Å føde med verdighet; Ikke mer obstetrisk vold

Obstetrisk vold etterlater dype spor på de som opplever det. Å føde et barn er ikke bare en fysisk handling, men noe som er ladet med følelser, med både tvil og håp. Det kan fort bli en ubehagelig opplevelse om kvinnen føler at hun ikke blir behandlet som noe annet enn en beholder som skal tømmes for sitt innhold.

Uttrykk som “ikke skrik”, “det er ikke så ille” og “ro deg ned ellers kommer du til å gjøre slik at noe går galt” er en type uttrykk som behandler kvinnen som et barn. Dette gjør at hun føler seg latterliggjort og hjelpeløs, og forminsker hennes helt normale reaksjoner på smerte og forvirring under et av de viktigste øyeblikkene i hennes liv.

For å vær et godt helsepersonell så holder det ikke med teknisk kunnskap. Det krever også at man, på et minimum, behandler sine pasienter med respekt, empati og den forståelsen de fortjener.

En rekke økonomiske kutt i helsesektoren har ført til en økende mengde støtende hendelser mellom leger og pasienter. Dette kan blant annet skje når leger føler seg utslitt og overarbeidet og pasientene tolker dette som at legene er usympatiske og uinteresserte.

Å føde med verdighet og bli tatt vare på av et respektfullt personale er verken et privilegium eller en belønning. Å føde med verdighet er en rettighet.

Opprinnelsen bak obstetrisk vold

Samfunnet forteller kvinner, nesten som en implisitt obligasjon, at de burde få barn. Derimot opplever mange kvinner at når de står ovenfor problemer relatert til fødsel, så blir de ofte dårlig behandlet. Dette gjelder ikke bare i fødestuen, men i alle aspekter som gjelder kvinners reproduktive helse.

Det er ikke så rart at noen kvinner føler seg tiltrukket av andre former for omsorg som ikke følger formelle medisinske protokoller. De føler ofte på en mangel på kontroll i alle viktige valg som tas under prosessen som det er å være gravid og å føde et barn. Alternative løsninger blir derfor attraktive selv om de risikerer å ikke få den spesialiserte hjelpen og sikkerheten som et sykehus kan tilby.

Kvinner i trettiårene som har tatt et tydelig valg om å ikke få barn og som ønsker å få knyttet sammen egglederne sine påtvinges stadige forhør kring deres private valg gjeldende deres seksuelle og reproduktive liv.

Om de en dag kommer til å angre på denne avgjørelsen, så vil det være noe som de må håndtere på lik linje med alle andre viktige valg vi tar i løpet av våre liv. Å gjøre innskrenkninger på andre menneskers valg er undertrykkende, ikke rådgivende.

Du skulle tro at valget om å ha barn ville være et eget, høyst personlig valg. Men kvinner opplever ofte autoritær behandling fra sine omgivelser på dette temaet, som om de hadde en redusert kapasitet til å bedømme dette selv.

 Å føde innebærer mye emosjonell vekt og fysisk smerte

Barnefødsel er noe enhver gravid kvinne lengter etter og håper på. Etter en graviditet full av dyptgående fysiske og psykologiske forandringer så ønsker kvinnen at alt skal forløpe bra. Men ønsket om at alt skal gå bra kan ikke reduseres til bare et ønske om å unngå medisinske komplikasjoner.

Kvinner vil føde med følelsen av å bli tatt vare på og vite at hennes svært smertefulle sammentrekninger ikke blir forminsket eller latterliggjort. Vi er pådyttet tanken at kvinner har hyperaktive hormoner og ikke kan tenke for seg selv. Denne ideen er langt fra sann; men kan snarere bli til en selvoppfyllende profeti. Om helsepersonell behandler kvinnen som hysterisk fra begynnelsen av, så er det godt mulig at hun kommer til å ende opp med å oppføre seg akkurat slik.

Obstetrisk vold involverer å nekte å gi informasjon, å utføre unødvendige keisersnitt, å injisere stoff som egentlig ikke trengs og å fysisk og psykisk misbruke pasienten før, under og etter fødsel.

Om noen merker at de blir behandlet nedlatende og med forakt så vil det bare øke deres frustrasjon og smerte. Klaging er en måte å forsvare seg selv på i møte med hensynsløs og ydmykende oppførsel. Selv om dette kan virke som overdrivelser så er det langt fra tilfellet. Mange kvinner som lider av fødselsdepresjon nevner behandlingen de fikk av helsepersonell som den primære stressfaktoren under graviditet, fødsel og etter fødselen.

Det er veldig vanlig for kvinner å føle seg overveldet og alene i deres nye rolle som mor, i tillegg til at en følelse av tomhet og tristhet kan ta overhånd etter fødselen. Om de utsettes for umenneskelig behandling av helsepersonell så forsterkes ofte disse følelsene.

De har ventet barn i flere måneder, men ingen har advart dem om at tilvenningsprosessen ville være så vanskelig eller at behovet for å gråte hele tiden både er svært vanlig og helt normalt. På dette punktet begynner de å få dårlig samvittighet, og de føler seg svært misforstått av omgivelsene. Dette hender ikke i alle tilfeller, men det er vanlig nok til at vi burde være på vakt.

Den informasjonen om tiden etter fødselen som gis av helsepersonellet er en viktig ressurs i de utfordringene som en kvinnes nye rolle som mor vil kunne by på. Mangelfull informasjon blir derfor en form for likegyldighet og forsømmelse.

Å bygge broer mellom kvinner og helsepersonell

Vi sier ikke at det å motta varm og empatisk behandling kan forhindre 100% av tristheten og håpløsheten som oppleves under graviditet, fødsel og tiden etter fødselen. Men det er sikkert at det lindrer og minimerer den. Det er mange initiativet som ledes av helsepersonell og pasienter som har opplevd obstetrisk vold for å forhindre umenneskelig behandling under fødsel.

Er rekke ulike initiativer som er gjort i Spania inkluderer retningslinjer for normal fødsel og pleie som er godkjent av Ministeriet for Helse eller av Foreningen for Spanske Jordmødre (FAME på spansk). I tillegg finnes Baby-Friendly Hospital Initiative (BFHI, eller IHAN på Spansk) som er organisert av UNICEF.

Det er mye helsepersonell som er opptatt av dette temaet og som gjør et fantastisk arbeid i omsorgen og ledsagelsen av enslige kvinner, eller kvinner og deres partnere. Denne informasjonen skal altså ikke oppfattes som eksklusiv, men snarere som en nødvendig tilstand og som en verdig behandling i en naturlig men av og til vanskelig prosess.

Det kan finnes avvik og ulike perspektiver, men med besluttsomhet og vilje så vil helsepersonell vite hvordan de kan gi rett informasjon til sine pasienter. Det er viktig for pasienten å føle seg som en aktiv part i prosessen som kommer til å forandre livet deres for alltid. Å fordømme obstetrisk vold betyr ikke at man demoniserer alt helsepersonell eller at man stiller spørsmål ved deres rutiner. Det handler faktisk om det motsatte.

Å fordømme umenneskelig behandling, å ville føde med verdighet og ønsket om å bli godt ivaretatt av helsepersonell handler rett og slett om at man ønsker at de skal være en positiv del av en av de viktigste øyeblikkene i ens liv. Å bli tatt vare på av noen som ikke bare gjør jobben sin, men som gjør det ansvarsfullt, sikrer pasients psykiske og fysiske velvære.