En persons essens er verdt mer enn ytre skjønnhet

Jeg liker mennesker som ikke dømmer ting på grunn av utseende. Jeg liker mennesker som er nysgjerrige, lidenskapelige, entusiastiske og tålmodige nok til å nyte hver side av en roman. Mennesker som tar seg tid til å oppdage dens essens og magi.

De vakreste skattene er funnet hvis du ser forbi ansiktene og klesstilen. Av og til er den mest utrolige personen gjemt bak en sjenert fasade.

Selvfølgelig, er det enkelt å si slike ting. Det er et perfekt uttrykk, du kan se det for deg på omslaget av en selvhjelpsbok. Men vi vet at mange mennesker kommer med forhåndslagde fordommer og stereotyper. 

Den klassiske troen er at vakker betyr god, attraktiv betyr edel og ungdommelighet er verdt å beholde til enhver pris. Disse ideene betyr at vi er faststående i et hyklersk samfunn.

Det er ikke enkelt å se en persons essens bare med synet. Og det betyr ikke at det bare tar tid. I realiteten, må du bryte ned alle fordommene samfunnet har satt i deg og fortalt deg at var riktige.

Over alt trenger du lysten til å se. Du trenger ønsket til å grave litt dypere ned, bevege deg forbi det fysiske utseende og “sannheten” som ikke har rom for unntak.

Fordi vi ofte finner oss selv i situasjoner hvor alle prøver hardt å bli noe de ikke er. De forfalsker dyder de ikke har og gjemmer deres sanne skjønnhet under flere lag av sminke. De lider også av sykdommer som bulimi.

Denne typen oppførsel er usunn og trist. I stedet, må du lete etter essens i deg selv og i andre. Du må finne den perfekte balansen mellom hvem du er og hva du føler. Og hva du viser den eksterne verden.

Hvorfor vil hjernen min hoppe til konklusjoner om andre mennesker?

Vi er for opptatte, hyper-stimulerte og distraherte til å legge merke til detaljer. Det er akkurat dette som er roten til problemet. Det er derfor 90% av oss dømmer et menneske basert på utseende alene: vi tar raske vurderinger så vi vet hvordan vi skal reagere. 

Hjernen er en født økonom. Vi vet at en datametaforen er utslitt, men enten du liker det eller ikke, virker dette “nesten” perfekte organet som en. Den bearbeider data, kommer fram til en konklusjon og genererer et svar. 

Så, når vi kommer i kontakt med noen andre, vil hjernen vår si at det er “utroverdig.” Enten de er utenlandske, fra en annen kultur, har en annen hudfarge, etc. For mange mennesker, betyr “forskjellig” fortsatt “farlig”. Så hjernen sender forsiktige signaler for at vi skal distansere oss selv.

Men, denne hjernen har en historikk den bruker til å komme frem til slike konklusjoner. Vår undervisning, tidligere opplevelser og personlighet er noen faktorer som formerer hjernens filter. 

Disse faktorene er primært ansvarlig for hvordan vi reagerer til forskjeller. De påvirker om vi enten lytter til fordommene eller setter våre stereotyper til side. Vi kan vise åpenhet og interesse til personen foran oss.

Hvordan ser vi en persons sanne essens da? Vi kan komme frem til det ved å utvide vår persepsjon, ved å utvide av våre filter. Prøv å ta makten vekk fra stereotypene som samfunnet har innprentet i deg. Bare lukkede og ubøyelige mennesker med et tunnelsyn bruker disse tilfeldige merkelappene uten å tenke.

Å respektere din egen essens

Helt til nå, har vi pratet om viktigheten av å se forbi det våre sanser forteller os. På den måten kan vi gå dypere inn i ting som er under det fysiske utseende.

Men, veldig få av oss har muligheten til å ta den turen hvis vi ikke undersøker vår egen essens først. På den måten kan vi vise verdenen hvem vi egentlig er. Vi kan presentere oss selv, uten forvrengninger og falskheter.

Det er ikke enkelt å gjøre. Din falske selv er egentlig en forsvarsmekanisme. Du bruker det til å gjemme din usikkerhet, frykt og kanskje til og med trauma. Og vi kan ikke glemme påvirkningen av kjønnsroller som tvinger oss til å følge en bestemt vei.

Kvinner skal liksom være vakre og forevige unge. Menn på den andre siden burde være sterke og selvsikre. Det er vanskelig å være deg selv i en verden som forteller deg fra begynnelsen hvordan du “burde være.”

Det var Carl Gustav Jung som sa at det er ingenting vanskeligere å oppnå enn individualisering. Det er plassen hvor vi har muligheten til å koble med og leve i følge vår egen essens.

I følge den sveitsiske psykiateren, vil denne ferden mot unikhet ha ulike kamper. Vi må slåss mot fordommer og stereotyper som vårt komplekse (og egoistiske) samfunn har bygd opp gjennom tidene.

Bare da vil vi ha muligheten til å nyte vår indre essens og leve i harmoni med den. På samme tid vil vi kunne respektere essensen til andre. Ferden, og resultatet, er mer enn verdt det.