Hvorfor barn oppfører seg dårlig når de er slitne
Har du noen gang tatt barna dine til en restaurant hvor de ikke gjorde annet enn å oppføre seg dårlig? Dette er vanlige hendelser i familier som tester foreldrenes tålmodighet til det ytterste. Vi kan til og med finne på å si at vi ikke vil gå ut og spise igjen før de er eldre. Men før du tar en så drastisk beslutning, er det et annet aspekt vi bør ta hensyn til.
Når barn er slitne, sultne eller lei, øker deres negative atferd. Følelsene deres er så intense at de renner over og overvelder dem. Derfor bør vi ikke nødvendigvis klandre barna våre for deres dårlige oppførsel. Det er bedre å prøve å forstå hva som ligger bak. La oss vurdere hva barndomsnevrobiologi har å si om emnet.
Barnas hjerner har ennå ikke modnet. Dette betyr at de har få ressurser til å utøve selvkontroll med. Følgelig, når de føler seg grepet av opplevelser så urovekkende som utmattelse eller sult, forsterkes nervøsiteten deres. Hvis voksne reagerer på oppførselen deres med irettesettelser eller straff, vil ubehaget deres eskalere til episke proporsjoner.
Det er mange grunner til at barn oppfører seg dårlig. Noen ganger søker de vår oppmerksomhet og andre kan de teste grensene våre. La oss imidlertid huske på at det i de fleste tilfeller, bak et barns negative oppførsel, ligger en dårlig regulert følelse. La oss grave litt dypere i dette emnet.
Små barn har vanligvis ikke de språklige ferdighetene til å uttrykke hva som skjer med dem, som å føle seg sulten eller trøtt. I stedet manifesterer de følelsene sine med negativ eller trassig oppførsel.
Hyperaktivitet og dårlig oppførsel
Naturligvis ville vi alle elske at tre- eller seksåringen vår kunne forklare oss hva som skjer med dem når de oppfører seg dårlig. Men de vil ikke være i stand til å verbalisere følelsene sine før langt opp i ungdomsårene. Dessuten opplever de ofte så mange sansinger, følelser og behov at de rett og slett ikke vet hvordan de skal opptre i møte med så mye kaos.
Det de gjør er å reagere på den minst tilpassede måten og la seg rive med av det de føler, av deres indre virvelvind. Dette er ofte observert av foreldre eller besteforeldre som henter de minste fra barnehage eller skole. Jo mer slitne de er, jo flere protester kommer de med, jo flere raserianfall får de, og jo mindre oppmerksomhet gir de til de voksne rundt seg. De fortviler og omsorgspersonene fortviler enda mer.
I tillegg kommer det faktum at vi ofte utsetter barna våre for de samme lange dagene som våre, som voksne. De står opp tidlig, og når de er ferdige med skolen, fortsetter de med sine fritidsøkter: fotball, korps, svømming, ballett, musikk … Vi utdanner våre nye generasjoner i hyperaktivitet og hyper-krav. Det er neppe overraskende at dette får konsekvenser.
Noen ganger er det ikke bare fysisk anstrengelse som gjør at barn føler seg utslitte. Kjedsomhet, sult og til og med frustrasjon kan slite dem ut. I visse tilfeller fører dette til dårlig oppførsel.
Tretthet, mangel på selvkontroll og dårlig emosjonell regulering
Vi vet nå at den menneskelige hjernen ikke blir ferdig med å modnes før etter fylte 20 år. Det er rundt den alderen at viktige områder som pannelappen er ferdig utviklet. Inntil da har ungdommer problemer med å regulere impulser og oppføre seg fornuftig.
I tillegg til at de opplever vanskeligheter med å kontrollere seg selv, har barn også problemer med å forstå følelsene sine. Tretthet, frustrasjon og sult kan gjøre dem mer irritable. De kan også ha problemer med å fokusere oppmerksomheten og adlyde de voksne rundt seg.
University of North Carolina i Greensboro (USA) gjennomførte en studie som hevdet at det i de første årene av barndommen er viktig at vi veileder barna våre i å lære emosjonell regulering. Dette er kompetansen som gjør det lettere for dem å etablere eksekutivfunksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, refleksjon, problemløsning m.m.
Barn forstår ikke alltid hva som skjer med dem når de føler seg overveldet av utmattelse, tristhet, sult eller stress. Det eneste de opplever er ubehag og de nøler ikke med å la seg rive med av det. Derfor er det avgjørende at vi veileder dem i å lære og regulere disse indre tilstandene.
Kjedsomme eller ensomme barn = sinte barn
Når barn er slitne, blir de mer irritable og mindre tålmodige. Det er imidlertid også andre variabler vi bør ta i betraktning. For eksempel kan deres feil oppførsel skyldes kjedsomhet eller følelse av ensomhet. Vi kan faktisk ikke ignorere det faktum at vi som foreldre, på grunn av arbeidsmessige årsaker, ofte ikke kan tilbringe så mye tid med barna våre som vi ønsker.
De savner at vi gir dem vår oppmerksomhet. Dessuten oversettes det ofte til frustrasjon og uregulert oppførsel. De føler seg lei, trist og skuffet. Tross alt vet de ikke hvordan de skal håndtere sin indre tomhet og noen ganger fyller de den på verst mulig måte, med skjermer eller videospill.
Hva kan vi gjøre?
Det viktigste vi kan gjøre som foreldre, besteforeldre eller lærere er å forstå behovene til barna våre. Dette innebærer å vite hvordan hjernen deres utvikler seg på hvert utviklingsstadium og oppmuntre dem i det som er viktig i hver fase. Dette vil hjelpe dem å forstå, identifisere og regulere følelsene sine.
I tillegg må vi sørge for at barna våre har nok tid til å hvile og leke. Et utmattet barn vil være mer utsatt for raserianfall, det samme vil et barn som ikke vet hvordan de skal håndtere kjedsomheten sin. Så før du gir dem et nettbrett eller en spillkontroll, tilby dem en skissebok for å uttrykke seg. La deres kjedsomhet forvandle seg til kreativitet.
Til slutt, husk alltid at bak dårlig oppførsel er det visse realiteter vi må forstå. La oss prøve å unngå å ty til sanksjoner eller straff og forstå hva barna våre ønsker av oss. Kanskje de bare trenger litt oppmerksomhet og vet ikke hva de skal gjøre med følelsene de sliter med.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Graziano PA, Reavis RD, Keane SP, Calkins SD. The Role of Emotion Regulation and Children’s Early Academic Success. J Sch Psychol. 2007 Feb 1;45(1):3-19. doi: 10.1016/j.jsp.2006.09.002. PMID: 21179384; PMCID: PMC3004175.
- Leah S. Richmond-Rakerd, Avshalom Caspi, Antony Ambler, Tracy d’Arbeloff, Marieke de Bruine, Maxwell Elliott. (2021) Childhood Self-Control Forecasts the Pace of Midlife Aging and Preparedness for Old Age,”Proceedings of the National Academy of Sciences, Jan. 4, 2021. DOI: 10.1073/pnas.2010211118
- Tao T, Wang L, Fan C, Gao W. Development of self-control in children aged 3 to 9 years: perspective from a dual-systems model. Sci Rep. 2014 Dec 11;4:7272. doi: 10.1038/srep07272. PMID: 25501669; PMCID: PMC5377018.
- Tarullo, Amanda & Obradović, Jelena & Gunnar, M.R.. (2009). Self-control and the developing brain. Zero to Three. 29. 31-37.
- Weitzman C, Wegner L. Promoting optimal development: Screening for behavioral and emotional problems. Pediatrics. 2015;135(2):384-95. doi:10.1542/peds.2014-3716