Hva skjer i hjernen din når du vakler mellom kjærlighet og hat?

Har du noen gang opplevd hatfølelse mot en person du elsker? Denne motstridende opplevelsen er mer vanlig enn du kanskje tror. Det har en nevrologisk forklaring. I denne artikkelen vil vi forklare.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 25 oktober, 2023

Har du noen gang opplevd et stormfullt forhold? De fleste av oss har vært i ekstremt lidenskapelige forhold som på et tidspunkt har ført til hat, uten at vi egentlig vet hvorfor. Det finnes også noen søskenforhold som vakler mellom samhørighet og krangler. For ikke å snakke om visse vennskap.

Det finnes til og med tilfeller der du hater dine nærmeste venner. Så, kort tid etter, tenker du at de er de beste menneskene i verden. Som menneske er du i stand til å oppleve virkelig komplekse emosjonelle tilstander, der følelser er tilstede som kan sies å være motstridende eller uforenlige. Hvorfor skjer dette? Er det en slags feil i den menneskelige hjernen?

Det er mer enn ett steg mellom kjærlighet og hat. Det er det en firefeltsvei med to kjøreretninger. De kraftigste og mest definerende følelsene til mennesket er også de mest kjente innen nevrovitenskap. Derfor kan dette feltet gi noen interessante forklaringer på hvorfor vi opplever den foruroligende følelsen av å elske og hate noen på samme tid.

Kjærlighet og hat i hjernen

Kjærlighet kan bli til hat i løpet av sekunder. På kortere tid enn det tar å knipse med fingrene, kan verdenen din på et emosjonelt nivå endre seg fullstendig. Denne merkelige alkymien har lenge tiltrukket seg oppmerksomheten til film, TV og litteratur. Og selvfølgelig vitenskap. Du trenger bare å være uenig for at den eksplosive og urovekkende følelsen av hat skal dukke opp umiddelbart.

Det sies ofte at du bare kan hate de du elsker. Selv om denne setningen er ekstremt poetisk, kan du i virkeligheten også hate de du ikke har noe forhold til. Hatet du føler mot noen som står deg nær kan imidlertid være en unik og noen ganger til og med farlig opplevelse.

Hat kan ofte føre til aggressivitet. Dette er en hyppig forekomst i emosjonelle og familiemessige sammenhenger. Et eksempel er volden som oppstår i parforhold eller i bånd mellom foreldre og barn. Som sådan finnes det virkelig tilfeller hvor du sårer de du elsker mest.

Den insulære regionen: territoriet til emosjonell pine

Fremskritt innen nevroavbildningsteknikker betyr at vi nå forstår mange mysterier i nevrovitenskapens verden. For eksempel har kjærlighet og hat i hjernen blitt studert i ganske lang tid med magnetisk resonansavbildning. En av de mest bemerkelsesverdige studiene ble utført av University College of London (UK) i 2008.

Forskerne oppdaget at insula er området av hjernen som modulerer intensitet og emosjonell valens (enten følelsen som oppleves er positiv eller negativ). De fant ut at det er i dette området at den eksitasjonseffekten av følelser produseres.

Dette er et fenomen der en emosjonell tilstand endres fra positivitet (kjærlighet) til negativitet (hat) i løpet av sekunder. Insulaen utsetter deg for de tilstandene av absolutt ambivalens der du veksler fra den mest intense kjærligheten til den mest ødeleggende forakten.

Kjærlighet og aggressivitet deler de samme hjerneområdene

Kjærlighet og hat i hjernen deler samme baner og hjernestrukturer. Nevrologen, Semir Zeki, en av forfatterne av arbeidet sitert ovenfor, påpeker at både insulaen selv og putamen aktiveres under disse to følelsene. Det er ingen forskjell. Derfor opplever du å bli forelsket i de samme nevrale områdene som du føler hat, forakt og fullstendig mangel på hengivenhet for noen.

Aggressivitet og voldelig oppførsel kan aktiveres i putamen og insula. Det er ganske overraskende å tenke på at hendelser som ønsket om hevn og å forårsake skade behandles i de samme strukturene som formidler romantisk kjærlighet.

Når det er sagt, forklarer det mye voldelig atferd i forhold. Det er de som, drevet av sjalusi, øyeblikkelig hat eller mangel på hengivenhet, oversetter den forstyrrende følelsen til aggresjon. Og de gjør det til tross for at de elsker personen de sårer. Det er åpenbart også mange flere variabler som medierer i denne typen reaksjoner, for eksempel impulskontroll eller oppdragelsesmodellene vi er oppfostret med.

Emosjonell ambivalens har en hensikt

Det kan være en foruroligende tanke at kjærlighet og hat i hjernen er som en firefelts motorvei som hos visse mennesker kanskje er en mekanisme som utløser vold. På den annen side er det en annen idé å reflektere over.

Det er det faktum at emosjonell ambivalens, som forstås som å oppleve to motstridende følelser samtidig, har både en slutt og en mening. I denne studien indikerer forfatterne at denne ubehagelige følelsen driver oss mot selvbevissthet. Det får oss også til å føle oss forpliktet til å dømme eller ta en avgjørelse.

Det psykiske ubehaget som stammer fra motstridende følelser resulterer i ubehag. Det tyder på at det er noe som ikke går bra i et forhold som må løses. Det er her prosesser som refleksjon og emosjonell intelligens spiller inn.

Derfor, før dere lar dere rive med av kjefting og uenigheter, prøv å delta i en samtale for å hjelpe dere med å løse forskjellene deres. Det er viktig å alltid la kjærlighet overvinne hat.