i psykologien og dens metodikk
Du må huske at psykologi er en vitenskap. Alle konklusjonene fra denne disiplinen går videre (eller bør gå videre) fra anvendelsen av et omfattende og pålitelig system kalt vitenskapelig metode. Denne metoden er basert på progressiv akkumulering av bevis ved hjelp av ulike matematiske ressurser.
Psykologi er en bred disiplin med bruksområder innen ulike fagområder: klinisk, pedagogisk, idrett, sosial, næringsliv, etc. Men under det som anvendes er forskning; det vil si kontrasten i effektiviteten av prosedyrene som til slutt blir brukt. For å trekke nøyaktige konklusjoner om en observerbar virkelighet, trenger vi matematikk til å vurdere betydningen av resultatene fra eksperimenter og forskning.
Hvis det ikke var statistikk i psykologi, ville vi ikke kunne vite om resultatene vi observerer er gyldige og pålitelige. En korrekt metodikk og matematisk studie gir oss sikkerhet til dataene vi har fått i vår forskning. Dette vil være nyttig hvis vi ønsker å bruke dem til virkelige situasjoner.
Psykologi er en vitenskap. På grunn av dette må du bruke et abstrakt system som lar deg jobbe så langt unna mening og subjektivitet som mulig. Dette systemet er den vitenskapelige metoden, og en av de viktigste aspektene er bruken av statistikk som et verktøy. Derfor er det svært viktig at psykologer er opplært til å i det minste forstå de grunnleggende elementene i statistikken.
Nytten av statistikk i psykologi
Når du begynner å studere denne disiplinen, kan det virke som om statistikk ikke har umiddelbar nytte i psykologi. Men alle psykologistudenter innser snart at de trenger de matematiske ressursene for å forstå emnet i dybden. Vi finner ofte data og statistikk fra ulike studier. Vi vil komme over validitet og pålitelighetskoeffisienter for tester som brukes i terapier og matematiske modeller av kognitive prosesser …
Av åpenbare grunner er metodikk og statistikk avgjørende for å vurdere konklusjonene som er oppnådd under forskningen hvis vi ønsker å dedikere oss til psykologiforskning. Dette er fordi du kan vurdere i hvilken grad prosedyren som forskerne har brukt er den mest hensiktsmessige. På samme måte kan du vite hvor pålitelig de oppnådde resultatene er.
Både klinisk psykologi og andre anvendte felt krever en permanent formasjon. Dette betyr at vi må være klar over nye endringer i disiplinen. Hvis vi vil vite og tolke konklusjonene fra akademisk psykologi, er det nødvendig å ha minimum kunnskap om statistikk og metodikk. Derfor er kunnskapen om statistikk og dataanalyse et krav for enhver psykolog.
Statistikk i psykologi er et emne som forårsaker mye frykt og litt hodepine. Men det er svært givende og nyttig å vite hvordan du bruker ressursene der tilbyr. Av denne grunn er det viktig for studenter og de som er interessert i psykologi å fordype seg entusiastisk i studiet av metodikk og dataanalyse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- American Psychological Association. (2013). Science of Psychology. Consultado el 28 de febrero de 2023.cDisponible en: https://www.apa.org/education-career/guide/science#:~:text=Psychologists%20employ%20the%20scientific%20method,solve%20problems%20and%20improve%20lives.
- Cooksey, R. W. (2020). Illustrating statistical procedures: Finding meaning in quantitative data. Springer. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7221239/
- Nunnally, J. (1960). The place of statistics in psychology. Educational and Psychological Measurement, 20(4), 641-650. Disponible en: https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/001316446002000401?journalCode=epma
- Prieto, G. & Delgado, A. R. (2010). Fiabilidad y validez. Papeles del psicólogo, 31(1), 67-74. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=77812441007
- Rendón-Macías, M. E., Villasís-Keever, M. Á. & Miranda-Novales, M. G. (2016). Descriptive statistics. Revista Alergia de Mexico, 63(4), 397-407. Disponible en: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=486755026009
- Rivera, S. y García, M. (2005). Aplicación de la estadística a la psicología. Disponible en: https://www.academia.edu/34343785/Rivera_Aragon_Sofia_Y_Garcia_Mendez_Mirna_Aplicacion_De_La_Estadistica_A_La_Psicologia_pdf
- Rincón, L. (2019). Una introducción a la estadística inferencia. Universidad Nacional Autónoma de México. Disponible en: https://lya.fciencias.unam.mx/lars/indexL.html
- Tessler, J. (s.f.). On the Importance of Learning Statistics for Psychology Students. Association for Psychological Science. Consultado el 28 de febrero de 2023. Disponible en: https://www.psychologicalscience.org/members/apssc/undergraduate_update/undergraduate-update-summer-2013/on-the-importance-of-learning-statistics-for-psychology-students