Historien om det berømte Desiderata-diktet
Ordet “Desiderata” kommer fra latin og betyr “ting som er ønsket”. Det er også tittelen på et ekstremt berømt dikt som fikk særlig berømmelse på sekstitallet som et resultat av hippiebevegelsen. Teksten er et kompendium av kloke råd som snudde hele verden på hodet på grunn av presisjonen av sine ideer og dybden av innholdet.
På et tidspunkt brøt en stor debatt ut over opprinnelsen til dette diktet. En legende ble vevd rundt teksten og folk sa den hadde blitt skrevet av en anonym munk, og at den ble funnet senere på benken til en kirke i Baltimore for to hundre år siden. I følge denne versjonen ble diktet skrevet i år 1692.
I virkeligheten var dette feil. Forfatteren av “Desiderata” var filosofen og advokaten Max Ehrman. Men teksten ble aldri publisert mens han levde. Den kom ikke inn i lyset før 1948, da kona publiserte diktene hans etter han døde.
Feilen stammer fra det faktum at “Desiderata” i mange år var et dikt som sirkulerte fra hånd til hånd, som en slags gjerning av god vilje. Det ble til noe av et manifest. Folk som leste det, prøvde å lære seg alt som ble skrevet der.
Mange valgte å ikke skrive forfatterens navn, og senere kom det i hendene på en pastor i Maryland som samlet ulike tekster for å lage en spesiell juleutgave. Blant disse tekstene var “Desiderata”, og ved siden av navnet skrev presbyterianen ned en legende: “Saint Paul’s Church, 1692.” Han skrev bare denne informasjonen for å identifisere sitt tempel og grunnlaget for det.
Et av sognebarnene forelsket seg i diktet og ba en avis om å publisere det. Ikke før sagt enn gjort, og slik ble feilen som daterte tilbake til 1692 og funnet i St. Pauls Kirke utbredt.
Uansett hva som er tilfelle, er sannheten at det er en vakker tekst som er oversatt til mer enn 70 språk.
Her er teksten til dette fantastiske diktet:
“Gå rolig gjennom hastverk og støy. Husk at det finnes fred i stillhet.
Vær på god fot med alle, men gi ikke avkall på det du selv står for. Ordbær din sannhet, stillfarende og tydelig, og lytt til andre. Selv de kjedelige og uvitende har noe å fortelle. Unngå folk som er masete og sinte. De er en plage for sjelen.
Sammenlign deg ikke med andre, da blir du raskt forfengelig og bitter. Det vil alltid finnes edlere og mindre edle mennesker enn deg selv. Nyt det du har oppnådd. Nyt også dine planer. Stell godt med ditt eget levnedsløp, hvor smålåtent det enn måtte være, for det er et holdepunkt i tidens omskiftelige luner.
Vær varsom i forretninger, for verden er full av svik. Men vær ikke blind for godheten. Mange kjemper for høye idealer, og over alt er livet fullt av heltemot. Vær deg selv. Fremfor alt, forfalsk ikke følelser. Vær heller ikke kynisk. For midt i alt det golde og det nedslående, finnes kjærligheten, evigvarende som gress.
Ta vel imot det alderen byr deg. Oppgi med verdighet det som hører ungdommen til. Finn indre styrke til vern mot vanskjebne som rammer brått. Men plag deg ikke med grunnløse sorger. Mye angst blir født av utmattelse og ensomhet.
Hold orden rundt deg, men vær også god med deg selv. Du er et barn av universet, akkurat som trær og stjerner. Du har rett til å være her. Vær trygg på at universet folder seg ut slik det burde, selv om det kan være vanskelig å fatte.
Gå derfor i fred med Gud, hva du nå anser Ham for å være. Hva du enn streber etter og håper på, hold fred med deg selv i livets støyende mylder.
Med all sin sluhet, sitt slit og knuste drømmer, er verden likefullt et vakkert sted. Vær varsom, strev etter lykke.”
Bilde gjengitt med tillatelse fra GillyWalker
