Hvordan takle når et kjæledyr dør
Å måtte takle at et kjæledyr dør er en opplevelse som alle vi som elsker dyr, opplever en eller annen gang. Men opplever vi alle sorg og tap på samme måte? Svaret er nei. Selv om sorg er et universelt fenomen, varierer måtene å håndtere sorg på, og avhenger ofte av kulturelle og religiøse faktorer (Marqués, 2003).
På samme måte som sorg er uttrykt for tap av mennesker, uttrykkes det også når våre kjæledyr dør. Men hva får folk til å sørge over at et kjæledyr dør? Ganske enkelt fordi båndet som ble dannet mellom mennesket og kjæledyret var slik at kjæledyret var en del av familien (Field, Gavish, Orsini & Packman, 2009).
Og da jeg skjønte at du ikke ville komme tilbake, var da jeg visste at å puste gjør vondt.
Folk som ikke aksepterer lidelse, vil lide gjennom hele livet
Thelma Duffey (2005), Ph.D. fra University of Texas i San Antonio bekrefter at når et kjæledyr dør, oppleves det som en virkelig smertefull opplevelse. Til denne lidelsen må vi legge til de kulturelle tabuene som er knyttet til sørge over tapet av et dyr. Denne smerten forstås vanligvis ikke av en stor del av befolkningen, noe som gjør sorgprosessene enda vanskeligere.
Selv om mange mennesker skaper et spesielt bånd med sine kjæledyr, er det andre som ikke utvikler den tilknytningen og derfor ikke kan sette pris på forholdet mellom mennesker og dyr. De som ikke forstår dette forholdet, undervurderer ofte tapet, og kommer til og med med kommentarer som “Det var bare en hund“, “Bare skaff deg en ny”, og “Hvorfor er du så trist over et dyr?”.
Tapet av et kjæledyr kan være en av de vanskeligste øyeblikkene i en persons liv, selv om det på sosialt nivå ikke er anerkjent å ha samme følelsesmessige innvirkning som vi opplever med et menneskelig tap. Ifølge en studie fra Department of Animal Sciences ved University of Hawaii (USA), føler 30% av eiere smerte i seks måneder eller mer, mens for 12% er det en veldig traumatisk hendelse i livet.
Å si farvel når du vil det gjør ikke vondt, det som gjør vondt er det du vil savne etter det farvelet.
Hvordan kan vi takle sorgen når et kjæledyr dør?
Sorgprosessen består av fire stadier, de samme som vi opplever når noen nær oss dør:
- Benektelse. På dette stadiet har vi ennå ikke vært i stand til å akseptere tapet, og vi bruker benektelse av hva som skjedde som en forsvarsmekanisme for å utsette effekten. Noen praktiske råd her ville være å kvitte seg med eller pakke vekk kjæledyrets leker.
- Uttrykk av følelser. Tristhet, depresjon eller sinne. Vi kan føle mange ting som følge av vårt tap. For å lindre disse følelsene, bør vi ikke prøve å holde disse tårene tilbake. Vi trenger ikke å late som at vi har det greit når vi ikke har det; vi må slippe ut følelsene våre og oppleve dem. Det vi trenger å gjøre er å la oss føle tapet og la tårene flyte, fordi det hele er en del av helbredelsesprosessen.
- Gjenoppbygging. I dette stadiet aksepterer vi tomheten vårt kjæledyr har etterlatt seg, og vi innser alle de daglige rutinene vi hadde skapt med kjæledyret vårt. Rutiner som vi kanskje ikke skjønte hadde blitt en så viktig del av våre liv. Rutiner som å ta hunden vår på tur, leke i parken sammen med ham, slappe av på sofaen. Det vi trenger å gjøre nå, er å skape nye rutiner.
- Forholde seg til minnet om kjæledyret på en annen måte. Dette handler om å se fremover og komme videre langs veien til helbredelse. Ved å gjøre dette, husker vi den enorme kjærligheten vi følte for dem.
Å komme over er ikke å glemme. Å komme over er å innse at han ikke lenger vil være her for deg, men at han gjorde deg så lykkelig da han var det.
Ikke gråt fordi det endte, smil fordi det skjedde
Vi alle gjennomlever lignende situasjoner på en ulik måte. Vi vil ikke bruke like lang tid på å komme oss fra sorgprosessen etter tapet av kjæledyret vårt.
Noen av oss velger å få et nytt kjæledyr, andre velger å leve uten et. Vi bør ikke føle oss ille hvis vi bestemmer oss for å skaffe et nytt kjæledyr. Vi må innse at det ikke er et spørsmål om å “erstatte” det forrige, men å starte en ny vei full av nye rutiner og fantastiske opplevelser med vårt nye kjæledyr.
Kildeliste
Duffey, T. (2005). Saying goodbye: Pet loss and its implications. Journal of creativity in Mental
Health 1 (3/4), 287-295. doi: 10.1300 / J456v01n03_18
Field, N., Gavish, R., Orsini, L. & Packman, W. (2009). Role Attachment in Response to Pet Loss. Death Studies, 33, 334-355. doi: 10.1080 / 07481180802705783
Marquis, N.M. (2003). From the experience of mourning: Reflections on the Meanings of Death and Lifetime. Pontificia Universidad Católica, Ponce, P.R.
