En era av 'Jeg elsker deg' uten forpliktelse

En dag har du den personen ved din side, og du innser at dere har tilbrakt flere timer sammen enn du hadde planlagt. At det har vært nok ettermiddager med å se filmer innpakket i tepper. Nok “Jeg har ikke opplevd dette med noen”. Nok “Jeg forguder deg, men la oss ikke komplisere dette”.

Du skjønner at de blir mer enn bare den personen som underholder deg, og det overvelder deg. Du føler deg sårbar over det. Du merker at du skaper en forpliktelse, og at den kan brukes til å knekke deg, trampe på deg og knuse hjertet ditt. Et hjerte som allerede er dekket av arr fra tidligere kamper … og dette gjør at du løper vekk og forsvinner før det er for sent.

Jeg vil ikke ha forpliktelse, men …

“Jeg kan ikke si at jeg elsker deg, kjære, selv om jeg føler det, fordi det ville gjøre meg din og jeg tilhører ingen.” Mange av tankene til menneskene rundt oss dreier seg omkring denne premissen. De vil ha noen som kan fullføre dem, men ikke nok til å sette seg selv i fare. Folk har en tendens til å tro at et forhold gjør at du slutter å være deg selv, at det tar bort noen av dine friheter. At det fortsatt er mange ting igjen å gjøre, og ikke alle av dem må gjøres med noen andre, eller med den samme andre personen.

Dette gjelder i en viss grad. Det er mennesker som ikke bare kan leve med en annen person, men samtidig er det noen som rett og slett bare er redd. De frykter at tidligere erfaringer gjentar seg. De er redd for å forplikte seg til noen. Redd for å elske for mye, å bli dømt av folkene rundt dem som ikke vet hvordan de skal elske uten å få i seg et par drinker først.

Spør deg selv hva slags person du er

Det er godt å nyte det du vil uten å bli knyttet til noen eller noe, uten å ha problemet med å må gi alt til en enkelt person. Hvis du er sikker på at det er det du vil, er det perfekt. Du vil gå din vei på den måten. Og hvis det gjør deg glad, er det det beste valget du kan gjøre.

Men hvis du er redd, ikke lur deg selv og ikke lur noen andre. Stopp, lær deg hvordan det er å være alene, og observer deretter omgivelsene dine.

Ikke vær redd for forpliktelse. Det er bare en avgjørelse å holde seg til det alternativet som tilfredsstiller deg mest. Det er alt. Ikke alle du møter, vil være den store kjærligheten i livet ditt. Vær klar over det …

Han kommer ikke til deg på hesteryggen, og hun venter heller ikke på deg i et tårn. Du vil bare møte dem tilfeldig en dag på jobb. Og en måned senere vil du gå ut med dem. Du vil like dem og snart begynner du å føle at de komplimenterer deg. Og jeg må fortelle deg, det er bare begynnelsen.

Da vil dere planlegge en tur, en reise sammen. Og du vil se at de ikke bare komplimenterer deg. De er noen du vil dele erfaringer med. Og senere vil dere begynne å være partnere i den ultimate reisen, kalt livet.

Du ser på dem og visse setninger går gjennom hodet ditt som for eksempel, “Du er den rette”, “Jeg liker deg”, “Jeg forelsker meg i deg”, “Hvordan skjedde dette?”. Men du tror at det er for tidlig å føle det du føler, og du velger derfor å holde disse følelsene for deg selv. Med litt positiv egoisme velger du å nyte det selv. Det er bra at konseptet med engasjement er i tankene dine, men på en rasjonell måte.

Du innser kanskje at de ikke er hvem du vil ha som partner. At sammen er dere ikke det du forventer. Men de har vært en god partner underveis, og du vil alltid huske disse leksjonene, uten bitterhet eller ondskap.

Og hvis det “fortsetter”, ikke bekymre deg. Kjærligheten vil gjøre jobben sin, og du kommer fram dit du er forberedt på å ankomme. Og det kan være mye senere enn du opprinnelig hadde planlagt.

Velg en vei, men velg den fryktløst og fri for skyggen av fortiden din

Konklusjonen er at kjærlighet ikke er definert av dagens mote. Det er ikke definert av trender, eller vennene dine, eller andre eksterne meninger. Du er den som definerer det med dine interesser. Og du trenger bare å lære å la deg bli revet med bortenfor hva dette samfunnet av sosiale nettverk og “hashtags” tillater oss.

Vær fornøyd med hva du vil være fornøyd med. Men ikke la frykten stoppe deg fra å føle. Frykten for å gjenta emosjonelle katastrofer. Frykten for å ikke være deg selv lenger eller frykten for hva folk vil si om du starter et forhold. Ikke la det stoppe deg fra å skape et bånd med noen eller etablere en forpliktelse. Følelser er like instinktive som seksualitet eller beskyttelse. Du må bare se på den medfødte kjærligheten som en mor har for sin sønn for å virkelig se den. Derfor FØL, LEV og LA DEG SELV BLI REVET MED …

På den måten vil du på slutten av dagen vite at hvis du sover alene, eller med noen andre eller med en forskjellig person hver natt, er det rett og slett fordi det er slik du vil at det skal være …