Forskjellen mellom likeverd og likestilling
Sosial rettferdighet kan forstås som alle de anstrengelsene som er rettet mot rettferdig fordeling av goder, tjenester og ressurser for å tillate folk å leve verdige liv. Likestilling og likeverd er to begreper innenfor denne rammen. Ved første øyekast kan de virke synonyme. De viser imidlertid til ulike handlingsformer når det gjelder tilgang til sosial rettferdighet.
I denne artikkelen vil vi forklare forskjellen mellom likeverd og likestilling. I tillegg vil vi også foreslå noen scenarier for refleksjon der det er viktig å forstå disse konseptene fra et etisk perspektiv. Dette synet anerkjenner kompleksiteten til sosiale ulikheter og behovet for alles engasjement for å transformere dem.
Likeverd: et ideal eller en mulighet?
Forsvaret av likeverd som en rettighet har vært et av modernitetens karakteristiske trekk. Likeverd var et av prinsippene i den franske revolusjonen. Videre ble det allerede ansett som en rettighet i erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter av 1789. På 1900-tallet ble dens plass som en grunnleggende rettighet ratifisert da den ble inkludert i Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948.
Alle mennesker er født like, og derfor har alle de samme rettighetene. Det er premisset for likeverd som en menneskerettighet.
Derfor kan vi forstå likeverd som prinsippet om at alle mennesker er like for loven. Derfor kan ingen betingelse komme i veien for anerkjennelsen av rettigheter. Videre er alle iboende like, uavhengig av deres forskjeller og særtrekk.
Med andre ord krever anerkjennelse av menneskelig mangfold etablering av visse betingelser. Disse forholdene garanterer at alle mennesker får samme behandling og verdi, for å unngå skjevhet og diskriminering.
Imidlertid er det ubestridelig ulikhet i verden, spesielt innen sosial rettferdighet. Av denne grunn er det verdt å stille spørsmålet om det er rettferdig å anvende likeverdsprinsippet i en verden som er bygget på uforholdsmessig tilgang til goder og muligheter.I noen sektorer av samfunnet har folk nok, mens i den andre ytterligheten har vi de som ikke har noe. Følgelig stiller vi spørsmålet om likeverd er mulig i en strukturelt ulik verden?
Likestilling: søke å balansere vektskålene
Begrepet likestilling har fått styrke siden 1990-tallet. Dette er i stor grad takket være forfattere som John Rawls, Amartya Sen og Martha Nussbaum.
Likestilling kan forstås som søken etter tilgang til sosial rettferdighet basert på anerkjennelse av forskjeller og individuelle kapasiteter. Denne anerkjennelsen er rettet mot å garantere et verdig liv på en universell måte. Men i noen tilfeller innebærer dette spesielle hensyn til sosiale grupper som er (eller historisk har vært) i en ufordelaktig posisjon.
På denne måten konfigureres likestilling som et forsøk på å rette opp historiske og strukturelle ulikheter. Det er en slags ubalanse som er bygget på flere faktorer. For eksempel sosial klasse, utdanningsnivå, etnisk opprinnelse, kjønn, fysisk og kognitiv funksjonshemming. Videre alle andre tilstander som innebærer at ikke alle mennesker har tilgang til de samme mulighetene eller har de samme fordelene.
For de som er født i marginaliserte miljøer, er likestilling kanskje den eneste muligheten til å endre livet sitt. Et liv som er bestemt til å reprodusere disse mønstrene av sosial ulikhet. Videre er likestilling den eneste måten for disse menneskene å få tilgang til bedre muligheter.
Å garantere historisk undertrykte sosiale gruppers tilgang til grunnleggende tjenester, kvalitetsutdanning, sikre jobbmuligheter, områder frie for diskriminering og andre forhold for å leve et verdig liv er kanskje den eneste måten å gradvis gjøre verden til et mer rettferdig sted.
Likestilling eller likeverd? Tenk på nyansene
Stilt overfor problemer som kjønnsdiskriminering eller rasisme, har det vært nødvendig å stille spørsmålet om likestillingens og likeverdets plass i kvinners og diskriminerte menneskers tilgang til områder som historisk sett har vært forbudt for dem.
Bekreftende handlinger har blitt innrammet i det som har blitt kalt “positiv diskriminering”. Den søker å tydeliggjøre viktigheten av å erkjenne at selv om vi alle er like, som George Orwell skrev i Kamerat Napoleon, er noen mer like enn andre.
Dette betyr at historisk sett innebar likeverdighetsprinsippet at bare de som anerkjente seg likeverdige med hverandre hadde tilgang til makt- og representasjonsrom. Derfor har kvinner, LHBTQ-personer, urbefolkninger og afro-etterkommere, mennesker som lever i fattigdom, mennesker med nedsatt funksjonsevne og mange andre som legemliggjør annerledeshet og ulikhet blitt utelatt fra fordelingen av forholdene som kan garantere en fremtidig og ideell likeverd for alle mennesker.
På denne måten kan vi forstå likeverd som et mål. Det er faktisk et ideal som fortsatt er uoppnåelig. På den annen side betyr likestilling å støtte innsatsen og mekanismene for å oppnå det. Å støtte mekanismer som kvotering og fremme mangfold i våre rom. Videre å forhandle og stille spørsmål ved våre egne privilegier og våre egne sosiale begrensninger. Dette kan godt være de første skrittene mot implementering av likesverdspolitikk.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Arenas, G. V., & Gaviria, J. A. T. (2010). La igualdad y la equidad: Dos conceptos clave en la agenda de trabajo de los profesionales de la familia. Revista Latinoamericana de Estudios de Familia, 2, 98-116.
- Fuentes Vásquez, L. Y. (2006). Género, Equidad Y Ciudadanía Análisis De Las Políticas Educativas. Nómadas, 24, 22–35.
- Urbano-Guzmán, M. C. (2014). El concepto de igualdad en algunas teorías contemporáneas de la justicia. Revista Criterio Libre Jurídico, 11(1), 123-139.
