En løgners hjerne: kan vi se hvor mye du lyver?

desember 11, 2018
Hva tror du skjer med en løgners hjerne? Tror du at den endres? Les videre for å finne svaret på nettopp dette!

Når noen lyver igjen og igjen, slutter de å reagere emosjonelt på sine egne løgner. Denne fullstendige mangelen på emosjoner gjør det også lettere for disse personene å fortsette å lyve i fremtiden. I de fleste tilfeller der dette skjer blir lyvingen til en gjentatt vane. Dermed har nevrologer konkludert med at en løgners hjerne fungerer annerledes. Det er som om deres sinn er grundig trent for dette formålet.

En grunnleggende karakteristikk av den menneskelige hjernen er plastisitet. Derfor er det ikke så merkelig å se det å lyve som en ferdighet på lik linje med alle andre. Og dersom det er tilfellet, betyr det at alt du trenger å gjøre er å øve hver dag, for å holde ferdighetene dine på høyeste nivå. For eksempel er det personer som er lidenskapelig opptatt av matematikk, design, skriving, osv. og deres hjerner formes av denne lidenskapen.

«Hvis du forteller sannheten, blir den en del av fortiden din. Hvis du lyver, blir det en del av fremtiden din.»

-John Spence-

Psykologi og sosiologi har alltid vært interessert i temaer som løgn og bedrag. Men over de siste årtiene, takket være store fremskritt innen diagnostikk, er nevrovitenskap det feltet som har gitt oss den mest verdifulle – men likevel bekymrende – informasjonen. Hvorfor er det så bekymringsfullt? Dersom jeg fortale deg akkurat nå, at en uærlig personlighet dannes gjennom konsistent trening og vanedannelse, vil det kanskje overraske mange av dere.

Det starter smått, du begynner å fortelle små løgner og så blir de til en vane. Deretter blir hjernen din desensibilisert til løgnene du forteller. Litt etter litt, vil større løgner ikke lenger komme med emosjonell smerte og skyldfølelse. På dette punktet har det så å si blitt en livsstil.

Hvordan utvikles en løgners hjerne?

En løgners hjerne

Du har sikkert lagt merke til at kjendiser og andre kjente figurer også lyver. Det er for eksempel politikere der ute som klamrer seg til løgnene sine som om de var livbåter. De forsvarer sin ærlighet og normaliserer handlinger som til og med kan være kriminelle. Er alt dette bare en del av jobben deres som offentlige tjenestemenn, eller er det også en biologisk komponent som spiller inn her?

Tali Sharot, professor i kognitiv nevrovitenskap ved University College London, har noe å si om denne saken. Hun sier at det er en biologisk komponent, men at det også er en treningsprosess involvert. 

Amygdala

En spesifikk del av hjernen har et veldig klart, direkte forhold til uærlig atferd. Den delen er amygdala. En løgners hjerne går faktisk gjennom en svært sofistikert prosess med selvopplæring, og det er denne opplæringen som hjelper en vane-løgner med å ignorere eller helt kaste bort all følelse av skyld.

Det er en veldig interessant artikkel om dette i magasinet Nature Neuroscience, fra 2017. De går grundig igjennom dette temaet. Artikkelen vi linker til er på engelsk så vi vil også komme med et eksempel i tillegg.

Se for deg en ung person som har kommet i en posisjon av makt i firmaet han jobber for. Han ønsker å formidle ledelse og tillit til sine ansatte, så han begynner å fortelle små løgner. Disse «dissonansene», disse små bedragene, aktiverer amygdala. Denne lille strukturen i det limbiske systemet er involvert i hukommelse og emosjonelle reaksjoner. Det er også den delen av hjernen som bestemmer hvor villig en person er til å lyve.

Amygdala spiller en stor rolle for endringene i en løgners hjerne

Dette vil ende med at den unge lederen vil ty til løgner hele tiden. Nå er jobben deres helt og holdent basert på å permanent og målrettet bedra folk. Når denne typen oppførsel blir en vane, slutter amygdala å reagere. Den bygger opp en toleranse og vil ikke lenger sende ut noen form for emosjonell reaksjon. Følelser som skyld og skam forsvinner, og man sitter igjen uten anger og uten bekymringer.

For å si det på en annen måte, har en løgners hjerne tilpasset seg til uærlighet.

Løgner får hjernen til å jobbe annerledes

Personer som lyver trenger to grunnleggende ting: hukommelse og emosjonell distanse. Dette er nettopp hva Dan Ariely, professor i psykologi ved Duke University, sier i sin bok «The Honest Thruth About Dishonesty: How We Lie to Everyone – Especially Ourselves», en av de mest grundige innblikkene inn i en løgners hjerne. Han snakker også om mange andre relaterte nevrologiske prosesser som er like fascinerende.

Dr. Ariely utførte selv et eksperiment basert på dette emnet. Resultatene viste at hjernen til patologiske løgnere hadde 14% mindre grå substans. Men de hadde også mellom 22 og 26% mer hvit substans i deres prefrontale cortex.

Hva betyr dette? Det betyr at generelt, vil en løgners hjerne danne mange flere forbindelser mellom minner, hukommelse og deres ideer. Et større nett av forbindelser betyr at de kan få tilgang til disse forbindelsene raskere og dermed gjøre løgnene sine mer konsekvente.

En løgners hjerne vil ikke sende ut en noen form for emosjonell reaksjon

En løgners hjerne og kognitive prosesser

Det er konsensus om hvordan uærlighet starter fra innsiden. Det starter med kognitive prosesser som blir sterkere jo mer du trener dem, eller med andre ord, hvor ofte du bruker dem. Samtidig vil hjernen din også begynne å involvere færre emosjoner i handlingene dine.

Dr. Ariely finner dette skremmende. Det faktum at vår amygdala kan slutte å reagere på spesifikke eller bestemte ting, betyr at vi også kan stå i fare for å miste noe av det som gjør oss menneskelige. Når du ikke kan se konsekvensene dine handlinger har på andre mennesker, mister du den naturlige godheten som burde eksistere i hvert enkelt menneske.

En løgners hjerne tar form gjennom visse, ganske mørke, motivasjoner. Inne i en person som har valgt å gjøre løgner til en livsstil finner vi noen spesifikke mål: et ønske om makt, høy status, dominans og egeninteresse. Dette er ideologien til mennesker som på et eller annet tidspunkt bestemmer seg for å plassere seg selv over alle andre. Det finnes ikke noe mer urovekkende enn det.