Eugen Bleuler; en pionér innen schizofreni
Eugen Bleuler ble født i Zürich i 1857. I løpet av sin lange karriere kom han med utallige bidrag til psykologifeltet. Derfor er det også interessant å lære mer om livet til denne anerkjente psykiateren og hans mest berømte verk.
Men før vi går i gang med Eugen Bleuler er det verdt å se nærmere på den påvirkningen som Freud hadde på Bleuler og hans forskning. For Bleuler ble så oppslukt av Freuds arbeid at det skulle komme til å legge grunnlaget for hans egen forskning. Vi skal senere få vite mer om Freuds innflytelse.
De første årene
Som det ble nevnt i artikkelen “Paul Eugen Bleuler og opprinnelsen til begrepet schizofreni” var det i Zürich psykiateren påbegynte sine medisinstudier. Etter å ha arbeidet som medisinsk psykiater tilbragte Bleuler senere tid i Paris, London og München der han fortsatte sin forskning innen psykologi.
I München jobbet han i et laboratorium fram til 1885, samme år som han ble medisinsk assistent i Burghölzi. Et år senere, bare 29 år gammel, ble han direktør ved Rheinau psykiatrisk sykehus. Etter denne fremragende starten på sin profesjonelle karriere, blir han, tolv år senere, foreleser ved Universitet i Zürich.
Freuds studier på hysteri
Eugen Bleuler var ekstremt opptatt av Freuds studier på hysteri. Av grunner han bare selv kjente var han svært interessert i hypnose og introspeksjon noe som også førte til at han leste alt Freud hadde skrevet om temaet.
Men, selv om Bleuler så ut til å være noe fiksert på Freud og hans studier så var han også veldig nøye med alt han leste. Eugen Bleuler følte seg for eksempel ukomfortabel med en del av Freuds konsepter, som det om libido.
“Her deler libido og egoets interesser samme skjebne og har nok en gang blitt uatskillelige fra hverandre. Den familiære egoismen til en syk person dekker dem begge.”
– Sigmund Freud –
Selv om han var en stor beundrer av Freud og brukte konseptene i psykoanalysen for å komme fram til viktige psykologiske sannheter, så var samtidig Bleuler uenig med Freud på mange områder.
Definisjonen av schizofreni
I følge artikkelen “Paul Eugen Bleuler og schizofreniens fødsel” (1908) brukte Bleuler først begrepet “schizofreni” i april 1908. Dette var mulig takket være noen konsepter han hadde tatt fra Sigmund Freud og psykoanalysen.
I tillegg fungerte Bleulers forskning som et slags speilbilde av konseptet “demens” som allerede var blitt innført av Kraeplin. Men Bleuler mente at dette begrepet refererte til et av symptomene ved schizofreni.
Etter en grundig undersøkning av temaet konkluderte han med at enkelte mennesker lider av en splittelse i selve tankeprosessen. Han brukte det greske språket og ordene skhízo (splittelse) og phrén (sinnet) og skapte begrepet schizofreni.
Schizofreniens undergrupper
Når han først hadde kommet fram til definisjonen av schizofreni fortsatte han å forske på lidelsen og ved å lene seg på Kraeplins arbeid på demens, konkluderte han med at schizofreni hadde flere undergrupper. Blant disse finner man blant annet : paranoia, desorganisert tale og tenkning og katatoni. Alle disse undergruppene var allerede etablert av Kraeplin, men Bleuler hadde noen egne teorier. Kraeplins demens var ikke alltid en del av en gradvis forverring, det skjedde ikke i nødvendigvis på et tidlig stadium og dets undergrupper var ikke eksklusive.
Derfor rettet Bleuler sin forskning etter målet om å kunne innføre et nytt konsept som passet bedre overens med hans oppdagelser. I dag kan vi takke ham og hans gjerning innen psykiatrien for at definisjonen av schizofreni er langt tydeligere enn den var før ham.
Eugenisk sterilisering
I dette henseendet er det verdt å se nærmere på konseptet eugenisk sterilisering. Dette var en prosess der man steriliserte personer med schizofreni. Det ble gjort for å unngå at barn skulle arve denne psykiske lidelsen.
I dag vet vi at schizofreni ikke er en arvelig sykdom. Bare fordi noen i familien har den, betyr ikke at resten av familien vil få den. Men under Bleulers levetid var det få studier på schizofreni og forskningen var bare i startfasen.
Eugene Bleuler banet veien i forskningen på en lidelse som ifølge WHO påvirker mer enn 21 millioner mennesker i dag. Han gjorde et utrolig arbeid og selv om vi fortsatt har mye igjen å lære, gjorde han noen verdifulle gjennombrudd.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- del Río Diéguez, M. (2006). Creación artística y enfermedad mental. Universidad Complutense de Madrid, Facultad de Bellas Artes.
- Garrabé, Jean. (2009). La psiquiatría de la persona. Salud mental, 32(5), 359-363. Recuperado en 21 de octubre de 2019, de http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0185-33252009000500001&lng=es&tlng=es.
