Glemsomhet: Hvorfor skjer det?
På et eller annet tidspunkt har du sannsynligvis gått inn i et rom og lurt på hva du gjorde der. Og hvis du skulle spørre deg selv hva du hadde til middag sist tirsdag, ville du sannsynligvis ikke husket det, eller ville sikkert ha det vanskelig å gjøre det. Dette er relatert til et fenomen som oppstår i hjernen din. Som regel er det nyttig, men dette betyr ikke at det ikke av og til spiller deg et puss. Det kalles glemsomhet.
Det er viktig å forstå hvordan oppmerksomheten din fungerer, og hvordan den kombinerer funksjonen sin med hukommelsen, slik at du kan huske en opplysning og glemme en annen. Det er faktisk helt naturlig å lure på hvorfor du noen ganger glemmer viktige data.
Hvordan fungerer hukommelsen?
Hukommelse er evnen til å beholde, bevare og hente informasjon. Det er ekstremt viktig siden en god del av identiteten din ligger i den. I tillegg samarbeider den i konfigurasjonen av din måte å handle på og behandle informasjon på. Erfaring er vanligvis din viktigste guide når du tar avgjørelser.
Gjennom hukommelsen får du den nødvendige kunnskapen for å forstå verden du lever i, noe som gir deg muligheten til å samle inn ny informasjon og organisere den. Dermed kan du gi den mening og hente det når den er nødvendig. Hukommelse fokuserer på tre grunnleggende prosesser.
- Koding. Stimuliene transformeres til mentale representasjoner.
- Oppbevaring. Dataene beholdes slik at de kan brukes senere.
- Gjenoppretting. Måten den lagrede informasjonen er tilgjengelig på. Denne prosessen kan skje enten frivillig eller spontant.
Det finnes flere klassifikasjoner når det kommer til hukommelse. Vi skal fokusere på klassifiseringen som tar temporalitet som et kriterium. Dermed snakker vi om sensorisk eller umiddelbar hukommelse. Dette registrerer informasjonen som kort kommer fra miljøet.
For det andre er det korttidshukommelse. Dens funksjon er å analysere og organisere informasjon. Det er også ansvarlig for å knytte det til dine erfaringer. Kapasiteten er imidlertid begrenset, så den er også knyttet til glemsomhet.
Til slutt er det langtidshukommelse. Den inneholder all kunnskap og erfaring du har gjennom livet. Kapasiteten er ubegrenset og den er organisert for enkel tilgang.
Faktorer knyttet til glemsomhet
Som du vet representerer det å glemme manglende evne til frivillig å huske nødvendig informasjon i en spesifikk kontekst. Det innebærer problemer i utviklingen av enkelte aktiviteter. Det er fordi du ofte er avhengig av denne informasjonen. For eksempel under en eksamen.
Foreløpig vurderes det at det er flere faktorer knyttet til glemsomhet. Blant de viktigste er:
- Interferens. Dette skjer når det er konkurranse mellom opplevelsene du lever gjennom. Det er to typer interferens. Den første har tilbakevirkende kraft. I denne typen påvirker ny læring din tilbakekalling av informasjon du tidligere har lært. Den andre er proaktiv interferens. Her gjør informasjonen du allerede har lært det vanskelig for deg å lære ny informasjon.
- Mangel på behandling eller gjenoppretting. I dette tilfellet kan to situasjoner oppstå. En av dem oppstår når du først ikke behandlet informasjonen riktig, og derfor påvirkes lagringsprosessen. Dessuten, hvis du ikke har gjenopprettet informasjon på en stund, kan du glemme hele eller deler av den. Det er kjent som glemmekurven.
- Upassende kontekst. Informasjon er noen ganger vanskeligere å huske hvis du har lært den i et annet miljø. Informasjon er som regel lettere å huske hvis forsøket på gjenfinning skjer i samme kontekst som du lagret det i. Du lager for eksempel en liste til butikken før du drar hjemmefra, men du utelater noe. Du kommer til butikken og har følelsen av at noe mangler, noe du først husker når du kommer hjem igjen fordi det var der du var da du inkluderte det på din mentale liste.
Assosiasjoner og glemsomhet
Kvaliteten og mengden av informasjon du kan glemme avhenger mye av hvordan du lærte den. I tilfelle du lærte det på en overfladisk måte, vil sporet det etterlater seg være langt mer skjørt.
Tvert imot, når du lærer ny kunnskap utenat ved å etablere assosiasjoner til det du allerede vet, er det vanskeligere å glemme.
Oppmerksomhet: en grunnleggende prosess for å unngå å glemme
Du har evnen til å kontrollere oppmerksomheten din. På en måte kan du frigjøre den slik at omgivelsene styrer den, eller du kan sette deg selv i kontroll og rette fokuset på konsentrasjonen dit du vil.
Derfor, når du vil lære noe utenat, fokuserer du all oppmerksomhet på det. Ubevisst vet du at det er dette som hjelper. Du kan bli veldig opprørt når noen eller noe prøver å distrahere deg.
Dette er grunnleggende, fordi oppmerksomhet, forstått som konsentrasjon, er ekstremt viktig for kvalitetskoding. Eller for å generere et sterkt avtrykk assosiert med hukommelse.
Forsinke prosessen med å glemme
Det er flere prosesser du kan gjennomføre for å styrke hukommelsen og dermed redusere glemsomheten. En strategi er å øke oppmerksomheten/konsentrasjonen i assimileringsøyeblikket. En annen er å skille den relevante fra den irrelevante informasjonen eller dele den inn i lag slik at minnet om det som er viktig utløser din gjenoppretting av detaljene.
Å gjenta og forstå informasjon er en annen strategi du kan bruke for å unngå å glemme. I dette tilfellet vil det å ivareta og organisere informasjonen hjelpe deg med å lære den. Du kan også bruke verktøy for å gjøre informasjon klarere. Hvis du for eksempel trenger å lære navnene på visse konsepter, kan du generere akronymer og danne et ord.
På den annen side vil det å gi mening ut av informasjonen du ønsker å lære, bidra til å gjøre kodings- og lagringsprosessene mye raskere og mer effektive. Når den kobles til informasjon du allerede har lært, vil den virkelig hjelpe deg å huske den.
Konklusjon
Prosessen med å glemme informasjon er naturlig og avgjørende for riktig funksjon av hukommelsen. Ofte husker du hva hjernen din anser som viktig og nyttig når du utfører en bestemt aktivitet. Likevel er det viktig å huske på at motivasjon, følelser og oppmerksomhet er grunnleggende aspekter ved denne prosessen.
Derfor, hvis du vil redusere glemsomheten din, må du velge den informasjonen som virkelig er relevant. På samme måte vil det å assosiere informasjonen med informasjon du allerede har lært deg hjelpe deg med å lagre den bedre, og dermed gjøre det lettere å hente minnet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bernal, I. M. (2005). Psicobiología del aprendizaje y la memoria. CIC. Cuadernos de Información y Comunicación, 10, 221-233.
- Fuenmayor, G., & Flores, Y. V. (2008). La percepción, la atención y la memoria como procesos cognitivos utilizados para la comprensión textual. Única: Revista de Artes y Humanidades, 22, 187-202.
- Ramos, F. (2012). Memoria humana. Ed McGraw Hill Education. pp. 133-152.
