Er narsissister født sånn eller blitt sånn?
Er narsissister født sånn eller blitt sånn? Dette er et spørsmål som mange stiller seg, gitt den innvirkningen som narsissister har på samfunnet. Teknisk sett estimerer psykologer at kun rundt 1 prosent av befolkningen er påvirket av narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
En eim av overlegenhet, manipulasjon, lavt nivå av empati, arrogant atferd, et behov for beundring … Du har mest sannsynlig opplevd disse trekkene som karakteriserer en narsissistisk profil selv.
Kanskje du har en narsissistisk sjef, venn eller partner. Å takle en narsissist i livet ditt kan være skadelig. Å overleve dem, og deretter prøve å komme deg videre etter å ha klart å distansere deg fra dem, involverer ofte å lege mye smerte.
Dr. Theodore Millon, en pionér innenfor studien av personligheter, spådde at narsissistisk atferd ville øke i samfunnet over tid. Han indikerte også at noen former for narsissisme er mer skadelig enn andre. Prososiale narsissister er de som pleier å best kunne tilpasse seg den utenforstående verden. På den andre siden er antisosiale narsissister mest arrogante og aggressive. De utgjør en sosial risiko for andre.
Så hvorfor spådde Dr. Millon i sin bok Personality Disorders in Modern Life (Personlighetsforstyrrelser i moderne liv) at antallet narsissister ville øke i fremtiden? Var hans forklaring basert på genetikk, eller trodde han at menneskets omgivelser spilte en viktig rolle i å forme atferd?
Er narsissister født sånn eller blitt sånn?
Vitenskapen ser ut til å ha et klart svar på dette spørsmålet: Narsissister blir formet sånn. For flere tiår siden begynte forskere å mistenke at barns oppvekst og deres sosiale kontekst spilte en viktig rolle i narsissistisk personlighet. Men over tid har det virket som om vi har fått et bedre grep om dynamikken, situasjoner og omstendigheter som bestemmer dette.
For det første kom psykologer i løpet av 1900-tallet frem til ideen om at barn som ikke hadde en trygg og nær tilknytning til foreldrene sine pleide å utvikle narsissistiske trekk. Psykoanalysen fikk oss til å tro at mennesker som ikke fikk kjærlighet og omsorg i løpet av barndommen søkte etter ekstern validering, oppmerksomhet, kjærlighet og beundring.
Men Dr. Eddie Brummelman og hans team ved Universitetet i Utrecht utførte en studie som viste et veldig annerledes resultat. En mangel på kjærlighet fra foreldrene førte ikke til narsissistisk atferd. I stedet viste det motsatte seg. Foreldre som overbeskytter barna sine, skjemmer dem bort, eller ikke setter passende grenser, sender barna sine på veien til narsissisme. Som et resultat tror disse barna at de er bedre enn andre mennesker.
Denne formen for oppvekst setter barn på en pidestall og gjør at de tror de har eksklusive rettigheter og at de er privilegerte. Studien viste også at man kan måle og observere narsissistisk atferd hos barn mellom syv og tolv år. Det er da barns selvfølelse oppstår og de begynner å anse seg som spesielle og at de fortjener mer enn alle andre.
Farene ved foreldrenes overvurdering
De fleste mener at narsissister blir formet av omgivelsene sine. Dermed er det noe kontroversielt å legge alt ansvaret på foreldrene.
- Er det noe galt i å få barn til å føle seg elsket eller spesielle? Svaret er nei. Faktisk er det å oppdra barna dine med kjærlighet, positiv forsterkning og omsorg grunnleggende for deres velvære.
- Problemet ligger i overvurdering, som er når foreldre lar barna tro at de er bedre enn alle andre og at de fortjener mer enn andre mennesker.
- En annen faktor å ta i betraktning, er at foreldrene noen ganger selv har narsissistiske atferdsmønstre. I dette tilfellet imiterer barna foreldre sine, og internaliserer det de ser og gjør det til sitt eget, til det bedre eller verre.
Er narsissister født sånn eller blitt sånn?
Psykolog Jean M. Twenge og W. Keith Campbell skrev en veldig interessant bok kalt The Narcissism Epidemic: Living in the Age of Entitlement (Epidemien narsissisme: Å leve i berettigelsens tidsalder). I denne poengterer de at narsissisme eksisterer på et spektrum. Noen mennesker har få narsissistiske trekk, andre faller inn i den ene prosenten som lider av narsissistisk personlighetsforstyrreøse.
Det er viktig å forstå at barn ikke bare blir påvirket av familieomgivelsene sine. Samfunnet påvirker og former dem også. Ikke bare det, men i senere år har vi alle bevitnet økningen av selvdyrkelse og det konstante behovet for “likerklikk” for å fremme menneskers selvfølelse. Sosiale medier er en grobunn for å skape ny-narsissister i et alarmerende tempo.
Det er også viktig å huske at narsissister ikke er lykkelige mennesker. Ikke bare får de andre til å lide, men de er generelt sett utilfredse selv. De kjemper konstant med sine egne frustrasjoner.
For å konkludere, er svaret på spørsmålet vi stilte i starten av artikkelen at narsissister blir sånn, og ikke er født sånn. Dermed er det alles ansvar å oppdra nye generasjoner med empati, respekt og altruisme.
