Hvilke er de viktigste litterære sjangrene?
Hvilke er de viktigste litterære sjangrene? Dette er et spørsmål som skaper mye debatt.
Greske forfattere rangerte eller delte inn verk etter deres nytteverdi. Ved å oppdatere denne greske tradisjonen, identifiserer vi i dag de viktigste litterære sjangrene etter et naturlig kriterium. Faktisk er dette den typen som de fleste kritikere benytter som referansepunkt i dag.
“Blant de største oppfinnelsene som menneskeånden har gjort i nyere tid, står etter min mening kunsten å bedømme bøker uten å ha lest dem.”
– Georg Christoph Lichtenberg –
Hvilke er de viktigste litterære sjangrene?
Germán Garrido Miñambres hevder i sin artikkel fra 2010 for Literature Magazine, at det er nødvendig å revurdere den litterære sjangeren som en historisk enhet.
I dag er kriteriet som brukes for å dele litteratur basert på karakterisikkene til den kommunikative handlingen. Derfor er denne klassifiseringen naturlig (ikke skapt av mennesker), den har en universell karakter, og den er urokkelig. Fra dette synspunktet kan vi snakke om tre eller fire litterære sjangere.
Lyrikk eller poesi
Dette er den litterære sjangeren som er basert på den uttrykksfulle kommunikative holdningen. Dermed er en poetisk tekst en som uttrykkes på en personlig, subjektiv måte gjennom emosjonelle funksjoner, for eksempel krysninger eller utrop.
DEN ENSOMME
Du som bare fikk leve
i drømmens døsige land
og aldri foruntes å brenne
til aske i vårdøgnets brannog aldri våget å sette
din fot mot farenes klopp
og aldri evnet å høyne
ditt liv mot drømmen opp,men lot ditt hjerte hakke
til smuler av feighetens falk
og tømte i stumhet til bunnen
forsakelsens beske kalk,n o e har du tilbake
rikdommen, dobbelt kjær:
lengselen etter å være
det som du ikke er!– André Bjerke –
Denne typen tekster fokuserer på en bestemt idé og er preget av deres musikalitet. Imidlertid er vers vanligvis forbundet med poesi, og dette er ikke nødvendigvis alltid riktig.
For eksempel har El Poema del mío Cid formelt vers og rim. Likevel er det ikke en lyrisk tekst, men en narrativ tekst. På den annen side skal det bemerkes at denne sjangeren er en av de eldste. Det er fordi sammensetningen muliggjorde muntlig overføring. Dette var ekstremt viktig ettersom skriving ikke var vanlig og samfunn følte behov for å overføre sin historiske arv til de følgende generasjonene.
Innenfor lyrikken er det forskjellige undersjangere:
- Sang
- Eklog
- Elegi
- Epigram
- Hymne
- Ode
“Rytme er ikke bare en alliert for hukommelsen, men det er også en katalysator for våre gleder – dans, musikk og sexlek med repetisjon, rytme og kadenser. Språk har også uendelige rytmiske muligheter.”
– Iren Vallejo –
Epikk (fortelling)
Den episke sjangeren har en narrativ holdning. Med andre ord, den forteller en historie. Epikken er en fortelling av en som beskriver en serie handlinger utført av noen karakterer på et bestemt tidspunkt og sted. Det er en naturlig sjanger fordi historiefortelling kan finnes hvor som helst i verden, med variasjoner i forskjellige samfunn.
Videre er den litterære fortellingen en selvreferensiell eller fiktiv fortelling. Dette betyr at den ikke samsvarer med virkeligheten. Det innebærer at personen som forteller historien ikke er forfatteren, men fortelleren (stemmen forfatteren skaper).
Av denne grunn blir historien om Don Quijote fortalt av Cide Hamete Benengeli, den mauriske oversetteren som fant avisene om eventyrene. Han var selvfølgelig en nok av Miguel de Cervantes’ oppfinnelser. Innenfor fortellingen eller den episke sjangeren er det også flere undersjangere:
- Historie
- Fabel
- Epos
- Roman
- Romanse
- Novelle
Drama
Teatret er basert på den representative holdningen. Tekstene deres er forskjellige fordi de uttrykkelig ble skapt for å bli presentert, på samme måte som filmer. Når du leser en teatertekst, er kommentarene derfor viktige.
Et av de beste eksemplene på dette er i verket Saying Yes av Griselda Gambaro. I dette arbeidet er det knapt noen dialog siden informasjonen mellom frisøren og mannen er gitt nøyaktig i det som ikke er sagt, i stillheten. Faktisk er den brukt som en måte å fordømme perioden med militært diktatur som Argentina led under.
På den annen side, når du ser et skuespill, går du inn i en slags illusjon av virkeligheten. Med andre ord har du følelsen av at det som skjer på scenen er en virkelighet atskilt fra verden. Dette ville være det noen har kalt “den fjerde veggen”. Siden 1900-tallet har imidlertid hovedmålet vært å bryte den ved å plassere aktører blant publikum.
Likevel fortsetter de viktigste undersjangrene å seire. De er:
- Tragedie
- Komedie
- Tragikomedie
- Drama
- Melodrama
- Absurd
- Satire
- Farse
- Opera
- Musikal
Essay
Til slutt, selv om dette for tiden er et tema som skaper kontrovers blant litteraturkritikere, kan essayet også betraktes som en annen sjanger for seg. Det er preget av sin argumentative eller eksponerende holdning.
Problemet med om essayet kan betraktes som en litterær sjanger har imidlertid å gjøre med hvordan litteratur faktisk defineres. Definisjonen pleier å være at det er hvordan budskapet overføres som er viktig. Men med essayet er det som er sagt viktigere enn hvordan det blir sagt.
Teorien om litteratur
Litteratur er en av de syv kunstene. Det er helt normalt at folk noen ganger bestemmer hva som er og hva som ikke er litterært. Dette har faktisk skjedd gjennom historien.
Litteraturteorien er den som har til oppgave å legge grunnlaget og katalogisere de forskjellige verkene. Denne innsatsen kolliderer ved mange anledninger, på heldige og magiske måter. Fordi det betyr at hvert verk er personlig og ikke kan gjentas. Faktisk tilhører hvert verk sin forfatter og har sin egen kontekst og spesielle følsomhet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Fernández Molina A. Los poemas escogidos de Fernando Pessoa (Book Review) [Internet]. Vol. 86, Arbor. 1973. p. 139. Disponible en: https://www.proquest.com/docview/1301367737?pq-origsite=gscholar&fromopenview=true&imgSeq=1
- Gambaro G. Decir sí (Un acto). Hispamérica. 1978;7(21):75-82.
- Miñambres GG. Géneros literarios y literatura comparada. Rev Lit. 2010;72(143):11-32.
