Ensō-sirkelen: Et zen-symbol for opplysning
I zen-buddhismen symboliserer ensō-sirkelen enkelhet og harmoni. Kun de som holder et åpent sinn og liker indre balanse, er i stand til å tegne denne perfekte sirkelen, som aldri skal lukkes.
Buddhistlærere sier ofte at det er umulig å forklare ensō. Selv om ensō ikke er en enkel sirkel eller en kunstform, er det mange som velger å få dette minimalistiske zen-uttrykket tatovert på kroppene sine.
De som tegner ensō-sirkelen ønsker å uttrykke en fullstendig og oppfylt personlig tilstand, der alt og ingenting eksisterer samtidig i nåtiden. Det åpne mellomrommet til ensō representerer å være åpen for det uendelige.
“Den beste måten å ta vare på fremtiden på er å ta vare på nåtiden.”
-Den Nhat Hanh-
Ensō-sirkelen og indre balanse
Sirkler har alltid hatt en magisk, symbolsk og åndelig transcendens. Carl Jung ble selv fascinert av denne formen, spesielt konseptet av mandala.
På fritiden, eller når han måtte distansere seg fra problemene sine, pleide han å tegne sirkler. I følge ham symboliserte de dannelsen og transformasjonen av ens sinn. Ifølge den berømte sveitsiske psykiateren finner vi fred gjennom denne formen, i tillegg til drivkraften til å gå lenger.
For zen-buddhister fremkaller derimot ensō-sirkelen det perfekte øyeblikket der sinnet er fritt til å forlate kroppen. Derfor er det kun en mentalt og åndelig oppfylt person som kan tegne en virkelig ensō.
Du kan si at denne tegningen symboliserer refleksjonen av individets belysning, en kunstners evne til å fremkalle den indre perfeksjonen sin gjennom en sirkel.
Dette symbolet har opprinnelse i Kina i det 28. århundre f.Kr. I den berømte Shin jin mei, et orientalsk dikt som representerer essensen av zen-buddhismen, beskrives ensō som et stort rom der det ikke er noe som mangler eller blir igjen. Det forklarer også at den første ensō-sirkelen ble til når en munk ba læreren sin om å forklare hva opplysning var i ord. Læreren fortalte ham at han ikke kunne beskrive det med ord fordi det så og si var umulig. Dermed tok han opp en pensel og rispapir og tegnet en sirkel.
“Å studere opplysningens vei er å studere selvet. Å studere jeget er å glemme selvet. Å glemme selvet er å bli aktualisert av utallige ting.”
-Dogen Zenji-
Ensō og universet
Sirkler representerer forskjellige ting for forskjellige kulturer. Dette symbolet fremkaller en perfekt representasjon av verden, bevegelse og det episentret der alt er konsentrert. Det symboliserer ouroboros, en slange som biter sin egen hale og skaper formen av en sirkel.
Det representerer fullmåne og dens kontakt med naturen, som er i stand til å tiltrekke tidevannet. Det er den tomme koppen te der du kan lese fremtiden. Det er til og med Dharma Chakra, som inneholder buddhistisk visdom. Ensō-sirkelen er i hovedsak universet selv i bevegelse.
Slik tegner man ensō-sirkelen
For å tegne ensō, må du ta utgangspunkt i en idé: Fukinsei, negasjonen av perfeksjon. Det er ganske enkelt et spørsmål om å fange opp øyeblikket gjennom oppmerksomhet. Du må frigjøre tankene dine og skyve alle bekymringer til side for å oppleve ditt sanne jeg. Så tegner du ensō-sirkelen i et enkelt penselstrøk.
Det er ikke noe som heter den “perfekte sirkelen”. Husk at perfeksjon ikke er det du leter etter og det er grunnen til at du ikke bør tenke på evnene dine, innsatsen din eller resultatet. Du må følge strømmen og slippe deg løs.
Zen-kunsten er et eksternt uttrykk for den indre tilstanden. Derfor, for å tegne eller male en autentisk ensō-sirkel, må du fortsette å jobbe med den til du finner ro og balanse. Kun når du virkelig er forberedt, vil du kunne gi form til ensō: Den ufullkomne sirkelen som perfekt representerer det nåværende øyeblikket.
“Alt vi er er resultatet av det vi har tenkt. Sinnet er alt. Det vi tror vi blir.”
-Buddha-
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Yoshiko A. Ensō: Zen Circles of Enlightenment. Colorado: Shambhala Publications; 2007.