Hva er fobisk nevrose og hvorfor opplever vi det?

Ved fobisk nevrose opplever en person en uforholdsmessig frykt for en bestemt gjenstand, idé eller situasjon. Sett fra et psykoanalytisk perspektiv vil nevnte objekt, idé eller situasjon være et symbol på hva personen virkelig frykter.

Den første personen som nevnte fobisk nevrose var Sigmund Freud. For ham var det en del av de såkalte «overføringsnevrosene» og manifesterte seg som en uforholdsmessig frykt, som oppstår i nærvær av en bestemt gjenstand eller situasjon.

For Freud ville fobien være den uforholdsmessige frykten, mens fobisk nevrose er atferden som oppstår når man står overfor det objektet og den resulterende irrasjonelle frykten. Det finnes utallige typer fobier, som er oppkalt etter objektet som forårsaker frykten. Man kan si at enhver gjenstand kan bli en kilde til frykt når en person lider av denne nevrose.

En av de merkelige egenskapene til fobisk nevrose er at den dukker opp hos mennesker vi ville kalt “normale”. Imidlertid er den såkalte distress-nevrosen også ofte til stede. I sistnevnte kan frykt dukke opp når som helst og er diffus og invasiv.

Stimulering og fobisk nevrose

I psykoanalyse er stimulansen som utløser fryktreaksjonen bare en tilsynelatende årsak. For eksempel, hvis en person opplever en fobi i nærvær av sommerfugler, er de ikke redde for sommerfuglene i seg selv. Det som ligger bak det hele er en traumatisk hendelse.

Dermed er objektet som utløser frykten i fobisk nevrose bare et symbol på den virkelige årsaken. For eksempel kan en gutt se faren bli slått og noen bloddråper falle på skjorten hans. Barnet kan da glemme detaljene rundt angrepet, men utvikle en fobi for blå skjorter, siden det var fargen skjorten faren hadde på den tiden.

Husk at ting som ser ut til å være traumatiske ikke nødvendigvis avhenger av den faktiske alvorlighetsgraden av en situasjon. I et barns sinn flettes ofte fantasi og virkelighet sammen og skaper veldig sterke emosjonelle opplevelser.

For eksempel venter en jente på at faren eller moren hennes skal hente henne på skolen. De er imidlertid sent ute. Mens hun ventet, kan hun tro at hun ble forlatt. Under disse forholdene kan hun bli overfølsom overfor “normale” stimuli, som hunder som bjeffer eller et insekt som flyr.

Et psykisk forsvar

Så hvorfor glemmer personen den traumatiske situasjonen og erstatter den med et objekt som symboliserer den? Hva tjener de på dette?

En situasjon blir traumatisk når den er plutselig, uventet, og personen ikke har, eller ikke tror de har, ressurser til å møte den. Med andre ord, de føler seg maktesløse i møte med trusselen eller faren.

Dermed forsvarer sinnet seg fra den absolutte maktesløsheten, og endrer den logiske rekkefølgen av det som skjedde. Det fjerner frykten fra denne konteksten, så å si, og beveger den mot noe ytre.

Hvorfor gjør sinnet dette? Rett og slett fordi hvis det holdt frykten oppe, ville det vært utålelig. Å forskyve det mot et ytre objekt er en strategi som vil hjelpe deg å ikke føle deg overveldet av situasjonen. Å glemme noe er også en strategi for å holde den ekstreme frykten i sjakk.

Fobiske lidelser

Sigmund Freud utviklet ikke temaet fobier og fobiske nevroser fullt ut. I dag, ifølge psykoanalyse, er en fobi ikke en frykt for et bestemt fysisk objekt, men også en frykt for omstendigheter eller ideer. Du kan for eksempel være redd for å bli gal eller for å bli syk.

Psykoanalytikere påpeker nå at ikke alle traumatiske hendelser fører til barndomsfobier. Disse er relatert til spesifikke bekymringer, som frykten for å miste en kjær.

Eksperter vet ennå ikke hvorfor yngre barn utvikler fobier for store dyr, mens eldre barn utvikler fobier for små dyr, spesielt insekter.

Den kliniske tilnærmingen

Fobisk nevrose er ikke den eneste tilstanden som kan skape fobier. Disse kan også være et symptom på andre typer problemer og lidelser. Noen ganger er de en del av en angstlidelse, der angsten er mer konstant og uberegnelig. Det er ikke bare frykt for spesifikke objekter, ideer eller situasjoner. Frykten er mye mer uberegnelig og udefinerbar.

Det er også mulig for denne frykten å være en obsessiv nevrose. Ved denne typen nevrose er angsten mindre intens og har en tendens til å bli rituell. For eksempel utvikler de som er redde for bakterier en rekke ritualer for å forsvare seg mot dem. Mens en person som har fobisk nevrose går inn i paroksysme ved kontakt med en kilde til bakterier.

Hovedkarakteristikken ved fobisk nevrose er at den berørte personen alltid flykter i nærvær av stimulansen som produserer fobien. Likeledes opplever de kontinuerlig ønsket om å kontrollere sin ytre verden. I virkeligheten, det de prøver å gjøre er å holde tingene de har fortrengt i sjakk.