Hva handler mentaliseringsbasert behandling om?
Mentaliseringsbasert behandling er en ganske ny terapeutisk tilnærming. Målet er det samme som mange andre typer kliniske strategier: Å hjelpe deg bedre å forstå tanker og følelser med det formål å knytte dem til din egen oppførsel. I hovedsak er det å fokusere oppmerksomheten på mentale prosesser, bruke dem til din fordel, og dermed oppnå en større følelse av kontroll over alt du gjør.
Disse integrerende strømmene er alltid like interessante som de er nyttige i klinisk psykologi. Denne spesielle terapien, som dukket opp i begynnelsen av det andre årtusenet, er et slikt eksempel. Den integrerer alt fra den kognitive atferdsskolen til den psykodynamiske, inkludert de systemiske og økologiske skolene. Alt dette omfatter en ressurs som er like gyldig som den er interessant, designet av psykologene Peter Fonagy og Anthony Bateman.
De opprettet først denne terapien for å gi en mer effektiv respons til pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse. I dag er det imidlertid et like gyldig verktøy for å behandle ulike lidelser som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og traumer. Pasienter med avhengighet gjennomgår det vanligvis også.
Egenskapene ved mentaliseringsbasert behandling
Du må forstå hva mentalisering er før du fordyper deg i denne typen terapi. Hva betyr det i sammenheng med denne spesielle dimensjonen? I bunn og grunn refererer det til ens evne til å forstå seg selv i dybden, og avdekke de indre prosessene som noen ganger fører til at folk handler impulsivt.
Anthony Bateman, skaperen av denne terapien, definerte mentalisering som den prosessen der man kan forstå andre, men fremfor alt seg selv, ved å bli fullstendig klar over hva som foregår i ens sinn. Her er et enkelt eksempel for å forstå det bedre.
I dag, da jeg kom hjem fra jobb, svarte jeg partneren min dårlig, og det førte til en krangel. Mentaliseringsbasert behandling ville hjelpe meg å forstå hvorfor dette skjedde: humøret mitt, bekymringene og stresset gjør at jeg velger feil ord for å kommunisere. I tillegg projiserte jeg jobbens sinne over på partneren min.
Som du kan se, kan denne typen ressurs være bra for å regulere følelser og hjelpe deg med å forbedre relasjonene dine. Fortsett å lese for å finne ut mer om mentaliseringsbasert behandling.
Mentalisering og Bowlbys tilknytningsteori
Mentaliseringsbasert behandling er i stor grad basert på den psykodynamiske tilnærmingen som stammer fra John Bowlbys tilknytningsteori. Ifølge denne tilnærmingen kan mennesker utvikle god mentalisering. Det vil si god kontroll og forståelse av deres tanker, følelser og mentale representasjoner takket være en sikker tilknytning.
Det vil si å vokse opp i et miljø der foreldrene dine gir et kjærlig miljø. Et der de bekrefter følelsene dine. Et der de dekker dine behov og gjør det lettere for deg å bygge identiteten din, navngi dine følelser, ønsker og tanker, alt vil utvikle seg sunt. Dette er fordi du litt etter litt vil utvikle den koherensen og selvkontrollen mellom dine handlinger og tanker, og også mellom din oppførsel og følelser.
Dermed påpeker skaperne av mentaliseringsbasert behandling at det er en desintegrert selvfølelse ved borderline personlighetsforstyrrelse.
Impulsiv atferd er hovedkarakteristikken til disse menneskene og de har klare problemer med å regulere følelsene sine. Dessuten er det vanskelig for dem å håndtere sine mellommenneskelige forhold. Dette er fordi mentalisering svikter hos dem. Dermed forstår de ikke hva som foregår i tankene sine. Dette skyldes mest sannsynlig at de vokste opp i et miljø basert på en uorganisert og usikker tilknytning (Bateman og Fonagy, 2006).
Målene for en mentaliseringsbasert behandling
Denne typen terapi er basert på følgende idé: Unnlatelsen av å utvikle mentaliseringsprosessen tilstrekkelig fører til en rekke ganske konkrete realiteter:
- mellommenneskelige og sosiale problemer
- emosjonell ustabilitet
- impulsivitet
- stresslidelser som blant annet angst og depresjon
- selvdestruktiv og voldelig atferd
Målene for mentaliseringsbasert behandling krever derfor først og fremst en godt utdannet fagperson i følgende dimensjoner:
- Sikre at pasienten har en bedre forståelse av sin mentale tilstand
- Foretrekker emosjonell og atferdsregulering
- Impulskontroll
- Forbedre sosiale ferdigheter slik at relasjoner blir mer givende
- Avklare og etablere vitale formål
- Fremme en rik, trygg og motivert indre virkelighet hvor personen føler seg i kontroll og også har en ønske om å bygge et balansert og lykkelig liv
- Bygge kontinuitet i deres selvbiografi. Å gå gjennom visse traumer, problemer eller vanedannende atferd skaper ofte en blokkering i en person. Hensikten med denne terapien er å frigjøre blokkering og skape nye perspektiver for fremtiden
Er mentaliseringsbasert terapi effektivt?
Som du kan se, er denne tilnærmingen absolutt interessant. Hva sier bevisene om effektiviteten?
Studier som den som er utført ved Institutt for psykologi og atferdsvitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark avslører at terapi basert på mentalisering har høy suksessrate hos pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse. Derfor er det den mest anbefalte innen psykiske helsetjenester.
Avslutningsvis er det enda en ressurs som er verdt å ta hensyn til for en viss type klinisk behov.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bateman, A.W., Fonagy, P. (2006). “Mechanism of change in mentalization based treatment of borderline personality disorder”. Journal of Clinical Psychology. 62 (4): 411–430. doi:10.1002/jclp.20241
- Bateman A. (2016) Tratamiento basado en la mentalización. Biblioteca de psicología
- Bateman, A y Fonagy, P. (2018) Tratamiento basado en la mentalización. Aperturas Psicoanalíticas. https://aperturas.org/articulo.php?articulo=1039
- Bateman A, Fonagy P. Randomized controlled trial of outpatient mentalization-based treatment versus structured clinical management for borderline personality disorder. Am J Psychiatry. 2009 Dec;166(12):1355-64. Epub 2009 Oct 15.
- Bateman A, Fonagy P. 8-year follow-up of patients treated for borderline personality disorder: mentalization-based treatment versus treatment as usual. Am J Psychiatry. 2008 May;165(5):631-8. Epub 2008 Mar 17.
- McCarter, T. (2008). Depression overview. American health & drug benefits, 1(3), 44.
- Sánchez Quintero, S., & Vega, I. D. L. (2013). Introducción al tratamiento basado en la mentalización para el trastorno límite de la personalidad. Acción psicológica, 10(1), 21-32.