Hva skjer med bruken av eufemismer?
Bruken av eufemismer, evfemisme eller sminkeord, er til stede i dagliglivet. For eksempel når permitteringer oppstår, hører du om “strategiske kutt i arbeidsstyrken”. Hvis det er en prisoppgang på bensin, sier regjeringen at “en justering av prisen på drivstoff” fant sted. Dette er bare noen eksempler som antyder at begreper som skjuler sosiale realiteter invaderer verden.
Du kommer ofte over forskjellige konsepter du prøver å unngå. Ord som kan være sårende, utilstrekkelige eller lite flatterende. Ordforrådet ditt kan være fullt av sminkeord og begrep som du mange ganger bruker uten å være klar over hva du uttrykker.
Dagens artikkel er en studie av eufemismer, så vel som opprinnelse, bruk og nytteverdi.
Hva er opprinnelsen til bruken av eufemismer?
Ordet eufemisme kommer fra det greske verbet εὐφημίζομαι: “å si gode ord” —εὐ, på gresk, betyr “god”, og φημί, “tale”.
Dermed er bruken av eufemismer betegnelser som ofte brukes for å erstatte noe du vil si, men som kan være nedsettende eller dårlig. De fleste bruker disse ordene for å myke opp eller redusere negative, nedsettende eller krenkende uttalelser.
Bruken av eufemismer handler om tabuer, det være seg seksuelle, fysiologiske, eskatologiske og vulgære realiteter. Folk bruker dem også i den politisk korrekte omtalen angående rase eller etnisitet, alder, funksjonshemminger og sosiale spørsmål. Kort sagt, det omfatter begrepet høflig tale.
Kjennetegn på bruken av eufemismer
For at et ord skal fungere som en eufemisme må tolkningen forbli tvetydig for lytteren. De vil enten tolke det bokstavelig eller eufemistisk.
I tillegg kan du ikke erstatte en eufemisme med et annet begrep og bevare de samme kognitive, sosiale og stilistiske effektene fullt ut.
Når bruken av en eufemisme blir omfattende, blir den mer som et synonym for den opprinnelige betegnelsen enn en eufemisme. Videre er det kunnskapen, den sosiale bruken og troen på samtalepartnerne som bestemmer oppdagelsen av eufemismen i konteksten der noen ytret den.
Hva er dysfemismer?
Ordet dysfemisme er eufemismens antonym. Det er en type sarkasme der folk bruker pejorative og negative uttrykk for å beskrive gjenstander, fakta eller mennesker. Et eksempel på en dysfemisme er bruken av “idiotboks” for å referere til et fjernsyn.
Både dysfemisme og eufemisme er litterære skikkelser, en spesiell klasse av metaforer som folk ofte studerer i analyse av tale.
Bruken av eufemismer: Kan språk endre virkeligheten?
Filolog Lázaro Carreter hevder at “en eufemisme alltid forråder en redsel for virkeligheten, et skammelig ønske om å skjule det, en maske med språk pålagt dets sanne ansikt, og kort sagt en iver etter å utslette den. Du kan imidlertid ikke slette fakta med ord. Jeg skulle ønske det var mulig i tilfelle avskyelige saker. Terrorisme, for eksempel. Forkledd av morderne og talsmennene som en væpnet kamp.”
Dette er en ytring du kanskje ikke er enig i fordi den benekter bruk av eufemismer, da disse ikke kan endre den virkeligheten man refererer til.
Tilsvarende hevder noen at selv om det er tydelig at bruk av andre begreper ikke endrer referansepunktet, er bruken av eufemismer nødvendig.
Selv om du for eksempel ikke kaller noen “fete”, vil de fremdeles ikke være tynne. Imidlertid er det en måte å vise litt respekt, høflighet og utvise sømmelighet på. Slike mennesker forsvarer altså at bruken av eufemismer er en del av språket siden dette er en sosial aktivitet.
Bruken av sminkeord og politikk
Politikk er et av områdene der eufemismer er vanligst. Ved å bruke en eufemisme kan en politiker for eksempel skjule et upopulært vedtak og presentere forslagene sine som noe mer tålelig for samfunnet. For eksempel, gitt en skatteøkning i en krise, kan du høre dem si at de “gjør en skattejustering for å garantere vekst”.
Et annet veldig vanlig eksempel på eufemismer i politikken er i møte med krigskonflikter. Bruken av “utilsiktet skade” mykner for eksempel tanken på at hæren myrder uskyldige mennesker. Eller uttrykket “operasjon” når vi viser til en invasjon under en internasjonal krise.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ejemplos.co, https://www.ejemplos.co/eufemismo/
- LeonHunter, https://www.leonhunter.com/por-que-son-necesarios-los-eufemismos/
- Pedro J. Chamizo Domínguez, “La función social y cognitiva del eufemismo y del disfemismo” https://www.tremedica.org/wp-content/uploads/n15_tribuna-ChamizoDominguez.pdf