Fascistiske trekk ifølge Umberto Eco

august 30, 2019
Fascisme har mange former, men dens psykologiske trekk er fortsatt de samme. Les hvor dypt fascismen kan gå, ifølge Umberto Eco.

Hvordan former makt samfunnet? Umberto Eco analyserte dette spørsmålet ved å etablere psykologiske trekk ved fascismen.

I nåværende tid forsvarer tilsynelatende fornuftige mennesker og organisasjoner fascistiske verdier, men i virkeligheten viser de psykologiske trekk ved fascisme. Disse trekkene er usunne for mennesker og samfunn fordi de oppmuntrer til ulikhet.

Eco konkluderte med at fascismen er hyklersk, inkonsekvent og smyger seg inn i hodene til folk.

«Ur-fascisme kan komme tilbake i de mest uskyldigste av forkledninger. Vår plikt er å avdekke det og peke fingrene på ethvert av de nye tilfellene – hver dag, i alle deler av verden.» 

– Umberto Eco –

Umberto Eco forteller om fascismen.

Umberto Eco: Fascismens tre typer kulter

Ifølge Umberto Eco består fascismen av tre typer kulter. Først av alt er tradisjonskulten med en referanse til, og et behov for å gjenopprette, utdaterte lærdommer.

Den andre fascistiske kulten er kulten med helter og død. Fascister snakker om å utføre risikable handlinger og at døden ikke er en stor sak dersom du dør som helt. Det settes mer trykk på å rettferdiggjøre død enn å gjøre livet meningsfylt.

På samme måte har fascismen en handlingskult. Ifølge fascismen er meditasjon og å tenke gjennom ting bortkastet tid. I fascismens øyne er tenkere og utøvere feiginger med mindre de handler.

Avvisninger og utestengelser

Fascister er imot sosiale verdier som kom med modernisering og opplysning. De mener at ting kun er sort eller hvitt, så det er ikke behov for debatter og kritikk. Det du ser, er det du får. Punktum.

Dermed avslår fascismen enhver kritisk tenkning. Å være uenig er å bedra, og alle som tenker annerledes er en uromake som trenger å stilnes. Et annet psykologisk trekk ved fascismen er intoleranse.

Fascister frykter også forskjeller. Avvikere er fienden. For dem er ikke de som er uenige en person, men noen som burde bli fratatt enhver menneskerettighet. De mener også at avvikere bare misunner revolusjonens suksess.

Umberto Ecos trekk ved fascismen forklarer mye bak psykologien.

Frykt og forsvarstale

Andre merkbare psykologiske trekk ved fascismen er nasjonalisme og fremmedfrykt. Denne typen forsvarstale og avvisning er ikke kun mot opprinnelsesland, det er også mot identiteten til en gruppe eller et folk. De forsterker sine egne verdier og avviser og har fordommer mot andre.

Fascister kan være elitistiske også. De higer etter et sammenstøt mellom økonomiske klasser. For dem måler rikdom menneskelig verdi. De avviser enhver form for svakhet i tillegg til enhver indikasjon på sårbarhet.

På samme måte bruker fascistene kjønn for å diskriminere. De er også intolerante for feministiske eller LHBTQ-bevegelser.

Fascistene har ingen toleranse for forskjeller og diskriminerer mot alle som er ulike dem selv.

Andre psykologiske trekk ved fascismen ifølge Umberto Eco

Umberto Eco nevner også at fascister gir spesielt oppmerksomhet til middelklassen grunnet det faktum at det er en dynamisk sosioøkonomisk gruppe som ikke er fullstendig definert. Derfor er de enklere å manipulere.

Et annet trekk er promotering av krig. De er ikke pasifister, uansett hvor mye de liker å kalle seg selv det. De mener at den beste måten å løse enhver ulikhet på er med vold, for å hugge av slangens hode.

Det siste psykologiske trekket ved fascismen er noe Umberto Eco kalte neolingua, som er en ekstremt grunnleggende og dårlig bruk av et språk. Fordi fascismen bare gjennom dette fattige språket kan nøytralisere enhver kritisk tanke. 

For å konkludere, er det viktig å beskytte oss mot disse totalitære tenkemåtene som har skadet mange i fortiden, og som uheldigvis fremdeles gjør det.

 

  • Bornhauser, N., & Lorca, D. (2019). Notas para una caracterización del fascismo. Ideas y valores, 68(169), 61-81.