Gjør nysgjerrighet deg mer intelligent?

mai 9, 2018 i Psykologi 0 delt

Hva skjer i hjernen når noe fanger interessen din? En vitenskapelig studie publisert i Neuron, et vitenskapelig tidsskrift i Cell Press-familien, forklarer: nysgjerrighet er ikke bare personlig tilfredsstillende, men det er også forbundet med et god hukommelse og læringskapasitet.

Uansett, forbindelsen mellom intelligens og nysgjerrighet har et forbehold. Mens den første kan «måles» med IQ, er den andre et personlighetstrekk. 

Så hvordan kan vi knytte disse to konseptene sammen?

Det er ingen avgjort definisjon av intelligens

Hva nøyaktig er det vi kaller intelligens? Dette er det første spørsmålet du må stille deg selv for å kunne forstå hvordan nysgjerrighet påvirker intelligens. Uansett, det er ingen enkel måte å besvare dette spørsmålet på. Det er nesten motsatt. Det er et veldig vanskelig begrep å definere, siden «intelligens» omfatter mange forskjellige betydninger, funksjoner og områder.

De fleste eksperter på området er enige om at intelligens er en mental kapasitet som involverer forskjellige ferdigheter. Blant dem er evnen til å resonere, gi mening til virkeligheten og skape planer. Det innebærer også kapasiteten til å løse problemer, huske godt, tenke abstrakt og å forstå eller generere ny informasjon fra gammel informasjon. Det bringer fram et annet spørsmål. Hvis vi forsterker noen av de ovennevnte ferdighetene, er det mulig å øke vår intelligens? Dette er et av spørsmålene studien vi nevnte ovenfor tar opp. Vi skal utdype nedenfor.

To hekker formet som hoder som passer sammen.

Nysgjerrighet forbedrer hukommelsen

Nysgjerrige mennesker beholder informasjon bedre (Gruber 2014). Det betyr at det er enklere for deg å huske informasjon om emner som appellerer til deg, enn ting som ikke interesserer deg.

Hvorfor skjer dette? Det skjer fordi nysgjerrighet er nært knyttet til motivasjon. Evnen til å huske går opp når du føler deg motivert. La oss komme med et eksempel for å forstå det bedre.

Det vil være mye enklere for en dyreelsker å huske det eksakte navnet på primater som vi ble utviklet fra, enn for noen som ikke bryr seg om dyr. Som Gruber sa, «nysgjerrighet kan sette hjernen i en tilstand som tillater den å lære og beholde enhver slags informasjon, som en spiral som suger inn det du er motivert til å lære og alt rundt det.»

Nysgjerrighet og iboende motivasjon

For å fortsette med eksemplet, kan du se at en dyreelskers motivasjon for å lære om dyreverdenen er veldig sterk. Han eller hun ønsker å vite mere om et bestemt emne fordi de er lidenskapelig interessert i det. Denne motivasjonen er iboende og er en annen forklaring på nysgjerrighet.

Iboende motivasjon kommer innenfra og det betyr at du gjør ting bare for tilfredsstillelsen det gir. Det får deg til å føle deg selvtilfreds og det får deg til å vokse. Ulik motivasjon som kommer uten ifra det, krever ingen ekstern motivator (som penger, for eksempel). Det er heller ikke knyttet opp mot å få et bestemt resultat (som å komme på førsteplass).

Nysgjerrige mennesker lærer på grunn av gleden det gir.
Del

Våre hobbyer er nok det klareste eksempelet på denne typen iboende motivasjon. Du sykler fordi det gjør at du føler deg bra og du elsker å være utendørs. Vel, noe lignende skjer med nysgjerrighet. Du sjekker ut nye ting på grunn av gleden det gir, du lærer om noe som interesserer deg.

Som du kan se, både nysgjerrighet og motivasjon er essensielt for at læringsprosessen skal skje. Det er derfor det er vanskeligere for deg å beholde informasjon når du studerer noe du ikke liker i det hele tatt. Det er sannsynlig at du glemmer alt du studerte etter noen timer. Det vil ikke engang legge igjen et lite spor i minnet ditt.

«Intelligens er evnen til å tilpasse seg forandring.»

-Stephen Hawkin-

 En dame med hendene i været, glad over for sin Nysgjerrighet.

Hva skjer i hjernen til nysgjerrige mennesker?

Teamet av forskere fra Neuron oppdaget at stimulerende nysgjerrighet og oppvåkning av den sterkt iboende motivasjonen det innebærer, sterkt aktiverer den cerebrale kretsen relatert til belønningssystemet.

Spesifikt, det øker hjerneaktiviteten i tre nøkkelområder av cerebral cortex. Disse områdene er sterkt knyttet til læreprosessen, hukommelsen og repetisjonen av nytelsesoppførsel.

  • Venstre caudate nucleus: Dette området er stekt knyttet til både å lære og huske, så vel som anskaffelse av ny kunnskap og positive følelser.
  • Nucleus accumbens: Forskere har sett på forholdet det har til avhengighet og belønningssirkelen, spesielt når det kommer til naturlige forsterkninger: mat, sex og videospill.
  • Hippocampus: Denne strukturen er essensiell for dannelsen av nye minner.

«Så nysgjerrighet rekrutterer et belønningssystem, og interaksjonene mellom belønningssystemet og hippocampus ser ut til å sette hjernen i en tilstand hvor den mest sannsynlig lærer og beholder informasjon.»

-Ranganath-

En bedre framtid

Disse konklusjonene åpnet dører til ny forskning på mulige måter å forbedre læringsprosessen på. Videre, dette vil ikke bare gjelde for nysgjerrige mennesker som er helt friske. Det vil også være for de som har en form for nevrologisk sykdom. Praktisk talt, de avslører viktigheten av at lærere stimulerer nysgjerrigheten hos sine elever. Det er meningsløst å bruke mange timer på å lære bort, når elevene ikke er interesserte i det hele tatt.

Framtiden ligger i å utvikle disse nye utdannelsesstrategiene. Læringsprosessen kunne vært bedre hvis lærerne kunne vekke nysgjerrighet hos elevene sine. Det samme skjer på arbeidsplassen. Nysgjerrighet er nøkkelen!

FRA NETTET