Hemningsløshet på internett-effekten – Modigere på nett enn i det virkelige liv
Ville du våget å uttrykke deg på jobben din på samme måte som du gjør på sosiale medier? Sannsynligvis ikke. Videre vil du sannsynligvis ikke at sjefen din skal kunne få tilgang til bestemt innhold du deler på Facebook-profilen din. Men hvorfor er det sånn at du sier visse ting på nettet som du aldri ville gjort i det virkelige liv? Svaret ligger i hemningsløshet på internett-effekten.
Siden ankomsten av internett og sosiale medier har måten du kommuniserer på endret seg. På den ene siden er dette positivt, siden det eliminerer barrierene for avstand og tid, og gjør kommunikasjonen både enklere og billigere. Det er imidlertid en annen mørkere side.
Hemningsløshet på internett-effekten
Ofte oppfører du deg på en annen måte på internett enn du ville gjort når du snakker med noen ansikt til ansikt. På sosiale medier er det faktisk vanlig at du legger visse frykter til side og kommuniserer mer åpent. Dette er kjent som hemningsløshet på internett-effekten. Det er imidlertid ikke noe nytt.
Faktisk ble dette begrepet først brukt i en artikkel skrevet av psykologen John Suler i 2004. I denne artikkelen forklarte han hemningsløshet på internett-effekten som et kommunikasjonsfenomen assosiert med internett. Det gjelder det faktum at når du er bak en skjerm, har du en tendens til å bli mer uttrykksfull og impulsiv.
Du føler deg med andre ord modigere og uhemmet. Følgelig påvirker dette hva du sier og hvordan du sier det. Men mens uttrykksevne ofte blir sett på som en kvalitet, kan det også ha en bakside.
Årsaker til hemningsløshet på internett-effekten
Ifølge Suler er det minst seks faktorer som deltar i dette kommunikative fenomenet. Hos noen mennesker er to av disse variablene nok til å produsere hemningsløshet. Men i de fleste tilfeller er de alle tilstede og samhandler med hverandre. Som et resultat maksimeres effekten. Her er de seks medvirkende faktorene:
Dissosiativ anonymitet
En av hovedkarakteristikkene til internett er muligheten for å samhandle anonymt i forskjellige rom. Faktisk er alt du trenger å gjøre å opprette et brukernavn eller e-post. Videre er det usannsynlig at handlingene dine på noen måte er relatert til den “ekte” deg.
I denne forstand produserer anonymiteten til internett en dissosiasjon av selvet. For eksempel, på den ene siden, er det din identitet som samhandler med den virkelige verden. På den annen side er det din anonyme internett-identitet. Dermed kan du godt finne på å si ting med ditt “anonyme jeg” som du aldri ville sagt som ditt “virkelige jeg”.
Usynlighet
Når du surfer på nettet, føler du at ingen ser på deg, selv når du snakker med andre. Det er ingen øyekontakt eller kroppsspråk i disse kommunikative situasjonene. Dette skaper følelsen av “usynlighet”. Derfor føler du deg mer villig til å uttrykke deg selv eller handle på måter du ikke ville gjort i noen annen sammenheng.
Asynkroni
Når du sender en melding til noen andre føler du deg ikke forpliktet til å svare på deres svar umiddelbart. Faktisk kan du bestemme deg for å ignorere det i timer, dager, uker eller til og med måneder, hvis du vil. Dette betyr at du ikke trenger å forholde deg til reaksjonene deres i sanntid, noe som forstørrer hemningsløshet på internett-effekten.
For eksempel, hvis du kommer med en negativ kommentar om en persons utseende i det virkelige liv, kan den andre personen svare med en gang. De kan bli sinte for det du sa eller føle seg såret, og du må svare umiddelbart. I motsetning til dette har du på sosiale medier muligheten til å ignorere meldingen til du føler deg klar til å svare.
Solipsisme og introjeksjon
Mangelen på øyekontakt betyr at du må gjenskape et mentalt bilde av den andre du kommuniserer med. Med andre ord, du gir det brukernavnet et ansikt og tildeler det en stemme. Derfor har du mentale samtaler med denne “imaginære personen” og introjekterer ideene deres.
Du føler deg mer uhemmet fordi du har en illusjon om at disse utvekslingene bare skjer i tankene dine. Det er fordi du ofte fantaserer om situasjoner og samtaler i hodet ditt som faktisk ikke skjer. Derfor føler du at tankene dine er et trygt rom hvor du kan uttrykke dine ønsker som du ikke vil avsløre.
Minimering av autoritet
På nettet, men spesielt på sosiale medier, mister den sosiale statusen til mennesker i det virkelige liv noe av sin relevans. Det er faktisk vanlig å se folk skrive meldinger til kjendiser eller politiske personer som om de kjenner dem personlig. Motivasjonen bak denne oppførselen er hemningsløshet på internett-effekten, takket være minimering av autoritet.
Innenfor virtuelle rom kan en president bli sett på som ikke noe annet enn et annet navn blant tusenvis. Derfor eksisterer illusjonen om at det ikke finnes noen autoriteter eller hierarkier. Av denne grunn er det mulig å handle helt ustraffet.
Dissosiativ fantasi
Vi nevnte tidligere hvordan digital anonymitet kan produsere en slags dissosiasjon i identiteten din. På samme måte er det mulig at denne effekten også produseres om verden. Faktisk er det vanlig å lese begrepene “virtuelt rom” eller “digital verden” for å snakke om plattformer som finnes på nettet.
Derfor kan du komme til den konklusjonen at internett er en annen verden eller et sted hvor du kan uttrykke deg akkurat som du ønsker. Faktisk kan sosiale simuleringsspill som The Sims eller Second Life tas som eksempler på dette fenomenet. I disse miljøene kan du lage karakterer som lever i fantasiverdener og lar deg få et “liv nummer to”.
Er hemningsløshet på internett-effekten positiv eller negativ?
Er det bra eller dårlig at du pleier å være mer åpen med følelsene dine på nett? Egentlig er det ikke noe enkelt svar på dette. Først må du huske at begrepene “god” eller “dårlig” er forskjellige for hver enkelt. Bortsett fra dette er du som menneske ekstremt kompleks, så det er komplisert å klassifisere atferden din som positiv eller negativ.
På samme måte kan hemningsløshet på internett-effekten ha en positiv eller negativ innflytelse på mennesker. Lapidot-Lefler og Barak (2012) utførte en studie om negativ atferd knyttet til dette fenomenet. Forskningen deres tyder på at mangel på øyekontakt, usynlighet og anonymitet driver negativ oppførsel som å sende fornærmelser og trusler.
På den annen side avslørte en studie utført av Lapidot-Lefler & Barak i 2015 at de samme faktorene kan fremme positive handlinger som å dele følelser og ærlighet. Av denne grunn kan det ikke hevdes at hemningsløshet på internett-effekten er enten et totalt negativt eller positivt fenomen.
Ta i betraktning det ovennevnte, kan vi konkludere med at påvirkningen dette fenomenet har er veldig avhengig av individet. Fordi på til syvende og sist har vi alle positive og negative egenskaper. Det som definerer oss er hvordan vi bestemmer oss for å handle i hver situasjon vi møter.
Hemningsløshet på internett-effekten antyder at vi avslører sider ved oss selv som vi kanskje aldri ellers ville dele.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Lapidot-Lefler, N., & Barak, A. (2012). Effects of anonymity, invisibility, and lack of eye-contact on toxic online disinhibition. Computers in human behavior, 28(2), 434-443.
- Lapidot-Lefler, N., & Barak, A. (2015). The benign online disinhibition effect: Could situational factors induce self-disclosure and prosocial behaviors?. Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace, 9(2).
- Suler, J. (2004). The online disinhibition effect. Cyberpsychology & behavior, 7(3), 321-326.