Forholdet mellom lek og barns utvikling

Å leke er noe barn gjør naturlig. Evnen til å leke ser ved første øyekast ut til å ikke tjene noe formål utover det av moro og underholdning. Men for noen tiår siden begynte psykologer å lure på om det egentlig var tilfelle. Helt siden den gang har pedagogiske psykologer undersøkt forholdet mellom lek og barns utvikling.

Det er et viktig aspekt vi trenger å forstå. Fra et utviklingsperspektiv er utførelsen av handlingene vi nyter mer enn bare for nytelse. Fra dette perspektivet, hvis noe gir nytelse, er det fordi det ofte er nyttig for vår utvikling.

I følge denne begrunnelsen må leken spille en funksjon eller være et verktøy. I tillegg viser studier at hvis et barn har svært begrensede timers lek i barndommen, blir de vanligvis svært dårlig tilpassede voksne.

Når det gjelder å se på sammenhengen mellom lek og barns utvikling, må vi åpne våre tanker for ulike teorier. Disse teoriene er ganske forskjellige når det gjelder bevisene som støtter dem. Men hvis vi ønsker å forstå det komplekse forholdet mellom lek og barns utvikling, må vi ta et bredt perspektiv og ta hensyn til alle tilgjengelige data.

Teoretiske perspektiver på lek og barns utvikling

En av de første forfatterne til å studere emnet var Karl Groos. Han så leken som en slags pre-øvelse som var nødvendig for å nå psyko-fysiologisk modenhet, og knyttet det til vekst. Lek er en type forberedende øvelse for å muliggjøre utvikling av visse funksjoner.

Fysisk lek letter fysisk utvikling, mens psykiske leker forbereder barnet på sitt sosiale liv. I tillegg, ettersom leken utføres i et trygt miljø, kan barnet praktisere ferdigheter uten å være i fare.

Et annet helt annet synspunkt er Freuds. Fra det psykoanalytiske synspunktet er lek nært knyttet til uttrykket av våre ubevisste impulser. Dette vil la et menneske tilfredsstille sine utilfredsstilte ønsker i det virkelige liv.

Dette teoretiske perspektivet, selv om det kan virke attraktivt, har svært lite vitenskapelig bevis for å støtte det. Det bryter også prinsippet om nøysomhet som vitenskapen styrer.

Lek som en sosial aktivitet

For Vygotsky er lek en sosial aktivitet hvor det viktigste aspektet er samarbeid mellom medlemmer. Takket være dette samarbeidet lærer hver av deltakerne å ta på seg en rolle (antagelse av roller), et sentralt aspekt i voksenlivet.

Vygotsky fokuserte bare på symbolikken i lek. Han pekte på hvordan enkle objekter kan få nye betydninger i leken, et godt eksempel er at en børste eller kost blir en hest. Vi kan se at han har et sosio-konstruktivistisk perspektiv, siden hovedfunksjonen til lek for ham er å lære å dele roller og betydninger.

En annen forfatter som teoretiserte om lek var Jerome Bruner. Ifølge hans synspunkt er lek knyttet til umodenhet som mennesker blir født med. Dette betyr at vi kan produsere en rekke veldig forskjellige typer atferd, og dermed hjelpe oss til å være veldig fleksible og tilpasningsdyktige.

Lek er derfor svært nyttig for å oppleve alle disse atferdene. Det hjelper oss også med å lære å tilpasse oss vårt kulturelle miljø. Ved å gjøre dette i en leken kontekst, er en person fri for press og kan eksperimentere. Samtidig minimerer det mulige negative konsekvenser.

Piaget, en av de store utviklingspsykologene, skrev også om lek. Hans perspektiv er at lek ikke er annerledes enn ikke-lekfulle aktiviteter. I hans øyne ville lek være en adaptiv handling hvor barnet lærer om virkeligheten og, på en viss måte, kontrollerer den. Det er svært knyttet til konseptene assimilasjon og akkomodasjon som Piaget utviklet.

Betydningen av lek

Det er mange forskjellige perspektiver på formålet med leken. Men betydningen av sammenhengen mellom lek og barns utvikling er tydelig. I tillegg er et annet poeng vi bør nevne, at de ulike perspektivene ikke er uforenlige med hverandre. Forholdet mellom lek og barns utvikling kan være mangfoldig og berikende.

Nå som vi kjenner de ulike mulighetene som det å leke åpner opp for et barn, kan vi forstå dets relevans. Hvis lek ikke eksisterer i et barns liv, kan det påvirke deres fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Derfor er fritidsaktiviteter avgjørende i våre barns daglige liv, gjort uten press og med stor motivasjon.

Å lære å leke vil gi barnet alt de trenger for å vokse i alle områder av livet. Så la oss ikke falle i fellen av å bytte ut deres leketid med andre “intellektuelle” eller “pedagogiske” aktiviteter som vi kanskje anser som viktigere.

Sannheten er at uten lek vil deres kognitive og intellektuelle utvikling bli hindret. Ikke glem at før vi blir født vokser vi allerede og utvikler oss. For at dette skal fortsette etter fødselen, må vi sikre at lek er en integrert del av deres liv. I tillegg er det også så naturlig og hyggelig!