Hvordan finne inspirasjon i nederlaget?

For mange er det å gjøre feil en synd. Nederlaget er en verdig sanksjon som går fra hard til veldig hard, avhengig av hvor streng den som dømmer er eller hvor katastrofale konsekvensene ble. Uten denne straffen vil det ikke være noen motivasjon for å lære i tillegg til at det ville gi en muligheten for latskap som igjen undergraver mulig vilje til å fikse det. Men hvordan kan vi finne inspirasjon i nederlaget?

Det er ikke slik at feilene er de slemme skurkene i filmen, slik de ønsker å få oss til å tro. Det er hva vi gjør med feilene som bestemmer betydningen av dem. Hvilken rolle de bil ha i fremtiden avhenger av hva vi bevisst gjør med dem. På en eller annen måte ligger makten i våre hender til å vise dem til et sted som enten legger til eller trekker fra noe.

Er et nederlag et faktisk nederlag?

Når ting ikke går slik som vi har sett for oss har vi to valgmuligheter: å senke skuldrene og prøve å ikke gjenta det, eller å lage en bro av det og slik fortsette videre og komme forbi denne hindringen. Forskjellen her kan virke veldig enkel i teorien, men i det praktiske kan det noen ganger være vanskelig å gi dette form.

År etter år har feil og nederlag blitt demonisert og blitt sett på som noe ondt, når de i realiteten kan betraktes som vennene dine. Alt avhenger av hvilken holdning du velger å ta når du begår feil. Vil du fortsette å gjenta den samme feilen gang på gang eller vil du lære av denne feilen for slik å ikke repetere den?

Det første skrittet er det vanskeligste. Det å ta feil er det letteste, og handler ikke om dette. Vi er mennesker av kjøtt og bein og vi kan ikke gjøre alt perfekt. Det som er komplisert er å gjenkjenne sine feil, og dette er hva man må jobbe med. 

Den feilaktige forståelsen av nederlag er gammel

I boken “The Up Side of Down indikerer Megan Mcardle at vi fra gammelt av har en feil oppfatning og svært lav feiltoleranse. Da jeger og sanker i samfunnene dedikerte tiden sin til å jakte og samle mat, ble feil fort glemt da de måtte gjenoppta fokus med å finne næring til familien.

Med oppdagelsen og utviklingen av jordbruket fikk hver enkelt person en spesifikk oppgave som tilsammen gjorde at avlingene ble gode og innholdsrike hver sesong. Den som jobbet mindre enn de andre eller utilstrekkelig måtte derfor straffes. 

Et lignende arbeidssystem ble brukt i de senere århundrene. Skolen var intet unntak. Her ivrer man alltid etter det perfekte, den beste eksamenskarakteren, det best utførte arbeidet … når man i realiteten faktisk burde fremme eksperimentering og holdningen man har når man møter på nederlag.

Eksempler på nederlag før suksess

Mange personer har hatt suksess i løpet av historien. Dersom vi derimot tar en nærmere titt og begynner å analysere karrierene til disse personene, ser vil at de før suksessen feilet opptil flere ganger. Dette kan du se hos Stephen King, Steve Jobs, Axl Rose og Orson Welles … feil og nederlag er å finne i alle disse personene sin livshistorie.

Selv Thomas Edison som fant opp mange tusen ting har blitt beskrevet som uproduktiv og meningsløs! Ved å se på oppfinneren av lampen kan vi forstå at feil og nederlag i fortiden ikke trenger å gjøre at vi må forandre eller avvike fra våre ønsker om å komme oss videre og gjøre fremskritt.

Godta nederlaget

Det er lettere å si dette enn å faktisk gjøre det. Vi har alle visse atferdsmønstre som er vanskelig å endre. Hvorfor? Her er det to enkle forklaringer: Fordi vi har gjort de såpass mange ganger at det går automatisk og fordi vi finner det komfortabelt. De tar del i vår komfortsone.

En kjørelærer vil for eksempel svare at han eller hun foretrekker å gi timer til en som ikke har erfaring i det hele tatt med kjøring enn en som allerede har kjørt noe. Hvorfor? Fordi de elevene som ikke har kjørt før antakeligvis ikke har tatt til seg noen dårlige vaner, som vi vanligvis tar til oss etter at vi har fått erfaringer.

På denne måten må de nye elevene lære, men de elevene som allerede vet noe må lære på nytt. Dette som oppleves av kjørelærere oppleves også av skolelærere og trenere av ulike disipliner. Dette er også noe som skjer med oss selv. Gjør et forsøk ved å for eksempel lage en middag på en annen måte enn hva du pleier å gjøre eller ved å åpne døra med den motsatte hånden.

Her er det ikke snakk om å endre noe kun for å endre det, men å endre noe som ikke fungerer for å ta vare på noe som gjør det. For å lære fra feil må man klare å finne ut hvor de er. Mange ganger klarer vi ikke å se feilene med en gang, men produktet av nederlaget. Videre må vi finne ut hvor det var vi gjorde feilen.

Å lære av feil

Til slutt, for å lære av feil, er det nødvendig med en viss dissosiasjonsevne. Med andre ord betyr dette at du innrømmer at du gjorde feil men at feilen ikke utgjør eller er en del av deg. Det var jeg som løy, det var jeg som kom sent eller som har rotet til alt, men jeg er ikke en løyner, u-punktlig eller rotete.

Det er dette siste steget som gjør at man kan bruke det uten at det skader selvtilliten vår. Det at man klarer å skille dette fra hverandre er hva som gjør at vi kan se feilen, analysere den og bestemme hva som ville vært den andre siden av mynten: ansikt eller suksess.

Å oppnå suksess uten å oppleve nederlag er like umulig som å vinne i lotto. Suksess er vanligvis et resultat av en lang prosess som består av fremgang og motgang med en kontinuerlig dynamikk og motivasjon.

Feilen må være det motsatte av hva intuisjonen forteller oss, og fungerer som et glidemiddel som gjør at alt går raskere. Som utsagnet sier: «Ingen rolig sjø har gjort en sjømann til en ekspert».