Galskapen av sjalusi i et forhold
Spør deg selv om du noen gang har vært redd for å miste personen du elsker til noen annen. Redsel er en annen fasett av kjærlighet. Vi er redd for å miste det vi har og er, noe som kan føre til sjalusi i et forhold dersom vi ikke er forsiktige.
Hvordan oppfører sjalu mennesker seg?
Sjalu personer legger alltid merke til hvert skritt partneren deres tar, følger med og kontrollerer dem for å begrense handlingene deres. De tror at dersom de gjør det, kan de forhindre eller oppdage partnerens utroskap. De oppfatter trusler fra alle deres partner møter: kollegaer, klassekamerater, familie, venner og til og med tilfeldige uformelle bekjentskaper. Noen personer er til og med sjalu på opplevelsene deres partnere hadde i fortiden, lenge før de kjente dem.
Det er to hovedtyper av sjalusi i et forhold: besettende (obsessiv) og tvangsbasert. En person kan oppleve en eller begge typer på samme tid.
Hva er besettende sjalusi?
Besettende sjalusi i et forhold er karakterisert av å utføre ritualer for å bekrefte, sjekke og kontrollere partnerens oppførsel. Her er noen nøkkeleksempler:
- De leser sin partners tekstmeldinger, e-poster og alt på sosiale medier.
- De konfronterer sin partner hver gang de er skeptiske angående et bilde, en melding eller en telefonsamtale.
- De ringer partneren hele tiden og dukker opp overraskende bare for å bekrefte at de er der de sa de skulle være.
- De hindrer partneren i å bruke sminke, fikse håret, kle seg slik de vil, osv., fordi de tror at det vil lede til utroskap.
- De distanserer partneren fra familien deres, som de tror potensielt kan videresende meldinger fra mulige elskere.
- De distanserer partneren fra venner av motsatt kjønn for å hindre dem i å være utro.
- De distanserer partneren fra venner av samme kjønn, i tilfelle de er tiltrukket av samme kjønn.
Når personer viser denne oppførselen, gir det næring til deres angst, bekymring og mistillit. Deres forvridde tanker fører til emosjonelle plager.
- De føler seg mindre attraktive.
- De er redde for å være alene.
- De tror alle kan være bedre enn dem og kan ta partneren deres vekk fra dem.
- De føler utrygghet og projiserer den over på andre.
Hva er tvangsbasert sjalusi?
Personer som har tvangsbasert sjalusi, er overbevist om at partneren deres er skyldig, selv om det ikke finnes noe bevis som impliserer det. Deres sjalusi er veldig overflødig og blir en ond sirkel (og enhver liten detalj kan være bevis på at sjalusien deres er begrunnet). De er ekstremt eielystne.
Disse personene ser etter hemmelige elskere, som de tror eksisterer selv når de ikke finnes.
De tar til seg en årvåken holdning, basert på mistillit, noe som får partneren deres til å bli reservert og ergerlig. Begge får den andre til å lide, og begge forsterker den andre personens oppførsel. Den sjalu personen blir mer og mer årvåken, og partneren blir mer og mer reservert.
De er lei seg for at partneren lider, men det forhindrer ikke at sjalusien dukker opp ved enhver anledning. Vanligvis ender sjalusien i aggresjon, enten den er verbal, fysisk eller psykologisk. Når de har roet seg ned, går de tilbake til starten av syklusen og ber om tilgivelse.
Kan sjalu personer endre seg?
Selvsagt kan sjalu personer endre seg. Faktisk har kognitiv oppførselsterapi vist seg å være et av de beste verktøyene for å oppnå disse endringene og forebygge sjalusi i et forhold. Med behandling, kan sjalu personer lære å stole på andre og å få troen på sin partners lojalitet og ønske om å være sammen med dem.
De kan endre seg når de forstår at de har verdier og er verdig å bli elsket, når de aksepterer at der har muligheten til å endre svakhetene sine, og når de innser at de kan gi sin partner litt rom. Endringen vil vedvare når de oppnår en følelse av verdi og kontroll.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Batinic, B., Duisin, D., & Barisic, J. (2013). Obsessive versus delusional jealousy. Psychiatria Danubina, 25(3), 334–339. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24048408/Frampton, J. R., & Fox, J. (2018). Social Media’s Role in Romantic Partners’ Retroactive Jealousy: Social Comparison, Uncertainty, and Information Seeking. Social Media + Society, 4(3). https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/2056305118800317
-
Carlen, A. M., Kasanzew, A., & López, A. F. (2009). Tratamiento cognitivo conductual de los celos en la pareja. Revista Electrónica de Psicología Iztacala, 12(3), 173-186. http://www.journals.unam.mx/index.php/repi/article/view/15482
-
Curling, L., Kellett, S., Totterdell, P., Parry, G., Hardy, G., & Berry, K. (2018). Treatment of obsessive morbid jealousy with cognitive analytic therapy: An adjudicated hermeneutic single-case efficacy design evaluation. Psychology and psychotherapy, 91(1), 95–116. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28990738/
- Marín-Cortés, A., & Daniel Gutiérrez, J. (2019). Emociones relacionadas con los celos de pareja producidos por el uso de Facebook. Global Media Journal México, 16(31), 4. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=7707870
- Monroy Hernández, E., Amador Velázquez, R., & Rodríguez García, C. (2014). Tipos de celos en una comunidad universitaria. Revista de Ciencias Sociales, 5(8). https://www.researchgate.net/publication/357131114_Tipos_de_Celos_en_una_Comunidad_Universitaria
- Ortigue, S., & Bianchi-Demicheli, F. (2011). Intention, false beliefs, and delusional jealousy: insights into the right hemisphere from neurological patients and neuroimaging studies. Medical science monitor : international medical journal of experimental and clinical research, 17(1), 1–11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3524690/