Farmakologi: en alliert i behandling av PTSD?
Folk tyr ofte til ulike rusmidler for å dempe virkningen av traumer. Vi tenker her på drinker som whisky eller vodka, men også på angstdempende midler og antidepressiva. Faktisk er farmakologien knyttet til traumer omfattende. Dessuten er det ikke et spesielt nytt fenomen. I uminnelige tider har overlevende etter traumer inntatt visse stoffer for å lindre smerten.
Fremskritt innen farmakologi har imidlertid ført til nye intervensjoner for personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Eksperter på dette spørsmålet, som Bessel van der Kolk (2020), påpeker at medisiner kan hjelpe, men de er ikke i stand til å «kurere» traumer.
«Vær tålmodig med alt som er uavklart i hjertet ditt, og prøv å elske spørsmålene i seg selv …»
– Rainer María Rilke –
PTSD
Vi skal forklare PTSD med noen kliniske tilfeller. American Psychiatric Association hevder at PTSD innebærer at den lidende har vært utsatt for en situasjon der deres liv var i ekstraordinær fare. For eksempel:
- På en direkte måte. Lucas (34), tidligere soldat i Syria, forteller: «Jeg så hvordan en rakett traff helikopteret jeg satt i sammen med troppen min. Alle døde, bortsett fra meg.»
- Som vitne. Matilda, 19, sier: «Jeg så moren min bli drept den 8. november. Jeg husker det øyeblikket som om det hadde skjedd i morges.»
- Som en konsekvens av gjentatt eksponering. Lucy, 24, sier: «Jeg har sett faren min slå moren min så mange ganger at jeg blir livredd når en mann nærmer seg meg.»
Som en konsekvens av disse uheldige hendelsene opplever ofrene disse hendelsene igjen «i en loop». Tanker rundt hendelsen bryter ofte inn i hodet og oversvømmer tankene deres. Som sådan føler de intenst angsten, redselen og skrekken ved hendelsen som om den skulle skje for første gang.
Som et resultat blir ofrene «eksperter på informasjonssporing». Følgelig kan enhver stimulans være et signal som utløser alarmen om at deres liv står på spill. De føler hele tiden som om de er i fare. Selv om de prøver å unngå disse sansingene, reproduseres følelsene av skrekk og virker lammende på dem.
«Det er ikke det at man ser noe annet, men at man ser annerledes. Det er som om den romlige seerakten endres av en ny dimensjon.»
– Carl Jung –
Traumefarmakologi
Kunnskap om nevrobiologien til PTSD støtter den psykofarmakologiske intervensjonen for traumer. Vi vet faktisk at hjernen som opplever traumer reagerer ved å produsere store mengder glukokortikoider. Disse er ansvarlige for å «sette hjernen i brann». Akkurat som ild fortærer trærne i en skog, gjør glukokortikoider det med hippocampale nevroner. De forhindrer reprosessering av traumatiske minner.
Hvordan kan medisin hjelpe mot PTSD?
Ved behandling av traumer bør farmakologisk terapi tilbys i kombinasjon med psykologisk terapi dersom pasienten krever det. Det finnes ingen medisiner som «kurerer PTSD», men noen kan bidra til å lindre symptomene. Ifølge traumeekspert Bessel van der Kolk (2022) «kan legemidler bare redusere uttrykk for endret fysiologi».
Legemidler er også egnet når pasienter viser symptomer som gjør dem uføre på en ekstrem måte i deres daglige funksjon. For eksempel uhemmet hyperaktivering (angst, takykardi, panikkanfall) eller psykotiske symptomer. Barndomstraumer øker også muligheten for psykose i voksen alder (Belloch, 2021). Følgende legemidler brukes ofte til å behandle PTSD.
Antidepressiva
SSRI har potensial til å lindre mange PTSD-symptomer. De er også effektive for å behandle andre kliniske lidelser som kan oppstå sammen med PTSD (som depresjon). Dessuten produserer de «nyttige» forbedringer i symptomer som sinne og impulsivitet.
På den annen side har trisykliske kun en liten innvirkning på traumesymptomer. Når det er sagt, forhindrer de pasienter i å gjenoppleve symptomer så vel som unngåelsesatferd. MAO-hemmere er bedre (for de samme symptomene) enn trisykliske, men bivirkningene deres er større.
«SSRI kan gjøre følelser mindre intense og mer håndterbare.»
– Bessel van der Kolk –
Betablokkere
Betablokkere fremmer ny læring under terapiøkter. I tillegg virker de på fysisk angst, og reduserer pasienters hjerteslag. Disse stoffene er kjent som sumial og propanolol.
De virker ved å redusere adrenalin. Dette hormonet regnes som «aktiveringsdrivstoff». Siden legemiddelet blokkerer produksjonen, er aktiveringen mindre og pasientens angst reduseres.
Benzodiazepiner
Virkningsmekanismen til et benzodiazepin (som alprazolam ) ligner på alkohol. Begge blokkerer GABA-A-reseptoren. Imidlertid er de tryggere enn å konsumere alkohol.
Benzodiazepiner brukes i kritiske øyeblikk av stress. Men de har ingen reell innvirkning på symptomene på PTSD. Av denne grunn, og fordi de genererer avhengighet, brukes de bare av og til.
Stemningsstabilisatorer
Vi nevnte stemningsstabilisatorer tidligere. I sammenheng med PTSD reduserer de symptomer på impulsivitet og irritabilitet. Medikamenter, som litium eller valproinsyre, kan faktisk være nyttige for å redusere pasienters følelse av panikk (van der Kolk, 2020).
Som du kan se, har medisin potensial til å hjelpe traumelidende. Når det er sagt, for at eventuelle endringer skal opprettholdes på lang sikt,er psykoterapi avgjørende.
«86 prosent av studiene som inkluderer farmakologiske intervensjoner i tillegg til psykologiske behandlinger forbedrer ikke symptomene i stor grad hos personer med PTSD.»
– Eduardo Fonseca Pedrero –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Stahl, S. M. (2021). Stahl’s Essential Psychopharmacology: Neuroscientific Basis and Practical Applications. Cambridge University Press.
-
Van der Kolk, B. A., & Van der Kolk, B. A. (2020). El Cuerpo Lleva la Cuenta: Cerebro, Mente Y Cuerpo en la Superación Del Trauma. Alianza Editorial.
-
American Psychiatric Association. (2014). DSM-5. Guía de consulta de los criterios diagnósticos del DSM-5: DSM-5®. Spanish Edition of the Desk Reference to the Diagnostic Criteria From DSM-5® (1.a ed.). Editorial Médica Panamericana.
-
CIE-11. (s. f.). https://icd.who.int/es
-
Belloch, A. (2023). Manual de psicopatología, vol II.
-
Bernik, M., Laranjeiras, M., & Corregiari, F. (2003). Tratamento farmacológico do transtorno de estresse pós-traumático. Brazilian Journal of Psychiatry, 25, 46-50.
-
Pedrero, E. F. (2021). Manual de tratamientos psicológicos: adultos. Ediciones Pirámide.
-
Gómez, I. V., Gonzales, I. R., Oviedo, L. M., & Ramírez Giraldo, A. (2015). La terapia EMDR como tratamiento para el trastorno de estrés postrauma: una revisión literaria. Búsqueda, 2(1), 1-13.
