Effekten av giftig stress for utviklingen i barns hjerne

Giftig stress kan svekke strukturen i en utviklende hjerne og ha langsiktige konsekvenser for læring og atferd, samt fysisk og psykisk helse.

Hos barn kan kroppens og hjernens overdrevne eller langvarige respons på stress påvirke utviklingen. Faktisk kan giftig stress ha skadelige effekter på læring, oppførsel og helse gjennom hele livet.

Å lære og håndtere motgang er en viktig del av en sunn utvikling i barndommen. Når kroppen er truet reagerer den ved å øke hjertefrekvensen, blodtrykket og stresshormonene som kortisol.

Når en trussel aktiverer et barns stressresponssystemer i et miljø som er preget av støttende forhold fra voksne, støtter dette miljøet de psykologiske effektene. Derfor utvikler de sunne stressresponssystemer. Men hvis reaksjonen på stress er ekstrem og langvarig og barnet opplever en forstyrrelse i disse bufferrelasjonene, kan deres systemer og hjernestruktur påvirkes.

I mangel av responsrelasjoner med voksne omsorgspersoner skrur et barns stressresponssystem seg på, og forblir på høy varsel. De samlede effektene øker sannsynligheten for utviklingsforsinkelser, læringsproblemer og atferdsproblemer hos barn. Videre er de mer utsatt for diabetes, hjertesykdom, depresjon, rusmisbruk, alkoholisme og andre helseproblemer i voksen alder.

Omfattende biologisk forskning har vist at kronisk og alvorlig stress kan bli giftig for å utvikle hjernen og biologiske systemer. Vesentlig motgang som fattigdom, misbruk, forsømmelse eller voldelig miljø kan alle utløse dette. Videre kan et barn også bli påvirket dersom deres omsorgsperson lider av rusmisbruk eller psykisk lidelse.

Stress i barndommen

Opplevelser i barndommen spiller en viktig rolle i hvordan hjernen utvikler seg og fungerer. Interaksjoner mellom barnet og deres miljø påvirker langsiktig læring, oppførsel og helse. For å utvikle en sunn hjernestruktur er det grunnleggende for barnet å ha støttende omsorgspersoner. På samme måte må de utvikle positive relasjoner. Disse menneskene vil hjelpe dem til å lære å håndtere stressende opplevelser.

Generelt er stressresponset en fysiologisk respons på en bivirkning eller krevende omstendighet. Det fører til biokjemiske forandringer i nervesystemet, det endokrine systemet og immunsystemet. Men stress er ikke alltid en negativ ting. Det kan enten være positivt, tolerabelt eller giftig.

Positive responser på stress er avgjørende for et barns vekst og utvikling. Et barn mottar støtte gjennom sine sosiale og emosjonelle støtdempere, for eksempel ro og foreldrevern. Barnet får motivasjon og motstand etter hver positive stressrespons.

Responsene på tålelig stress er mer alvorlige, hyppige og vedvarende. På samme måte reagerer kroppen i større grad, og disse biokjemiske responsene har potensial til å påvirke hjernestrukturen negativt.

Ved tolerable stressresponser, når motgangen er eliminert, gjenopprettes hjernen og organene helt hvis barnet er beskyttet av mottakelige forhold. Dermed må deres omsorgspersoner støtte dem både sosialt og emosjonelt.

Giftig stress hos barn

Giftig stress hos barn er en unormal respons på stress. Det resulterer i en vedvarende økning i kortisolnivåer. På samme måte er det en vedvarende inflammatorisk tilstand der kroppen ikke klarer å fikse disse endringene. Dette skjer uansett om stresset har gått bort eller ikke.

Giftig stress resulterer i kontinuerlig aktivering av stressrespons. Kroppen går ikke tilbake til normalen. Manglende støtte, beroligelse eller emosjonell støtte fra omsorgspersoner kan forhindre en normalt stressrespons.

Giftig stress hos barn er et svært alvorlig problem. Barn som opplever toksisk stress er utsatt for uønskede langsiktige helseeffekter. Imidlertid kan mange av effektene ikke manifestere seg før de kommer i voksen alder. Disse negative helseeffektene inkluderer manglende evne til å håndtere stress. På samme måte kan de være i fare for psykisk lidelse, usunn livsstil eller fysiske sykdommer.

Jo mer ugunstige et barns erfaringer er, jo mer sannsynlig er det at utviklingsforsinkelser og påfølgende helseproblemer vil manifestere seg. For eksempel hjertesykdom, diabetes, rusmisbruk og depresjon, blant andre.

Hjerneutvikling og giftig stress

Barn opplever ekstern atferd som aggresjon, og intern oppførsel som angst og depresjon. Problemet er at denne adferden ikke er unik for barn hvis utviklingen har blitt påvirket av stress og traumer. Ofte ser menneskene rundt barnet kun et aggressivt barn som er vanskelig. De ser ikke et barn som bare prøver å gjøre noen oppmerksom på smerten de er i.

Traumer som forårsaker giftig stress og deres effekter kan også ha den subtile effekten av normalisering. Barn som ikke har et bredere syn på verden kan komme til å tro at vold i hjemmet er normalt eller at vold i samfunnet er like naturlig som regn.

Når det gjelder utvikling, er et barn som opplever motgang en risiko for permanente endringer i hjernestrukturen, epigenetiske modifikasjoner og modifisert genetisk funksjon. De langsiktige helseeffektene av utviklingen er kritiske og inkluderer økt risiko for stressrelaterte sykdommer.

Reaksjonen på giftig stress påvirker det neuroendokrine immunforsvaret. Derfor fører det også til en langvarig og unormal kortisolrespons. Den resulterende immundysreguleringen som inkluderer en vedvarende inflammatorisk tilstand, øker risikoen og frekvensen av infeksjoner hos barn.

I tillegg tror forskere at responsen på giftig stress kan føre til andre psykiske lidelser som depressive lidelser, mangel på selvkontroll, posttraumatisk stresslidelse og psykose.

Vi vet også at voksne som opplevde vanskeligheter i tidlig barndom også lider av flere fysiske sykdommer og dårlige helseutfall. Disse dårlige helseutfallene er varierte og inkluderer blant annet alkoholisme, kronisk obstruktiv lungesykdom, depresjon, kreft, fedme, selvmordstanker eller koronararterie-relaterte sykdommer blant mange andre.

Hva kan vi gjøre?

Eksperter anbefaler å gjøre eksperthjelpen mer tilgjengelig. Dette er spesielt nyttig for omsorgspersoner som ikke har nok kunnskap og ferdigheter til å hjelpe unge og barn med giftig stress. På samme måte foreslår eksperter også å støtte eksisterende intervensjonsprogrammer.