Er du avhengig av kaos?
Å være avhengig av kaos er vanligere enn hva du kan tenke deg. De er alltid minst femten minutter forsinket, hvilket forklarer hvorfor de alltid kommer sent, løpende og andpustne. De unnskylder seg og skylder på trafikken.
De er alltid desperate ved slutten av måneden, når regningene kommer og de for ørtende gang innser at de har kjøpt mer enn de hadde råd til og nå har et alvorlig problem. Alt er forsvunnet, de finner aldri noen ting og de har en tendens til å alltid misoppfatte informasjon.
De er også bøller. De er den typen av mennesker som krangler om allting. De anklager kjøpmannen når prisen på kjeks stiger. De klager på taxisjåføren for at han kjører for sakte, selv om trafikken står og han ikke har sjansen til å bevege seg framover. De krangler alltid om noe eller med noen.
“Kaos betyr større frihet. Faktisk er det den totale friheten, men uten noen mening. Jeg, på den andre siden, vil være fri til å handle, og at mine handlinger skal bety noe.”
-Audrey Niffenegger-
De som er avhengige av kaos er også noen ordentlige rotehoder. Garderobene deres minner om slagmarker. Ved siden av en genser finner du kanskje en appelsin, og under en bunke klær ligger kanskje nøklene til inngangsdøren som de mistet for to måneder siden. Om noen stiller spørsmål ved rotet deres benekter de det. De sier at de ikke har tid, at orden er for de som ikke har “nok å gjøre”.
Avhengigheten til kaos og dens fysiske opprinnelse
Alt misbruk er til en viss grad relatert til avhengigheten av et stoff. I tilfellet med kaosavhengighet er stoffet å finne inne i selve kroppen og kalles “adrenalin”. I aller strengeste mening kan man si at å være avhengig av kaos faktisk er å være avhengig av adrenalin. Det er derfor de oppsøker og skaper situasjoner som genererer dette stoffet.
Kaos defineres som uorden, fravær av sammenheng, rot og oppløsning. Når et menneske konfronteres med slike situasjoner, utvikler de forsvarsmekanismer eller går til angrep. Samtidig ledsages disse reaksjonene av en rekke kjemiske forandringer. Den viktigste av dem er produksjonen av adrenalin og kortisol, stresshormonene.
Mange mennesker ønsker å bli fri fra alt stress, mens de som er avhengig av kaos, på den andre siden, føler en skjebnesvanger tiltrekning til alt som setter dem ut av balanse. Det finnes en nytelse i opplevelsen av spenning og av å være i konstant forsvarsmodus.
Problemene oppstår når den truende situasjonen løses, eller som det også kan skje, at kroppen opplever en nedgang eller et avbrudd i produksjonen av dette stoffet. Det som følger er en depressiv tilstand, som den avhengige bare kommer ut av om de oppsøker nye problemer, genererer nye konflikter eller gjør nye feil.
Å være avhengig av kaos: Overvinn det
Som regel, fyller enhver avhengighet funksjonen av å dekke over en langt mer dyptliggende konflikt, som ikke har blitt tilfredsstillende redet ut. Denne tvangsmessige tendensen til å skape nye problemer er ikke noe annet enn en strategi for å få oppmerksomhet, i den mening at disse problemene reproduserer seg som virus og alltid krever hastige løsninger.
Angst er en upresis form for frykt, nettopp fordi den ikke klarer å identifisere et objekt å henvende seg til. Sagt på en annen måte: du føler deg redd, men du klarer ikke å identifisere faren, hvor den er, eller om den i det hele tatt eksisterer. Det oppleves bare som en invaderende form for frykt.
Ved å generere kaotiske situasjoner oppfyller man ubevisst to mål: man finner et mål man kan rette angsten mot og lar denne angsten fremtre med all kraft, lever ut den, og så tilsynelatende, dirigerer man den mot et spesifikt sett av forsvarsmekanismer. Men siden det underliggende problemet gjenstår, blir det nødvendig å starte denne syklusen på nytt igjen og igjen. Det ender opp med å bli et livsmønster.
Det er ikke lett å komme seg ut av noen form for misbruk eller avhengighet, denne inkludert. D et viktigste er å innse hva som er den underliggende konflikten, den som gjør at du alltid havner i trøbbel. Men for å komme dit må du gå dypt i deg selv, noe som kan underlettes ved bruk av metoder som meditasjon og terapi.
Det som anbefales, rent prinsipielt, er å øve seg på å være alene, på å være stille og i ro, slik at kroppen slutter å kjempe mot fraværet av spenning, slik at rastløsheten kan forsvinne. I tillegg gjør vi det lettere for underbevisstheten å åpne seg opp, slik at de gamle, ubearbeidede sorgene kan tre frem.