Hvordan løse problemer ifølge Einstein

Vi har vent oss til mentale handlinger som hindrer oss fra å røre ved den konkrete virkeligheten: ved å kontinuerlig skape lister med oppgaver og problemer som krever løsninger for å bevare vårt velvære . Problemet er at vi eldes innvending og at de puslespillene og barrierene som vi genererer, av og til, kan føre til betydelige blokkeringer. Er du flink til å løse problemer?

Det kan drive oss til å være noen vi egentlig ikke er, eller til å leve i uoverensstemmelse med hva vi egentlig tenker og tror. En god måte å løse ethvert hinder på, er relatert til vårt “indre vesen”. Her snakker vi om å praktisere holdninger, sånn som vilje, kontinuitet, og å vite hvordan du skal analysere dine omgivelser på en praktisk måte.

Noe vi lærer over tid, er at alle situasjoner, selv de vi opplever som negative, før eller senere gir oss verdifulle erfaringer som fremmer vår personlige utvikling. For å underlette din evne til problemløsning skal vi i dag gi deg noen av Albert Einsteins beste råd, som han selv brukte i sitt arbeid for å komme ut av mentale blokkeringer.

Bli flinkere til å løse problemer: Omformuler oppgaven

Ofte stopper vi ikke opp for å se hvordan vi kan gjøre det lettere for oss selv å løse en oppgave. Vel, et verktøy vi kan benytte oss av er å omformulere oppgaven vår høyt for oss selv.

På denne måten blir vi vårt eget publikum, og ved å høre vår egen stemme kan vi se situasjonen i et annet perspektiv. Og er vi ikke alene, så kan vi kanskje få hjelp av andre i denne prosessen.

Husk ordenes kraft og hvordan vi kan bruke dem til vår fordel. Så ta deg god tid og omformulere oppgaven din på en ordentlig måte.

Et eksempel på hvordan vi omformulerer et problem har å gjøre med hvordan vi plaserer aktørene i problemet. Det er for eksempel ikke det samme å “prøve å bli forfremmet” som å “prøve å stige i gradene”. I det første eksempelet er det den andre personen som sitter med makten, i det andre eksempelet er det deg. I begge tilfellene er målet det samme: opprykk.

Det er heller ikke det samme å formulere en utfordring rent generelt – “Jeg vil prøve å stige i gradene” – som å dele problemene in i ulike faser: Jeg må komme tidligere på jobb, jeg må være mer nøyaktig i måten jeg presenterer mine rapporter på, jeg må delta mer på møtene etc.

Forstå problemets kontekst

En av de første mentale handlingene spioner tar i bruk når de befinner seg på et nytt sted, er å lokalisere mulige utganger. Med dette mener jeg ikke at du må identifisere potensielle utganger fra ditt problem, men når du skal løse problemer er det beste du kan gjøre å gjøre deg bekjent med problemet i seg selv og med konteksten i hvilket du må løse det.

Det finnes mange viktige elementer når vi snakker om kontekst. Først kommer de mest delikate delene – de mest ømtålige objektene – ved problemet. Å vite hvor disse delene befinner seg, vil gjøre at du starter med å beskytte disse områdene i det tilfelle at du også kan komme til å måtte beskytte deg selv. Så kommer dine evner til å utvikle deg selv i denne konteksten.

Jobb med de ressursene du har, om det så handler om menneskelige (støttegrupper), materielle eller tid. Dette er viktig da det ofte er lurt å begynne å jobbe med konteksten før du går ansikt til ansikt med selve problemet. Om det så handler om å få hjelp av noen du opplever som relevant, å lære mer om et visst aspekt eller å prøve å få utvidet tidsrammen din.

Tenk på problemet ditt som en verdifull erfaring

Et problem har den dyden at det tvinger oss ut av vår komfortsone, utfordrer oss og tester våre ferdigheter. Ved å konfrontere dem får vi en idé om hva de er. Vi kan ha en hel skuff full av diplomer, men hva hjelper det om vi ikke kan løse problemer som dukker opp i visse yrker?

Om du klarer å se at et problem har noe å tilby, så vil du også finne motivasjonen til å konfrontere det og til å komme deg opp igjen når du snubler. Du vil skape et narrativ som du kan integrere i livet ditt og som gjør et problem til noe mye mer enn en enerverende opplevelse eller en kjip utfordring.