Forebygging av selvmordsatferd hos ungdom
Utsiktene er dystre. Tusenvis av tenåringer tar sitt eget liv. Dessuten forbedrer ikke tallene seg, men blir verre. Følgelig har selvmordsatferd hos ungdom blitt et ekstremt alvorlig problem. Av denne grunn er det bevilget økende beløp til emisjonen i et forsøk på å snu trenden.
Selvmord hos ungdom har blitt en epidemi. Det anses for å være en av hovedårsakene til dødsfall i ungdomsårene. Dette er et stadium preget av endringer på biologisk, sosialt og psykisk nivå (Fonseca-Pedrero et al., 2022).
«Forebygging av selvmordsatferd hos mindreårige fortsetter å være et pågående problem.»
– Eduardo Fonseca-Pedrero –
Selvmordsatferd hos ungdom: en alvorlig epidemi
Epidemien kan forebygges. Vi kan faktisk ta skritt for å forhindre denne desperate oppførselen. Dette er det sentrale budskapet i artikkelen vår. Det finnes effektive intervensjoner tilgjengelig. Forskning tyder på at i tillegg til å være effektiv på et menneskelig nivå, er riktig investering i disse intervensjonene også lønnsomt på et sosialt nivå.
Selv om vi er langt fra å kunne beskrive selvmordsatferd og alle dens potensielle triggere, har vi mye mer kunnskap enn vi hadde for noen år siden. For eksempel vet vi nå at mennesker som begår selvmord vanligvis går gjennom visse felles faser. Først tenker de på saken. Deretter kommuniserer de det (via trusler eller verbale og ikke-verbale uttrykk), planlegger det og gjennomfører det til slutt (Fonseca-Pedrero et al., 2020).
«Selvmordsatferd er en del av menneskelig mangfold. Det er et komplekst, polyedralt, flerdimensjonalt og multikausalt fenomen.»
– Eduardo Fonseca-Pedrero –
Evaluering: et viktig utgangspunkt
Streng evaluering bør være den korte, men nøyaktige opptakten til enhver effektiv intervensjon. For å hjelpe fagfolk i dette oppdraget finnes det ulike spørreskjemaer. Det beste verktøyet er imidlertid intervjuet med den mindreårige, som må være empatisk og varmt. På en utfyllende måte kan SENTIA-selvrapporteringsmetoden brukes. Den inneholder spørsmål som (Díez et al., 2021):
- Planlegger du å ta ditt eget liv?
- Har du noen gang hatt tanken om å ta ditt eget liv?
- Har du fortalt noen at du vil begå selvmord?
Disse spørsmålene på SENTIA-skalaen er klare og direkte. Dette er fordi vi vet at når man snakker om selvmord, er det best å gjøre det bestemt og rett ut, i stedet for med vage og forvirrende spørsmål. For eksempel «Har du noen gang tenkt på å avslutte det hele?». Derfor er SENTIA-skalaen et godt verktøy for å evaluere dette komplekse problemet (Díez et al., 2021).
«Denne skalaen gjør det mulig å vurdere selvmordsatferd (ideasjoner, planlegging, intensjon, kommunikasjon og atferd) i ungdomsårene.»
– Eduardo Fonseca-Pedrero –
Intervensjoner for å forebygge selvmordsatferd hos ungdom
Verdens helseorganisasjon, under tittelen Live Life, har fremmet en rekke anbefalinger for å forebygge selvmord. De er empirisk baserte strategier (støttet av vitenskapelig bevis) (Fonseca-Pedrero et al., 2022):
- Begrens tilgangen til selvmordsmidlene. For eksempel legemidler.
- Samhandle med media for ansvarlig rapportering av selvmord.
- Fremme sosio-emosjonelle ferdigheter hos ungdom.
- Tidlig identifisere, vurdere, administrere og følge opp alle som er berørt av selvmordsatferd.
Hvordan forebygge selvmord hos ungdom
Svaret på dette spørsmålet er komplekst, siden det finnes et betydelig antall intervensjoner som har som mål å forebygge selvmordsatferd hos ungdom (Reifels et al., 2022).
Forebygging kan utføres i en rekke sammenhenger. Disse spenner fra familien, gjennom skolen eller samfunnet, til den enkelte.
«Utdanningssentre er det “naturlige” og ideelle stedet for å utvikle og implementere handlinger for å fremme emosjonelt velvære og forebygging av selvmordsatferd.»
– Eduardo Fonseca-Pedrero –
AIM-SP-modellen: en effektiv strategi for å forhindre selvmordsatferd hos ungdom
Denne AIM-SP-modellen integrerer ulike intervensjoner. Det begynner med en vurdering der klinikeren tydelig og eksplisitt spør ungdommen om de opplever selvmordstanker (enten i nåtid eller fortid). Målet med spørsmålene er å identifisere faktorer og elementer som kan anses som en risiko.
En intervensjon gjennomføres deretter basert på Stanley-Brown Safety Plan (Stanley et al., 2012). Andre psykoterapeutiske intervensjoner kan også integreres. For eksempel dialektisk-atferdsterapi (Fonseca et al., 2022).
Gjennom hele prosessen og etter at den er fullført, utføres overvåking til ulike formål. For eksempel gir klinikeren økende oppmerksomhet til en ungdom i en høyrisikosituasjon. De gjør også forsøk på å involvere familie og venner i forebygging.
I tillegg til AIM-SP-modellen finnes det andre intervensjonsmodaliteter. For eksempel programmet Youth Aware of Mental Health (YAM) (Carli et al., 2021). Formålet er å forhindre selvmord i ungdomsbefolkningen.
I dag er temaet ungdomsselvmord på den offentlige arenaen. Som et resultat av disse unges lidelser, så vel som dødstallene, er forebygging viktig. Derfor er det viktig at offentlige helseinstitusjoner vedtar planer med mål om å redusere tallene, til de når null.
«Selvmordsatferd hos ungdom er et folkehelseproblem både på grunn av utbredelsen og de tilhørende personlige, familiemessige, pedagogiske og sosio-helsemessige konsekvensene.»
– Eduardo Fonseca-Pedrero –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Carli, V., Iosue, M., y Wasserman, D. (2021). Universal suicide prevention in schools. En D. Wasserman (Ed.), Oxford Textbook of Suicidology and Suicide Prevention (2 ed.) (pp. 653–664). Oxford University Press.
-
Del Casal, A. D. G., Enesco, C. S., de Albéniz Iturriaga, A. P., & Pedrero, E. F. (2021). Evaluación de la conducta suicida en adolescentes: Validación de la escala SENTIA-Breve. Actas españolas de psiquiatría, 49(1), 24-34.
- Díez, A., Enesco, C., Pérez de Albéniz, A., y Fonseca-Pedrero, E. (2021). Evaluación de la conducta suicida en adolescentes: Validación de la escala SENTIA-Breve. Actas Españolas de Psiquiatría, 49(1), 24-34.
- Fonseca-Pedrero, E., y Pérez de Albéniz, A. (2020). Evaluación de la conducta suicida en adolescentes: A propósito de la escala Paykel de Suicidio. Papeles del Psicólogo, 41(2),106-115. https://doi.org/10.23923/pap.psicol2020.2928
- Fonseca-Pedrero, E., Pérez-Albéniz, A., Al-Halabí., Susana. Conducta suicida en adolescentes: creando esperanza a través de la acción. Papeles del Psicólogo (2022). https://doi.org/10.23923/pap.psicol.3000
- Gillies, D., Christou, M. A., Dixon, A. C., Featherston, O. J., Rapti, I., Garcia-Anguita, A., Villasis-Keever, M., Reebye, P., Christou, E., Al Kabir, N., y Christou, P. A. (2018). Prevalence and Characteristics of Self-Harm in Adolescents: Meta-Analyses of Community-Based Studies 1990-2015. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 57(10), 733–741. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2018.06.018
- Organización Mundial de la Salud (2021b). LIVE LIFE: An implementation guide for suicide prevention in countries. Organización Mundial de la Salud.
- Reifels, L., Krishnamoorthy, S., Kõlves, K., y Francis, J. (2022). Implementation science in suicide prevention. Crisis, 43(1), 1–7. https://doi.org/10.1027/0227-5910/a000846
