Frykt for intimitet: Å være redd for en genuin forbindelse

"Jeg vet at han virkelig elsker meg, men han unngår meg og kjærligheten han viser er full av tomhet og mistillit." Frykten for intimitet gir store problemer i forhold.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Har du noen gang elsket noen som ikke lot seg elske? Å starte et forhold med en person som viser frykt for intimitet er veldig vanskelig. Du kan ikke virkelig få kontakt med dem. Når du holder dem i armene kan du føle at de sklir bort. Faktisk er du ikke engang sikker på om de virkelig elsker deg, noe som betyr at du må leve med konstant tvil samt følelser av stor emosjonell tomhet.

Det er anslått at rundt 17 prosent av befolkningen viser denne typen frykt for relasjonell nærhet. Med andre ord, frykten eller motviljen til å etablere et emosjonelt, fysisk og intellektuelt forhold og forbindelse med noen. De er den typen mennesker som, i motsetning til hva du kanskje tror, ønsker og trenger nærhet til partneren sin. Men uten at de egentlig er klar over det, ender de opp med å sabotere hvert eneste forhold.

Denne oppførselen minner om masochisme. Hvorfor skal de skyve bort de som elsker dem? Hvorfor være frekk og kald med noen som virkelig elsker og setter pris på dem? I virkeligheten, bak disse personlighetene, ligger ekstremt kompliserte realiteter. Det kan ofte være traumer og til og med byrden av en dysfunksjonell familie.

Frykt for intimitet: egenskaper og opphav

Et ubestridelig faktum er at mennesker som viser frykt for intimitet, lider av en form for romantisk selvsabotasje. Dette begrepet dukket først opp i en studie utført av James Cook University (Australia). Den definerer de situasjonene der, til tross for at en person ønsker å være i et forhold og elske og bli elsket, ender de opp med å ødelegge det båndet.

Som vi påpekte tidligere, er det vanskelig å forstå denne dynamikken. Likevel er det mange som befinner seg i denne typen emosjonelle situasjoner. For eksempel kan du bli forelsket i noen som oppfører seg som om de egentlig ikke er interessert i forholdet. De tar ikke vare på deg og oppførselen deres er tvetydig. Noen ganger føler du deg nær dem, og så er de plutselig som et isfjell.

Frykten for intimitet er også kjent som relasjonsangst. Det handler om umuligheten av å bygge en genuin forbindelse med andre mennesker. Det er åpenbart spesielt skadelig i den romantiske sfæren, men det kan også dukke opp i vennskap.

Hvordan manifesterer det seg?

Vi vet alle hva frykt er. Det er en lammende følelse forårsaket av en stimulans som behandles som en trussel. Når det gjelder mennesker med frykt for intimitet, er trusselen denne spesielle dimensjonen. De føler en angst for emosjonell forbindelse, å nærme seg andre, være sårbare og avsløre sine tanker, følelser og behov

• De deler ikke alltid med partneren sin hva de tenker eller tror. Videre tar de avgjørelser på egenhånd, uten å diskutere dem med sin kjære.
• De snakker ikke om følelsene sine, da de tror at å gjøre det ville være en trussel for dem. De hater å være sårbare fordi de ser på det som en svakhet. For dem er det som å bli avkledd, blottlegge seg selv og risikere å bli såret.
• De avslører aldri sine behov, frykt og bekymringer.
• Deres frykt for intimitet er ofte ledsaget av seksuell angst. Derfor er relasjonene ofte ikke helt tilfredsstillende.
• De deler sjelden sine tidligere erfaringer. De unngår å snakke om dem eller kan til og med lyve om dem.
• De ser ut til å være sosialt dyktige. De er snakkesalige, vittige og ser ut til å ha venner. Imidlertid er disse forholdene alltid flyktige, og bak deres tilsynelatende bestemthet er det alltid mistillit.

Opprinnelsen til frykten for intimitet

Som vi nevnte tidligere, bak frykten for intimitet er det nesten alltid en forsømmende familie. Colorado State University (USA) utførte en studie som forklarer at bak mangelen på tilgjengelighet og emosjonell tillit til en partner, er det vanligvis en type dysfunksjonell tilknytning som stammer fra barndommen.

• Når foreldre ikke er emosjonelt tilgjengelige for barna sine eller er aggressive mot dem, utvikles en bestemt type tilknytning som preger individets liv. Dette er unngående tilknytning, som er direkte relatert til frykten for intimitet.
• En dysfunksjonell familie eller en som ikke er i stand til å gi det barna trenger for å vokse opp sunt (fysisk, emosjonelt, intellektuelt) er et annet eksempel på hvordan en person utvikler denne virkeligheten.
• Det traumatiske tapet av en forelder kan også føre med seg en frykt for intimitet.
• Å ha virkelig gamle eller syke foreldre eller å måtte ta seg av søsken kan også fremme utvikling av denne typen emosjonell virkelighet. Dette er barn som vokser opp med å anta at de bare kan stole på seg selv.

Hvordan takler du denne typen angst mot menneskelig forbindelse?

Du må forstå at hvis du har en partner som ikke bygger en ekte og tilfredsstillende intimitet med deg, er det ikke din feil. Ikke forestill deg at de avviser deg fordi de ikke elsker deg. I virkeligheten gjør de som bruker emosjonell avstand ofte det som en beskyttelsesmekanisme.

De er mennesker som frykter svik eller å bli forlatt. Derfor, i deres sinn, vil det alltid være best å ikke bli intim med noen for ikke å bli såret. De innser imidlertid ikke at de med sin oppførsel oppnår nøyaktig det samme som de flykter fra, som er ensomhet og hjertesorg. Det beste du kan gjøre i disse tilfellene er å gi dem støtte slik at de kan starte psykologisk behandling.

Noen vil måtte møte såret fra sin dysfunksjonelle familie, en fortid med mishandling eller tap som de tidligere ikke har vært i stand til å møte. Hvert tilfelle er unikt. Når det er sagt, vil det terapeutiske formålet alltid være det samme. Det vil lette strategier for å skape tilfredsstillende, lykkelige og varige relasjoner. Tillit, intimitet og kjærlighet uten frykt er nøklene til lykke.