Tre fascinerende fakta om lesing

Lesing er en sofistikert evne som ikke bare gjør oss smartere, den gjør oss også lykkeligere. Ingen er den samme når de først blir hekta av en god bok.

Å lese er en fantastisk handling. Videre, som mennesker, er vi den eneste arten som har utviklet denne evnen, som går hånd i hånd med skriving. Det er en dyp kapasitet som viser den store utviklingen av hjernen vår.

En av de mest slående aspektene ved lesing er at den forandrer hjernen. Dette bekreftes av nevrobiologen Francisco Mora i hans bok, Neuroeducacion y lectura (Nevroutdanning og lesing). Han hevder at det finnes bevis for at lesing, spesielt hos barn, endrer hjernens anatomi og fysiologi.

Det stopper imidlertid ikke der. Faktisk endrer vi oss ikke bare på grunn av våre levde erfaringer, men også på grunn av det vi har lest. Det kan faktisk sies at lesing er den typen opplevelse som noen ganger setter enda dypere spor enn “ekte” opplevelser gjør. La oss ta en titt på noen andre overraskende fakta om lesing.

1. Lesing er en kunstig prosess

Et av de mest overraskende faktaene om lesing er at det er en kunstig prosess. La oss forklare. Som mennesker er vi alle født med hjernekretsløpene til talespråk. Dette betyr at talen utvikler seg naturlig hos alle. Den eneste betingelsen er at vi som babyer blir snakket til. Utenom det er det ikke så mye annet som trengs.

I kontrast er lesing ikke medfødt tilstede hos mennesker. Med andre ord, denne evnen er ikke genetisk kodet. Hver person må gå gjennom prosessen med å anskaffe den. Dette krever hard læring og hukommelsesarbeid, som har ulik vanskelighetsgrad for hvert menneske.

Videre må det tas i betraktning at talespråk faktisk er en ganske ny prosess i menneskelig evolusjon. Det dukket opp for to eller tre millioner år siden. Lesing er imidlertid bare rundt 6000 år gammel. Det kan virke som lang tid, men sett fra en historisk kontekst er det bare et blunk.

2. Det er best å lære å lese i en alder av sju

Det er mange barn som synes oppgaven med å lære å lese er krevende. Selv om hvert barn er forskjellig, er sannheten at noen områder av hjernen må modnes nok til at de kan utvikle leseferdigheter.

Ifølge vitenskapen bør barn ideelt sett lære å lese i en alder av syv år. Det er fordi hjernen deres i denne alderen er forberedt på å utføre aktiviteten med en viss flyt. I tillegg er barna gamle nok til å synes aktiviteten er lystbetont og underholdende.

Det er imidlertid mulig og skjer ofte for barn å lære å lese før denne alderen. Ikke desto mindre, på dette tidligere stadiet i livet, vil det sannsynligvis vise seg å være mer et ork enn en interessant ferdighet. Det er også mange barn som ikke klarer å lese riktig i tidlig alder. Det er ikke noe galt med dem. De må bare vente litt. I Finland, et av de mest avanserte landene innen utdanning, lærer barn ikke å lese før de er syv år gamle.

Det er viktig å merke seg at lesing ikke bare er dekoding av skriftspråk. Det forutsetter også evnen til å forstå og tyde betydninger. Faktisk bruker vi hele livet på å prøve å lese mer effektivt.

3. Internett reduserer vår leseevne

Internett har endret mange ting. Blant dem er vår måte å lese på. I den virtuelle verden er det enormt mange tekster, og en god del av handlingene som utføres i dette rommet krever evnen til å lese og skrive. Når det er sagt, leser og skriver vi ikke på internett slik vi ville gjort i et ansikt-til-ansikt-miljø.

En av de store forskjellene, når det gjelder lesing, er oppmerksomhetsprosessen vår. I den fysiske verden innebærer lesing å bruke en type oppmerksomhet kjent som “eksekutiv”. Det er en rolig og vedvarende type oppmerksomhet. Det er ingen hast, og vi bruker det intensivt på sidene i en bok. På den annen side har lesing påiInternett en tendens til å være mer tverrgående. Vi ønsker kun å lese hovedideene og ikke hele teksten.

Dette er bare tre interessante fakta om lesing, en aktivitet som til syvende og sist gjør oss smartere og dyktigere. Det vi leser både forandrer og forvandler oss. Faktisk forsoner det oss i mange tilfeller med menneskeheten og våre kommunikative prosesser.