Vet du forskjellen på adaptiv og patologisk angst?

Det er viktig å vite at det er ulike typer angst. På den ene siden har vi patologisk angst, som ofte kalles dysfunksjonell. Og på den andre siden har vi adaptiv angst, også kjent som “normal” angst. Dette er viktig å vite fordi mange ofte tror at all angst er negativ.

Generelt kan vi definere angst som en emosjonell tilstand som er et resultat av en form for skade eller ulykke. Med andre ord, angst forekommer når noen tror at noe fælt kommer til å skje. Disse tankene kan gi oss stor uro. De viser seg som emosjonelt ubehag, en blanding av frykt, rastløshet og nervøsitet. Det kan også forekomme fysiske symptomer, som flimmer, kvalme og svimmelhet.

I adaptiv angst er den forventede lidelsen en ekte sannsynlighet. For eksempel, når vi vet at vi kommer til å være for sen til jobb og forventer å bli irettesatt for det. I patologisk angst, derimot, er det en emosjonell uro som kommer av framtidsskader som er mulige, men ikke sannsynlige. På grunn av dette utvikler angsten seg til en permanent tilstand. Med andre ord, vi forventer at noe ille skal skje oss hele tiden. 

Angstens rolle

Adaptiv angst er en innebygd del av oss. Dens rolle er å beskytte oss for å sikre vår integritet og overlevelse. Når det finnes en ekte trussel, tilpasser både kroppen og hjernen vår seg til å takle den. Hvis vi ikke er forberedt på denne måten overkommes vi av en sterk følelse av hjelpeløshet når trusselen faktisk inntreffer. Angst har derfor også positive formål.

Patologisk angst forekommer når personen ikke føler seg i stand til å takle trusselen. De kan også føle trusler i situasjoner som ikke er ekte. Når dette forekommer ofte, entrer man en følelse av emosjonell smerte. I denne smerten vet du ikke engang hva du er redd for. Du føler simpelthen frykt fordi “noe” kan skje.

I angsttilstander forekommer det mange fysiologiske endringer i kroppene våre. Vi trenger flere av våre organer (som for eksempel hjertet, nyren og leveren) for å være i stand til å jobbe under sterk intensitet for å kunne møte trusselen. Hvis noen opplever angst på en hyppig basis så er det normalt for kroppene våre å bli påvirket på en uhensiktsmessig måte. Sykdom er et vanlig resultat av denne formen for angst. 

Karaktertrekk til patologisk angst

De som lider av patologisk angst har et alvorlig problem. Det er ikke nok å gi dem et klapp på skuldra og fortelle dem at alt kommer til å gå bra. For å unnslippe denne lidelsen kreves det mer enn godvilje fra andre. 

Den første tingen for å komme til roten av problemet er å vite om det du lider av kan bli diagnostisert som patologisk angst. For å vite dette må først se på hvorvidt anstrengelsen du opplever møter de følgende karaktertrekkene:

• Hyppighet og intensitet. I patologisk angst forekommer det hyppige angstepisoder som er forlenget i natur og med høy intensitet. I adaptiv angst, derimot, forekommer episodene sjeldent, de går fort over og er ikke like intense.
• Reaksjoner. I patologisk angst er det disproporsjonale reaksjoner til stimuli som framkaller tilstanden, uansett om den er ekte eller innbilt. Eksempler på dette kan være å være redd for ranere i huset og det å tilbringe hele natten for å forsikre seg om at det ikke skjer.
• Lidelse. Når angsten er patologisk opplever vi en dyp, kontinuerlig lidelse. I adaptiv angst er lidelsen midlertidig og etterlater ikke noen spor.
• Funksjonalitet. Patologisk angst påvirker vårt vanlige, dagligdagse liv. Det påvirker oss enten ved å få oss til å unngå handlinger, eller det får oss til å begå handlinger. Angsten fungerer på en slik måte at våre rutiner blir endret eller forminsket, og forvirring og frykt fyller våre liv.

Hvorfor blir angsten patologisk?

Svaret på dette spørsmålet kan faktisk fylle flere bøker. Men, for å oppsummere så kan vi si at bak denne type angsten finnes det et uløst traume. Noen ganger er forholdet mellom traumet og angsten direkte, mens det andre ganger ikke er det.

Hvis noen, for eksempel, er involvert i en bilulykke, så er det sannsynlig at den hendelsen etterlater arr, og ikke bare av den fysiske sorten. Det er veldig normalt for offeret i ulykken å føle seg engstelig hver gang de må sette seg i en bil, eller bare hvis de går nedover veien. I dette tilfellet er forholdet mellom traumet og angsten direkte, selv om det er uproporsjonelt hvis vi tenker over sannsynligheten for en faktisk trussel. 

I andre tilfeller kan traumet som gir vekst til den patologiske angsten være skjult, eller finnes i underbevisstheten. Avvisning eller mishandling fra en tidlig alder kan være årsaken.

Dermed, som grunnene vist ovenfor forklarer, er patologisk angst en tilstand der en person normalt sett trenger hjelp utenfra for å kunne komme over det. Det beste er å kontakte en psykoterapeut eller en psykoanalytiker for å håndtere problemet.