Hawthorneeffekten: Vi endrer oss når andre ser på oss
Hawthorneeffekten er det vi kaller endringen hos personer når de vet at de blir sett. Folk begynte å snakke om det etter en studie gjort i 1955 av forskeren Henry A. Landsberger. Landsberger analyserte eksperimenter utført av Elton Mayo i 1924 og 1932 i en fabrikk kalt Hawthorne Works.
I sine eksperimenter ville Mayo finne ut om det var noen endringer i arbeidstakers produktivitet på grunn av endring i belysningen. Til slutt innså han at belysningen ikke hadde noen effekt på arbeidernes effektivitet, så lenge den var over et visst nivå.
“Vi er en person når vi er alene, en annen med de nær oss, og enda en annen når det er krefter som observerer oss.”
– Lucas Rigattieri –
Likevel merket han en økning i produktiviteten for noen av arbeiderne. Men det hadde ingenting å gjøre med lyset. Det var ganske enkelt at de som trodde de ble observert, ble mer produktive. Effektiviteten gikk opp automatisk når ansatte oppdaget at de stadig ble observert.
Mayos første konklusjon var at arbeiderne følte seg spesielle fordi de ble valgt ut for studien. Han trodde at dette var det som fikk dem til å jobbe mer effektivt. De andre faktorene som lys, ventilasjon og infrastruktur hadde ikke den minste effekt på dem. Dette er hva han kalte Hawthorneeffekten.
Arbeidernes meninger om Hawthorneeffekten
For å verifisere Hawthorneeffekten eksistens, intervjuet forskerne arbeiderne. De ønsket å undersøke hvilken faktor eller faktorer arbeidstakerne trodde hadde forårsaket økt produktivitet. Det som arbeiderne sa, overrasket virkelig lederne av studien.
Ifølge arbeidstakerne var den avgjørende faktoren som gjorde dem mer effektive, en merkbar forbedring i forholdet dem imellom. Uten å innse det, virket det som om forskerne hadde forbedret arbeidsmiljøet for å få de ansatte til å delta i forsøket.
En ny gren av psykologi ble dannet på grunn av disse resultatene: organisasjonspsykologi. De antok at menneskelige relasjoner var et element som spilte en avgjørende rolle i produktiviteten. Men spørsmålet om deltakerne som endret seg bare på grunn av observasjonen forblir ubesvart.
Hawthorneeffekten i dagens verden
Folk har gjort andre studier om dette emnet siden den første innsatsen. Men selv nå har ingen av dem vært helt avgjørende. Likevel aksepterer folk eksistensen av Hawthorneeffekten som en positiv psykologisk reaksjon på å bli observert i løpet av et eksperiment.
Effekten er spesielt positiv når oppgaven vi har å gjøre med ikke er veldig komplisert. Ellers kan “observasjonseffekten” være svært kontraproduktiv for arbeidernes effektivitet.
Det ser ut til at folk forestiller seg hva forskerne forventer av dem. De ser ikke poenget i å handle normalt, hvordan de ville handlet i sin vanlige rutine. De tror at de bør forbedre sin oppførsel til det nivået forskerne ønsker å se. Med andre ord legger de sin oppførsel opp mot det de mener den bør være.
Selvfølgelig gjelder dette ikke bare for eksperimenter utført i arbeidsmiljø. Vi kan også forlenge det til enhver form for eksperiment med mennesker. Således innfører Hawthorneeffekten en forskningsbias som enhver forsker må huske på.
Andre aspekter av Hawthorneeffekten
Hawthorneeffekten anses å være en spesielt problematisk faktor i medisinsk forskning. Noen pasienter, når de vet at de blir observert, vil si at de har opplevd forbedring, selv om testene viser noe annet. Objektive kliniske resultater viser det. Pasienten sier at de gjør det bedre, men medisinske tester sier at det ikke har vært noen endringer.
Hawthorneeffekten, eller oppførselsforbedring, skjer ikke bare når en person vet at noen ser på dem. Det vises også under andre omstendigheter, som når:
- det er en ny situasjon som endrer en persons rutine.
- folk føler seg som en del av en kunstig situasjon. For eksempel når de er i et laboratorium.
- eksperimentet varer i noe tid, og forskerne deretter gjør en endring.
- personen tenker at de er i en situasjon de kunne få noe ut av hvis de leverte bedre.
- det er nye faktorer som gjør noe med deres følelse av kjedsomhet.
Men mange har tvil om hvor nøyaktig vår informasjon om Hawthorneeffekten virkelig er. Det er et konsept som folk fortsatt studerer. Mange spørsmål forblir ubesvarte.
Men det er et ganske interessant psykologisk fenomen som vi kan bruke til å forbedre folks ytelse i forskjellige situasjoner. Og som vi nevnte, er dette spesielt sant når folk gjør enkle, repeterende oppgaver.