Hva er betydningen av begrepet biofili?

Biofili er relatert til tilfredsheten mennesker opplever når de kommer i kontakt med andre levende vesener og med naturen generelt.
Hva er betydningen av begrepet biofili?

Siste oppdatering: 17 juli, 2021

Biofili er menneskets medfødte tendens til å ønske å komme nær naturen og føle seg i tråd med den. Den første personen som brukte dette begrepet var filosofen og psykoanalytikeren Erich Fromm i 1973. Senere publiserte Edward Osborne Wilson en bok som heter Biophilia (Biofili).

Fra etymologisk synspunkt er biofili et ord sammensatt av to latinske røtter: bio, som betyr “liv”, og filios, som oversettes som “naturlig tilbøyelighet, hengivenhet eller vennskap”. Wilson definerte det som evnen til å beundre livet rundt oss.

Et viktig aspekt av det vi har nevnt så langt er at biofili er dypt forankret i oss. Vi kan si at det er “medfødt” for mennesker. Vi snakker ikke om miljøvernere eller grønne aktivister, men snarere om en tendens vi er født med til å elske naturen.

En kvinne i en skog.

Hva er biofili?

Teorien om biofili, hovedsakelig forklart av Edward Wilson, påpeker at mennesker var nært knyttet til naturen. De opplevde et naturlig behov for å være i kontakt med andre levende vesener, og dette var medfødt.

Fra dette perspektivet er det å komme i kontakt med andre levende vesener like viktig som å omgås andre mennesker. Derfor har folk en spesiell følelse av balanse og fred når de går i en skog, ved havet eller tilbringer tid med kjæledyrene sine.

Denne tendensen er tilstede i menneskelige gener. Du kan si at mennesker har en type “koding” som får dem til å føle tiltrekning, nysgjerrighet og interesse for alt som har liv. Derfor sier Wilson at mennesket ikke bare skal defineres som et “sosialt dyr”, men som et “sosialt og naturlig dyr”.

Biofili: Natur og velvære

Eksperter gjennomførte en studie i Nederland med mer enn 300 000 voksne og barn. Hensikten var å identifisere virkningen av kontakt med naturen på dagliglivet. Resultatene av studien ble publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

Studien konkluderte med at mennesker som bor nær grøntområder har færre angst- og depresjonsproblemer enn de som bor i byer. Faktisk fant den bevis på en lavere risikofrekvens for minst 15 sykdommer, inkludert hjertesykdom, diabetes, muskelsmerter, migrene og astma.

Vi vil også fremheve en annen studie med tittelen “The health benefits of gardens in hospitals“, skrevet av psykolog Roger Ulrich. Han viste at pasienter som har gjennomgått en operasjon kom seg raskere og trenger færre smertestillende midler hvis de kan se et grønt landskap fra vinduet.

Den samme rapporten antydet også at å se på vegetasjon har en enorm innvirkning på helsen vår. Det kan redusere hjertefrekvensen, blodtrykket og endringene i det sympatiske nervesystemet.

Biourbanisme

Mange store byer har ikke gjort annet enn å stjele plass fra naturen for å bygge store betongmasser, grå gater og mørke bygninger. I mange av disse byene er den eneste antydningen til naturen i små grøntområder og parker. I tillegg er de ikke alltid nær boligkomplekser.

Byer etablerer et skille mellom mennesker og deres naturlige omgivelser. Dermed har kontakten med naturen blitt redusert til våre opplevelser som turister, på det meste, og er ofte ikke en del av hverdagen.

Flere byer har blitt klar over dette, og skaper nye modeller og stiler av urbanisme der naturen igjen er den sentrale delen.

Landet på topp i denne nye modellen er Singapore. I mange av byene deres har de bygget nettverk med en uavbrutt flyt mellom parker og grøntområder. Mange fugler, insekter og andre dyr har gradvis begynt å komme disse områdene.

En bypark.

Kulturer og nye paradigmer

Biofili var i forkant av gamle kulturer, og det er nå også til stede i flere ikke-vestlige kulturer. For de fleste av de overlevende urfolkene er kontakt med naturen utvilsom. De trenger ikke teorier for å holde denne kjærligheten til naturen til stede og i live.

Utover naturvern eller økologiske bevegelser, er det kanskje best å se inn i deg selv. Der, kanskje skjult, vil du finne det “sosiale og naturlige dyret” som ikke er helt komfortabelt med å bli forhindret fra å ha flytende kontakt med andre levende vesener. Kanskje det er på tide å begynne å endre dette paradigmet.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Sánchez Miranda, M. P., Garza González, A. D. L., Contreras Lozano, C., López Ramírez, E. O., & Hedlefs Aguilar, I. (2011). Nuevos enfoques para el estudio cognitivo de la conducta ambiental desde la perspectiva de la biofilia. Ciencia UANL, 14(3), 288-296.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.