Gjøre ting enkelt, eller devaluere verdighet

I dagens verden, har vi brutt mange motgangsbarrierer for å skape en felles kultur for å gjøre ting enkelt. Mennesket har hatt behov for, og trenger fremdeles, å gjøre noen oppgaver enklere for å oppnå mål. Hjulet, for eksempel, gjorde det mulig å flytte store vektmasser fra en plass til en annen. En god porsjon av menneskets historie har dreiet seg om kampen for å legge til rette for prosesser. Bakdelen er at dette ender opp med å generere en armé av folk som tar snarveier.

Først var den industrielle revolusjon og så IT-revolusjonen. Begge fenomener bidro til å gjøre ting enklere for folk. Med andre ord, de minimerer deres anstrengelse til å utføre mange daglige aktiviteter som tidligere ville krevd mer bruk av tid og energi. For eksempel, å informere seg. Jungeltelegrafen har blitt erstattet av nyhetsbyråer og av sanntidsinformasjon på internett.

Det er verd å fundere på om alt dette gjør livet enklere. Kanskje er det mer presist å si at det nå går kjappere og krever mindre investering av fysisk kraft. Eksistensen har derimot blitt mer kompleks, til det punktet der mentale lidelser i økende grad har blitt mer vanlig. På samme tid, så har det å gjøre ting enkelt blitt etablert som en måte for å håndtere denne kompleksiteten.

Enkelheten ved å gjøre ting enkelt

Formålet med industrialisering og informasjonsteknologi har ikke akkurat vært for å gjøre ting enklere for mennesker. Dets ultimate mål er å gjøre produksjon raskere og enklere. Det simplifiserer mange dagligdagse oppgaver, men i essensen så var ikke dette planen. Mange av disse framskrittene er et resultat av konseptet penger heller enn velferd.

Det være hva det er, sannheten er at dette prinsippet om at alt bør virke med enkelhet, på forskjellige måter har lekket inn i vår bevissthet. Den verste delen av dette er at det får oss til å tro at enkelt og raskt er ønskelige attributter. I kontrast er, kompleks og sakte defekter. Denne måten å tenke på er fundamentet for vårt behov for å forenkle ting.

I sitt mest positive og velgjørende utrykk, har vitenskap og teknologi villet frigjøre oss fra mekanistiske oppgaver og de oppgaver som krever rå kraft. Ved å gjøre oppgaver kjappere, som å vaske klær kjapt eller å kunne mer komfortabelt transportere svært tung last, så tror vi at vi alle har mer tid tilgjengelig til dedikere oss selv til mer prisverdige oppgaver som vil gi oss mer. Dette er ikke sant, eller har bare delvis funket, og bare for noen. Hva som har spredd seg er en holding av forakt mot anstrengelse.

Enkelhet og verdighet

Et falskt ideal har blitt skapt – eliminere problemer. Ideen om at det er ingenting positivt ved problemer ble popularisert. Og enda verre, mange forestiller seg at livet virkelig kan eksistere uten vansker, en verden uten hindrer.

De tror det opp til det punktet hvor de ender opp frustrert fordi dagen ikke kommer der alle deres problemer forsvinner. Det store paradokset er at vi aldri før har hatt følelsen av å måtte støte på så mange problemer. Nærmest alt har blitt vanskelig. Spise mye eller lite. Ha en jobb eller ikke. Bygge et forhold eller ikke. Og så videre, og så videre.

Fra det psykologiske synspunkt, kan enkelhet ha to sider. På den ene siden så er det en defensiv respons til hva som er en klynge av problemer som ikke kan løses. På den annen side, kan det og være en barnlig holdning, der hvor personen ønsker å forbli i en tilstand som ikke krever forpliktelser, anstrengelser eller ansvar, akkurat som da de var barn.

Hva disse posisjonene ikke innrømmer er det faktum at virkelighet og vanskelighet går hånd i hånd. De forstår heller ikke at det eksakt er eksistensen av det vanskelige som lar en person og menneskeheten i seg selv få søke, finne og utvikle. Til og med oppfinnelsen av ild var et initiativ for å prøve å løse et problem. Ved å løse det, la de fundamentene for et definitivt steg imot homo sapiens.

Generelt, å gjøre ting enkelt gjør ikke mer enn å akkumulere og øke problemer. Det også fratar deg muligheten til å prøve, til å måle deg selv og dermed øke selvsikkerheten til dine egne evner.

Det hindrer deg også i å sette pris på en av verdens rikdommer – føle verdighet over hvem du er, hva du har og hva du er i stand til å gjøre. Det finnes for all del vanskeligheter som er umulig å løse, slik som sult i verden, men det er mange andre problemer som lar seg løse. Hva som mangler er selvsikkerhet. Eller egenkjærlighet. Eller begge.