Evidensbaserte terapier
Psykologi, som en vitenskap som søker å forstå og adressere menneskelig atferd, må stole på pålitelige vitenskapelige data for å komme videre. Av denne grunn har flere og flere fagpersoner de siste årene understreket viktigheten av utøvelse av evidensbaserte terapier.
Denne typen psykoterapi støttes av kontrollerte studier som viser eller stiller spørsmål ved deres effekter på mental helse. Til tross for dette praktiserer ikke alle spesialister i mental helse dem. Faktisk antyder noen at de er reduksjonistiske.
På den annen side hevder andre kritikere at resultatene deres er basert på partiske data. I denne artikkelen vil vi utforske disse psykoterapiene og hvor pålitelige de er.
Evidensbaserte terapier
Begrepet, evidensbaserte terapier, dukket opp for å referere til behandlinger som ble vist å være effektive i kliniske studier. Dette betyr at det er mulig å replikere og teste effektene ved hjelp av den vitenskapelige metoden. Over tid begynte begrepet å bli brukt innen psykologi og psykoterapi.
Hans Eysenck, en anerkjent engelsk psykolog, publiserte en artikkel om evidensbasert psykoterapi i 1994. I dette arbeidet påpekte han at mange behandlinger ikke ble vist å være mer effektive enn naturlig remisjon av symptomene på en lidelse eller placebo. Derfor var det viktig å evaluere resultatene av de forskjellige tilgjengelige behandlingene gjennom mer strenge metoder.
Siden den gang har det vært viktig for psykisk helsepersonell å gjennomgå bevisene som støtter eller diskrediterer en intervensjon. På denne måten er de i stand til å velge de beste alternativene og bruke dem i klinisk praksis.
Evidensbaserte terapier i henhold til American Psychological Association (APA)
APA foreslår en klassifisering som inkluderer mer enn 80 forskjellige typer psykoterapi. Klassifiseringskriteriet er mengden og kvaliteten på bevisene som støtter disse intervensjonene. Derfor er det mulig å finne evidensbaserte terapier som er ‘sterke’, ‘svake’ eller med ‘utilstrekkelige bevis’.
Det bør bemerkes at alle behandlinger er klassifisert etter hvor effektive de er for spesielle tilstander. Dette er fordi det ikke er mulig å bruke den samme behandlingen universelt for eksisterende patologier.
Videre skal vi se på noen eksempler på evidensbasert psykoterapi.
1. Atferdsaktiveringsterapi for depresjon
Atferdsaktivering for depresjon er basert på forutsetningen om at denne lidelsen genererer oppgivelse av rutiner og isolasjon. Målet er å øke hyppigheten hvor pasienten utfører handlinger som gir belønning. Faktisk kan det sies at deres oppførsel er “aktivert”, og unngår sløvhet, isolasjon og tap av nytelse.
Simmonds-Buckley, Kellet og Waller (2019) publiserte en gjennomgang om effekten av atferdsaktivering i gruppeterapi i behandlingen av depresjon. Atferdsaktiveringsterapi ble funnet å ha moderat til høy effekt på depressive symptomer hos voksne. Ytterligere forskning indikerte at det også var effektivt for å håndtere depresjon hos unge mennesker. Det vil imidlertid være nødvendig med flere studier for at dette skal være avgjørende (Tindall et al., 2017).
2. Kognitiv atferdsterapi for depresjon
Blant de evidensbaserte terapiene er den kognitive atferdsmessige tilnærmingen en av de mest anbefalte. Terapiene innenfor denne rammen er blandet med prinsippene for behaviorisme for å løse problemer i tanke og atferd.
Santoft et al. (2019) publiserte en gjennomgang om effekten av denne terapien ved depresjon i primærhelsetjenesten. Det ble funnet å være en effektiv psykoterapimodell, anbefalt for pasienter med moderat og mild depresjon.
3. Dialektisk atferdsterapi for borderline personlighetsforstyrrelse (BPD)
Borderline personlighetsforstyrrelse er en tilstand som forårsaker vanskeligheter med å regulere og uttrykke følelser. Som et resultat oppstår ulike atferdsproblemer som selvskading eller risikoatferd, med sikte på å oppnå lindring. Dialektisk atferdsterapi er vanligvis den foretrukne behandlingen for disse tilfellene.
En studie ble utført for å evaluere effekten av et fem ukers program med dialektisk atferdsterapi hos pasienter med BPD. Resultatene viste at behandlingen reduserer symptomene. Jo mer pasienter forbedrer sin emosjonelle regulering, jo mer nytte har de (Probst et al., 2019).
4. Aksept- og forpliktelsesterapi for kroniske smerter
Kronisk smerte er en kompleks lidelse som i de fleste tilfeller ikke kan kureres fullstendig. Når det er sagt, med evidensbaserte terapier er det mulig å regulere pasientenes symptomer og forbedre livskvaliteten deres. Dermed er aksept- og forpliktelsesterapi en virkelig lovende behandling for smertelindring.
Med enkle ord foreslår aksept- og forpliktelsesterapi at ved å modifisere pasientenes forventninger til smertelindring, er det mulig å få dem til å forårsake mindre lidelse. I denne retning gjennomførte Feliu-Soler et al. (2018) en gjennomgang av tilgjengelig bevis på dette feltet. De konkluderte med at bevisene er lovende, selv om det er behov for strengere studier.
5. Biofeedback
Biofeedback-teknikker gir pasienten data om deres kroppsfunksjoner, for eksempel muskelbevegelse. Det er generelt antatt at det ikke er mulig å kontrollere denne typen reaksjoner, men å ha informasjon gjør det lettere å gjøre det.
En publikasjon detaljerte situasjonen for biofeedback i behandlingen av ulike patologier. Det ble funnet å være effektivt for å løse flere problemer som urininkontinens eller hodepine. Det ble også funnet å være vellykket i behandling av tilstander som involverer balanse og fekal inkontinens (Kondo et al., 2019).
Evidensbaserte terapier i dag
Som nevnt tidligere har evidensbaserte terapier en tendens til å bli ansett som gullstandarden innen psykoterapi. Faktisk hevder mange eksperter at den mest etiske praksisen er å bruke intervensjoner som tidligere har vist seg å være effektive. Dette gjøres med mål om å garantere at behandlingene er nyttige og bidrar til å forbedre pasientens livskvalitet.
Nyere studier tyder imidlertid på at evidensbasert psykoterapi ikke er så robust som det kan virke. Sakaluk et al. (2019) gjennomførte en meta-gjennomgang av verdien av denne gruppen terapier. De konkluderte med at i de fleste av disse terapiene var replikerbarheten og verdien av bevisene ganske lav. Derfor anbefalte de å forbedre analyseprosessene for kliniske studier.
Som konklusjon, selv om konseptet med evidensbaserte terapier bør være gullstandarden, er vi fortsatt langt fra å nå det. Det må faktisk utvikles strengere evalueringsmetoder for å sikre kvaliteten på dataene som presenteres.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Eysenck, H. J. (1994). The outcome problem in psychotherapy: What have we learned?. Behaviour Research and Therapy, 32(5), 477-495.
- Feliu-Soler, A., Montesinos, F., Gutiérrez-Martínez, O., Scott, W., McCracken, L. M., & Luciano, J. V. (2018). Current status of acceptance and commitment therapy for chronic pain: a narrative review. Journal of pain research, 11, 2145.
- Kondo, K., Noonan, K. M., Freeman, M., Ayers, C., Morasco, B. J., & Kansagara, D. (2019). Efficacy of biofeedback for medical conditions: an evidence map. Journal of general internal medicine, 34(12), 2883-2893.
- Probst, T., O’ROURKE, T. E. R. E. S. A., Decker, V., KIEßLING, E. V. A., Meyer, S., Bofinger, C., … & Pieh, C. (2019). Effectiveness of a 5-week inpatient dialectical behavior therapy for borderline personality disorder. Journal of Psychiatric Practice®, 25(3), 192-198.
- Sakaluk, J. K., Williams, A. J., Kilshaw, R. E., & Rhyner, K. T. (2019). Evaluating the evidential value of empirically supported psychological treatments (ESTs): A meta-scientific review. Journal of Abnormal Psychology, 128(6), 500.
- Santoft, F., Axelsson, E., Öst, L. G., Hedman-Lagerlöf, M., Fust, J., & Hedman-Lagerlöf, E. (2019). Cognitive behaviour therapy for depression in primary care: systematic review and meta-analysis. Psychological medicine, 49(8), 1266-1274.
- Simmonds-Buckley, M., Kellett, S., & Waller, G. (2019). Acceptability and efficacy of group behavioral activation for depression among adults: a meta-analysis. Behavior Therapy, 50(5), 864-885.
- Tindall, L., Mikocka‐Walus, A., McMillan, D., Wright, B., Hewitt, C., & Gascoyne, S. (2017). Is behavioural activation effective in the treatment of depression in young people? A systematic review and meta‐analysis. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice, 90(4), 770-796.