Hjernen vår har folder, men hvorfor har den det?
Gjennom menneskehetens historie har vi alltid ønsket å vite mer om hjernen og dens deler. Det er interessant å vite hva hver side av hjernen gjør. I dag er hjernen like interessant som alltid. Men hjernen har folder, hvorfor?
Etter den zoologiske skalaen er koblingen mellom nevroner og læringsevner linjær. Jo større hjerneoverflaten din er, desto lettere lærer du. Mennesker har den største hjerneoverflaten og hjernen har folder takket være hjernegyrus. Faktisk tar den stor plass på et lite område.
Hjernen hos dyr uten gyrus kalles lissencefali og har liten sjanse til å lære, mens hjernen til dyrene som har gyrus kalles gyrencefalisk og har flere evner å lære. Mennesket er det mest gyrencefaliske dyret. Den menneskelige hjerne har folder, mer enn noen annen art, etterfulgt av store aper.
“Språk og hørsel sitter i hjernebarken. Den brettede grå substansen som dekker de første par millimeterne av den ytre hjernen er som innpakningspapir.”
– Michael Finkel –
Cerebral anatomi: Forskjellene mellom mennesker og sjimpanser
I mai 2009 presenterte Scientific American en artikkel av Katherine S. Pollard, en biostatistiker fra University of California. Hun utviklet et dataprogram for å sammenligne forskjellene mellom mennesker og sjimpanser. Sekvensen med de største forskjellene har 118 nukleotider, som hun kalte HAR1, menneskelig akselerert region.
Tilsynelatende skjer HAR1 i menneskehjernen, så vel som i hjernen til andre virveldyr. Denne regionen av hjernen utviklet seg sakte hos ikke-mennesker. Det er bare to forskjeller mellom kyllinger og sjimpanser. Forskjellene mellom sjimpanser og mennesker er 18.
Testing ved bruk av kultur beviser at HAR1 modulerer genetisk uttrykk og at den er aktiv i nevroner som er involvert i utviklingen av hjernebarken. Faktisk, hvis HAR1 aktiveres i skadede celler, utvikler hjernen seg unormalt og hjernebarken ser annerledes ut.
En anatomisk egenskap ved intelligens er ikke bare hvor tung hjernen er, men at den har folder.
“Sinnet som åpner for en ny idé går aldri tilbake til sin opprinnelige størrelse.”
– Albert Einstein –
Hvordan får hjernen foldene sine?
En av de viktigste egenskapene til den menneskelige hjerne er størrelsen på hjernebarken og foldene som ser ut som riller på utsiden.
De fleste dyr med store hjerner har folder, mens de fleste dyr med små hjerner har rynkefrie hjernebarker. Nevronene er på toppen av hjernebarken mens du finner ledningen som forbinder nevronene med resten av hjernen nederst.
I store hjerner er det nevrale vevslaget som dekker utsiden av hjernen større enn hjernestrukturen det dekker. I stedet for å jobbe som en ballong, brettes den av seg selv og får hjernen og hodeskallen til å krympe i volum.
Victor Borrel og teamet hans har studert denne linjen og har bevist at den radiale gliacellen, eller bRG, spiller en viktig rolle i å utvide hjernebarken.
Dermed er bRG et viktig, selv om det ikke er nok i seg selv for å lage en cortex med gyrus fordi den skaper en ny radiell prosess der nevroner migrerer. Denne prosessen utvider hjernebarken.
“Den menneskelige hjerne begynner å virke i det øyeblikket du blir født og stopper aldri før du reiser deg opp for å snakke offentlig.”
– George Jessel –
Hva skjer når hjernen ikke har nok folder?
Kortikale folder oppstår i livmoren. Rynkene i hjernen oppstår rundt den 20. uken av svangerskapet og er komplett når barnet er halvannet år gammelt.
Det er viktig å forbedre hjernens funksjoner og forbindelser. Dessuten tillater det å justere en stor cortex i et lite kranialrom.
Noen vanlige patologier inkluderer polymicrogyria, unormal utvikling av for mange og for små folder, der nevronene ektopisk akkumuleres rundt sideventriklene og danner knuter som kan forårsake epileptiske episoder.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Del Toro D., Ruff T., Cederfjäll E., Villalba A., Seyit-Bremer G., Borrell V., Klein R. ( 2017 ).” Regulation of cerebral cortex folding by controlling neuronal migration via FLRT adhesion molecules. “ Cell . 169 , 621 – 635.
Rodríguez, O. (2009). ¿Qué región del genoma humano nos distingue de los chimpancés?
Rojo, J. M. I. (1999). La patología cerebral y el conocimiento de nuestra mente. GENES, CULTURA Y MENTE, 97.
Fernández V., Llinares-Benadero C., Borrell V. ( 2016 ). ” Cerebral cortex expansion and folding: what have we learned? “EMBO J . 35 , 1021 – 1044.
