Hvordan man kan hjelpe en trist person
Når noen nær deg føler seg trist, kan du oppleve noe tvil når det gjelder å støtte dem. Det er faktisk ingen lett oppgave å hjelpe en trist person, og noen ganger er hjelp fra en kvalifisert profesjonell nødvendig. Noen ganger er også tristhet nødvendig. Derfor, når det oppfyller et formål, bør det ikke nødvendigvis bli jaget bort.
Ifølge psykologen, Paul Ekman, er tristhet en av de seks grunnleggende (ikke-natale) emosjonene til et menneske. De andre er frykt, sinne, avsky, glede og overraskelse. Disse grunnleggende emosjonene er nødvendige siden de hver har en funksjon. Når det gjelder å hjelpe en trist person, må du gi tilstrekkelig emosjonell støtte. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis å prøve å umiddelbart stoppe dem fra å føle seg triste.
“Følelsene var som ville hester og det krevde visdom å kunne kontrollere dem.”
– Paulo Coelho –
Å nekte å oppleve “negative” følelser
Sosialt sett har tristhet en negativ klang. Våre sosiale direktiver angående tristhet har en tendens til å være på linje med “Menn gråter ikke”, “Tristhet betyr svakhet” og “Du må være sterk”. Hvis noen ser at du ser trist ut, vil de derfor sannsynligvis be deg om å muntre deg opp. Tristhet er en følelse vi ikke liker. Å ha noen ved din side som er permanent trist, har en tendens til å få deg til å føle deg følelsesmessig utmattet.
Alt dette viser at betydningen av tristhet, på et sosialt nivå, er negativ. Men hva om vi graver litt dypere? Å uttrykke at vi er triste betyr faktisk at vi får hjelp. Vi tilegner oss også visse ressurser og ferdigheter for å overvinne vår tristhet. Dette oppmuntrer til både refleksjon og selvkunnskap.
“En følelse forårsaker ikke smerte. Motstanden eller undertrykkelsen av en følelse forårsaker smerte.”
– Frederick Dodson –
Hva du bør vite før du hjelper en trist person
Tristhet fyller flere funksjoner. Å føle seg trist signaliserer at et tap har skjedd. Det motiverer oss til å kreve hjelp fra andre, og det øker nivået av introspeksjon slik at vi bedre kan analysere situasjonen. I tillegg påvirker tristhet vår energi og entusiasme for vitale aktiviteter, noe som får både frekvensen og nivået til våre forsterkere til å reduseres.
Introspeksjon gir oss muligheten til å sørge over et tap eller et frustrert håp, veie opp konsekvensene og planlegge en ny begynnelse. Denne nedgangen i energi holdt etter all sannsynlighet primitive mennesker i nærheten av sitt eget habitat. Det var der de var tryggest.
“Noen ganger krever det tristhet for å kjenne lykke, støy for å sette pris på stillhet og fravær for å verdsette tilstedeværelse.”
– Anonym –
Du kan se tristheten og smerten i uttrykkene til de som lider av tristhet. Men evolusjonært sett fungerer disse uttrykkene som et rop om hjelp.
Å gi støtte og omsorg til venner og familie kan bidra til å helbrede dem. Likevel bør det huskes at en person på medisiner kanskje ikke viser tristhet like mye. Dette betyr at du ender opp med å gi dem mindre oppmerksomhet.
Uttrykk for tristhet er ufrivillige. Ikke desto mindre er deres evolusjonære funksjon å få andre mennesker til å se hvordan de har det slik at de tilbyr hjelp.
Hvis de ikke vil ha din hjelp
Det er verdt å merke seg at ikke alle ønsker å bli hjulpet når de føler seg triste eller bekymret. Faktisk foretrekker noen å bli stående alene og ikke bli sett i den aktuelle tilstanden. De kan skamme seg over å føle seg svake eller hjelpeløse, eller over å være så avhengige av andre.
De kan til og med være stolte av å aldri vise noen negative følelser, og alltid foretrekke å ta på seg et modig ansikt. Men det faktum at noen er ekstremt reservert når det gjelder å uttrykke følelsene sine, gjør ikke disse følelsene mindre intense eller til og med invalidiserende. Som vi allerede har nevnt, er det mange sosiale fordommer i denne forbindelse, for eksempel ideen om at “menn ikke gråter”.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Mestre, J. M., & Guil, R. (2011). Regulación de emociones: una vía a la adaptación. Madrid: Pirámide