Forskjellene mellom eustress og distress

Det er stress som har brakt oss dit vi alle er i dag, da det advarer oss om potensielle farer. Men ikke alt stress er negativt. Derfor er det viktig å kjenne til de to forskjellige typene.

Vurdert og godkjent av psykologen Cristina Roda Rivera.

Skrevet av Cristina Roda Rivera

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Forskjellene mellom eustress og distress er knyttet til deres fysiologiske korrelater. Dessuten kan du bli overrasket over å vite at stress ikke alltid er dårlig.

I hverdagen bruker vi ofte begrepet stress for å beskrive negative situasjoner. Dette får mange til å tro at alt stress er dårlig, noe som ikke er sant. Faktisk er stress ganske enkelt kroppens respons på endringer som skaper prøvende krav.

Dr. Richard S. Lazarus antydet at det er en forskjell mellom eustress, som er en betegnelse for positivt stress, og distress, som refererer til negativt stress. Han baserte teorien sin på verkene til Hans Selye.

Alle vil oppleve en slags stress i løpet av livet. Imidlertid må de to separate kategoriene eustress og distress skilles. I denne artikkelen skal vi forklare hva hver enkelt består av og dens innvirkning på helsen din.

Stress

Stress er kroppens fysiologiske respons på stressfaktorer som skaper krevende krav og setter deg ut av balanse. En stressfaktor kan være en endring, en trussel eller et opplevd press.

Stress er nødvendig for bedre overlevelse. Faktisk, for mange tusen år siden, trengte folk stressresponsen for å holde seg i live og kjempe mot trusler. Nå for tiden er konteksten annerledes, men stress har fortsatt en funksjon.

Kjemp-eller-flykt-responsen øker hjerterytmen, blodtrykket og respirasjonsfrekvensen, hemmer fordøyelsen og øker blodsukkernivået for å gi energi til musklene og fokusere sinnet ditt. Denne sekvensen av endringer lar deg kjempe eller flykte fra fare i stressende situasjoner.

Men i dag kommer de fleste typer stress du opplever fra deg selv. De har en tendens til å være psykiske spenninger og tankekverning. For eksempel, når du oppfatter en trussel, som en kommende eksamen eller overdrevne jobbkrav, begynner du å føle deg stresset.

Eustress

Eustress er et relativt nytt konsept som beskriver en positiv, hjelpsom og motiverende type stress. I motsetning til distress, motiverer eustress deg til å jobbe, forbedre ytelsen din og oppnå målene dine, selv i møte med utfordringer.

Både stress og distress aktiverer kjemp-eller-flykt-responsen i kroppen og hjernen din. Forskjellen er at ved eustress er energien som genereres proporsjonal med den som kreves av situasjonen. På den annen side, med distress, skjer frigjøring av energi på en mer tilfeldig måte.

Når du føler deg trygg på din evne til å overvinne stressoren, er det mer sannsynlig at du opplever positivt stress. Denne positive vurderingen av stressfaktoren hjelper deg med å kanalisere energien fra kjemp-eller-flykt-responsen på måter som hjelper deg å jobbe med en løsning.

Noen måter å skape eustress på

• Prøve noe nytt, for eksempel en hobby eller aktivitet med nye mennesker
• Delta i fysiske prestasjonsaktiviteter
• Foreta ny læring, for eksempel et språk eller et arbeidsrelatert kurs
• Sette utfordrende, men realistiske mål
• Å påta seg et nytt ansvar på jobben
• Organiser en sosial aktivitet selv

Men mens eustress er fordelaktig, kan det bli til distress når en situasjon blir for overveldende eller når andre stressfaktorer oppstår samtidig. Hvis dette skjer, er det tilrådelig å bruke stressmestringsteknikker.

Distress

Distress beskriver typen negativt stress som du forbinder med å føle deg “stresset”. Denne typen respons har en tendens til å få deg til å føle deg overveldet, engstelig og oppleve fysiske og psykiske symptomer, som hodepine, spenning, søvnløshet, uoppmerksomhet eller irritabilitet.

Hyppig, intens eller kronisk stress er giftig for både kroppen og hjernen. Faktisk er det relatert til en rekke fysiske sykdommer og psykiske lidelser. Det påvirker også din funksjonsevne.

Forskjellen mellom stress og distress er assosiert med stressfaktorene som utløser responsen din og hvordan du evaluerer dem. Distress oppstår når du antar at stressfaktorene ikke er under din kontroll og du ikke har evnen til å fikse eller endre situasjonen.

Når du opplever distress, har du en tendens til å føle deg overveldet og hjelpeløs. Dette er fordi du ikke har funnet en levedyktig løsning, og du har en tendens til kontinuerlig å bekymre deg og manifestere andre uproduktive svar. Noen av de vanligste kildene til distress er som følger:

• Mangel på penger
• Misnøye på jobb
• Politisk klima
• Økonomiens fremtid
• Vold eller kriminalitet
• Overbelastning av teknologiske medier
• Sykdom eller fysisk helse
• Konflikter i sosiale relasjoner eller ensomhet
• Søvnproblemer
• Dårlig eller utilfredsstillende ernæring
• Kontinuerlig flytting

Virkningen av distress

Distress påvirker ofte humøret, helsen og funksjonen negativt. Når plager er kroniske og tilbakevendende, kan økte kortisolnivåer føre til en rekke fysiske og psykiske sykdommer og problemer. For eksempel:

• Vanskeligheter med å sovne eller holde seg i søvn
• Fysisk smerte eller ubehag (som hodepine, mageproblemer)
• Endringer i appetitten
• Økt hjertefrekvens, respirasjon og blodtrykk
• Vansker med å konsentrere seg eller huske ting
• Føle seg nervøs eller rastløs
• Hyppige følelser av utmattelse
• Løpende eller repeterende påtrengende tanker
• Ikke føler seg tilstede eller involvert i aktiviteter og oppgaver
• Irritabilitet eller lavere toleranse for frustrasjon
• Økt angst

Jo lenger distresset varer, desto mer alvorlig blir påvirkningene og manglene. Langvarig eksponering for negativt stress er relatert til følgende:

• Nedsatt funksjon på ett eller flere områder av livet
• Økt risiko for psykiske lidelser som angst og depresjon
• Inntak av smertestillende og anxiolytika på kronisk basis
• Økt risiko for ruslidelser
• Høyere risiko for kroniske sykdommer, hjertesykdom og kreft
• Økt dødelighet

De fleste av oss har følt distress som respons på visse situasjoner som er irriterende eller overveldende, noe som gjør total forebygging til et urealistisk mål. Imidlertid er det mulig å beskytte deg selv mot de negative effektene av distress når det blir uunngåelig ved å bruke strategier som forvandler det til eustress.